Den oppsiktsvekkende lederen i Jyllands-Posten (betalingsmur, 10. januar), bør få klokkene til å ringe i den svenske Riksdagen. Vi har aldri registrert en mer knusende dom fra et mediehus over den svenske tilstanden grunnet innvandringen. Jyllands-Posten er langt fra «ytre høyre», hvis noen skulle tro det. Avisen har de siste årene plassert seg «trygt» i den politiske midten i Danmark.
«Sverige ble forvandlet fra et av verdens sikreste samfunn til en åpenlys tragedie», heter det i tittelen. Avisen slår fast at Danmark nå er blitt et forbilde for Sverige med sine tydelige innstramninger overfor gjengkriminelle de siste årene. «Men Sverige ligger ti år bak» Danmark, heter det videre.
Vel, selv ville jeg sagt 20 år.
– En nasjonal tragedie uten sidestykke
Svenske politikere har gjennom årene kappes med å håne den langt strammere og mer realistiske innvandringspolitikken til Danmark. Det har nærmest vært krise mellom danske og svenske regjeringer, der svenske statsråder har begått det som anses for å være elendig kutyme: nemlig å kritisere et annet lands politikk, som daværende svenske borgerlige justisminister, Thomas Boström (Socialdemokraterna), gjorde tidlig på 2000-tallet da han åpent snakket hånlig ned den danske 24-årsregelen for henting av ektefelle.
De tider er forbi, slår Jyllands-Posten fast.
Utgangspunktet for lederartikkelen er skytingen og drapene i Sverige:
Sverige har bekreftet sin forferdelige rekord med antall drepte med skudd. Innvandringspolitikken ligger i ruiner. Danmark har blitt et forbilde, men Sverige er 10 år bak.
For en uke siden døde en 25 år gammel mann i en forstad til Stockholm av skadene etter skyting. Han ble årets første offer for Sveriges totalt feilslåtte innvandringspolitikk. Han er garantert ikke den siste.
I 2022 satte Sverige en trist rekord i Europa med 64 drepte. Ingen steder på kontinentet dør så mange mennesker etter skyting og bombing. For 10 år siden var bildet et helt annet. Med 17 mennesker drept av skudd på den tiden, lå Sverige nederst på listen. Dette er en nasjonal tragedie uten sidestykke. Særlig er det den politiske klassen, med sin egen agenda, som har sviktet den svenske befolkningen i ufattelig grad. Et av verdens beste, tryggeste og sikreste samfunn har blitt skadet. Ikke bare Sveriges naboer har god grunn til å spørre: Med hvilken rett? (utheving, red.)
Avisen slår også fast at Sverigedemokraterna med Jimmie Åkesson i spissen nå «til de grader» er stuerene, før det dundres til mot de gjengkriminelle og de svenske tilstandene:
Nå bør det være slutt på den svenske innbilskheten. Gjengkriminalitet bør defineres som terrorisme, og det skal være ulovlig å slutte seg til en gjeng. Men ellers myser den nye regjeringen ikke minst til Danmark og den danske innvandringspolitikken, som nå beskrives som eksemplarisk. Dette er virkelig nye tider.
At Sverige i dag er en åpenbar, selvskapt tragedie er den nye regjeringens vanskelige utgangspunkt.
En kriminalitet av en annen verden
Men vil Sverige klare å få den skuddrammede skuta på rett kjøl? Se det er ikke Jyllands-Posten sikker på. Samtidig gis svenske forutgående regjeringer det glatte lag:
Det var ikke lenge siden at både borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer kalte kollegene i København med de mest forferdelige fornærmelser og fremstilte Danmark som et kryptorasistisk helvete på jord. Den tiden er forbi. Mens Sverige teller de døde ofrene for en fullstendig uansvarlig innvandringspolitikk, ser nå en ny generasjon politikere mot Danmark for å finne en vei ut av katastrofen. Politiet får utvidede fullmakter, strafferammene for gjengkriminalitet settes opp, og det er mer fokus på hjemsendelse.
Men de tøffere metodene er ingen garanti for at det vil lykkes med å rydde opp. Sverige – dvs. den politiske eliten – lyver som de har gjort. Sverige har tapt minst 10 år på å sette et hånlig bilde av seg selv som en humanitær supermakt over hensynet til vanlige svenske borgere. … All kriminalitetsstatistikk viser det samme: at innvandrere er betydelig mer kriminelle enn etniske svensker. Det er en tydeligere vilje til å diskutere disse tingene mer åpent, men det er også fortsatt mange tabuer. Dette gjelder ikke minst den betydelige økningen i antall voldtekter og gruppevoldtekter.
En del av elendigheten skyldes at den ble tiet ned altfor lenge av de som hadde interesse av den, tilsynelatende inkludert de fleste mediene. De vil heller se bort og finne på de mest eventyrlystne, unnvikende forklaringene enn å gripe fatt i roten til problemet: at det er grenser for hvor mange ikke-vestlige innvandrere et så åpent, fritt og tillitsbasert samfunn som Sverige kan håndtere. Det burde egentlig ikke være rakettvitenskap. Det er den samme historien overalt i den vestlige verden, og den sannheten relativiseres ikke ved at mange land først nå har begynt å ta den på alvor (utheving, red.).
Det er nå det hele avrundes med denne kanonaden:
I andre sammenhenger ville den ene eller den andre diskutert med seg selv om Sverige er en slags mislykket stat. Nå er det Sverige, og da finner naturlig nok Sveriges naboer også andre, mer forsonende sider. Men at Sverige i dag er en åpenbar, selvskapt tragedie er og blir den nye regjeringens vanskelige utgangspunkt.
«Jeg tror det er over for Sverige»
Dette er ord som svir politisk. Og dette er ord spekket med realisme. Det er umulig ikke å lese dette til at Jyllands-Posten knapt ser et eneste lys for Sverige i årene som kommer. Avisen er ikke alene om det. Det forholdsvis nye nettmagasinet Bulletin, er enda mer hardtslående. I en lederartikkel i dag refereres det til justisminister Gunnar Strömmer som har presentert de nye stikkordene for å motvirke de kriminelle gjengene og sette en stopper for skytingene og bombingene.
Strömmers ord lyder:
– Nasjonal strategi, sentrale myndigheter sammen, kommunene, kriminalitetsforebygging, mer effektivt politi, flere oppklarte forbrytelser, bedre nasjonalt rettsmedisinsk senter og vi venter på flere nye lover, nye verktøy.
Birgitta Sparf som har ført lederartikkelen i pennen er nådeløs. Hun har åpenbart ikke troen på heller denne regjeringen:
Det Strömmer egentlig sier er at vi er maktesløse. Politiet, sosialmyndighetene, skolen – alle er maktesløse.
Og sosialmyndighetene og skolen har ikke noe med saken å gjøre i det hele tatt. Det er politiet som har monopol på vold og som skal bekjempe de voldelige gjengkriminelle. Ingen andre.
Skolen og sosialtjenesten har det vært snakk om i 30 år nå i disse sammenhengene. Mens utviklingen bare blir verre og verre for hvert år som går. Så bare slipp den tanken nå, vær så snill!
Har jeg noen bedre forslag selv? Absolutt! Men de er helt umulige å implementere i et land som Sverige:
– Reduser den destruktive masseinnvandringen fra Midtøsten og Afrika til null – allerede for 30 år siden!
– Gjør Sverige til en politistat med absolutt nulltoleranse for enhver form for kriminalitet og innfør straffer som tilsvarer den generelle rettsfølelsen i stedet for å fokusere på at den kriminelle skal ha færrest mulig konsekvenser.
– Utvis enhver kriminell person som har valgt å flytte hit, uavhengig av kriminalitet og uavhengig av grusomhetene som muligens vil skje med ham i hjemlandet. Det er ikke vårt ansvar.
– Hvis hjemlandet nekter å ta imot egne borgere, kutt av milliarder i bistand der med umiddelbar virkning allerede dagen etter.
Så hva er Sparfs konklusjon?
Unnskyld pessimismen, men jeg tror det er over for Sverige. Disse tomme ordene fra Strömmer betyr ingenting i det hele tatt.
Sparf uttrykker egentlig det samme som vi i HRS har gjort de aller siste årene. Toget har forlatt perrongen hva gjelder gode demokratiske løsninger på Sveriges vanvittige kriminalitetsproblem. Så langt lot politisk ledelse gjennom årene løgnene få lov til å ødelegge tryggheten for den jevne borger i landet. Det Sverige vi husker for tre tiår siden kommer selvsagt ikke tilbake. Sverige er forvandlet til et multikulturelt voldskaos. Det er bare å innse det.
Det skal bli spennende å se om vi får offentlige tall på antall svensker som har forlatt landet de siste årene til fordel for ikke minst Polen, Ungarn, Spania og Portugal. Vi har møtt et ektepar som har fått et nytt og langt bedre liv i Portugal. De har ikke angret ett eneste sekund på valget de tok. Utflyttingene kan føre til en selvforsterkende spiral. Flere og flere vil se at det går an å skape seg et trygt og godt liv utenfor Sveriges grenser. Slik vil verdifulle skattekroner flytte med på lasset og den svenske opprinnelige befolkningen vil krympe ytterligere.