Ordlisten utarbeidet av Standford University har – heldigvis – utløst en eksplosjon av reaksjoner. Noen er forbannet, andre rister uforstående på hodet, mens andre har funnet humoren i det absurde.
For på listen over ord eller uttrykk som kan være «skadelig» finner vi blant annet «amerikaner», «modig», «sjef», «bruker», og de tar fullstendig avstand fra uttrykk som «kill two birds with one stone» (vårt «slo to fluer i en smekk»).
Begrunnelsen er like syltynn som latterlig. Det heter for eksempel at «amerikaner» antyder at USA er det viktigste landet i området. Det skal erstattes med «borger i USA». «Bruker» skal være «klient» for å unngå assosiasjon til «misbruker». Og slår man to fluer i en smekk oppfordrer man til dyremishandling.
Listen har totalt 161 ord og uttrykk, delt inn i kategoriene diskriminering (ableisme), alderisme, kolonialisme, kulturell appropriasjon, kjønnsbasert, upresise, rasistiske, voldelige og andre hensyn. Formålet er at vi skal bli bevisst hvilke utilsiktede konsekvenser vårt ordvalg kan ha.
Galskap
Flere gir uttrykk for at det prestisjetunge universitetet finner problmer som ikke finnes. Journalist Larry Elden spør: «Nysgjerrig på hva det koster å gå på Standford og lære ting som dette?» og svarer selv: årlig koster det i underkant av 80.000 dollar (800.000 koner).
Organisasjonen FIRE, som skal beskytte studenters ytringsfrihet og andre rettigheter, mener listen er å betrakte som ren forhåndsdømming, i tillegg til at den kan ha motsatt effekt – man gir mer oppmerksomhet til «forbudte ord».
En professor i medisin ved universitetet kaller listen «farlig», ikke minst med tanke på ytringsfriheten i landet.
På sosiale medier enten raser eller latterliggjøres listen. Elon Musk ber på Twitter om at Standford forklarer «denne galskapen». Skuespiller Adam Baldwin twitrer at «intellektuelle idioter formulerer slik dritt, og så vil de si: du forstår det bare ikke«. Han spør også: «Hvorfor bruke ett ord, når du kan bruke fire?», med henvisning til at flere av de foreslåtte endringene består av lengre utredninger. Det er samme presisering som vi kjenner fra vårt eget SSB, da de for flere år siden gikk bort fra ord som for eksempel 2.generasjon innvandrer. Nå er det korrekte (og lite brukervennlige) «norskfødte med utenlandskfødte foreldre».
Begrunnelsen fra SSB var at et «inkluderende samfunn forutsetter et inkluderende språk». Som vi poengterte da, hvorfor ikke bare gi kategoriene et tall eller en bokstav? (Hvem er Norges innbyggere i fremtiden? 2008, fra side 5).
Kritikken listen har fått, gjør imidlertid at Standford University vil revurdere den.
Forbudte bilder
Lager man ikke lister for å sikre at noen skal oppleve seg støtt, så kan man bare sparke dem som uheldigvis skulle såre noen – særlig lettkrenkede muslimer som er vant til å sutre (eller true) seg til «respekt».
Da en foreleser i kunsthistorie, Erika López, på Hamline University viste to bilder av malerier som forestiller profeten Muhammed, ble den muslimske studenten Aram Wedatalla (23), som også er leder for universitetets muslimske studentorganisasjon, så støtt at hun sendte et klagebrev til administrasjonen.
López hadde på forhånd fortalt at hun kom til å vise bilder av malerier som forestiller Muhammed og studenter fikk to minutter på å eventuelt forlate lokalet. Det fremgikk for øvrig også av pensumlisten, som var utlevert da de meldte seg på kurset, at de aktuelle maleriene var en del av undervisningen.
– Jeg viser dere dette maleriet av en grunn. Det er en tankegang om at islam fullstendig forbyr enhver figurativ avbilding av hellige personer. Mens mange islamske kulturer rynker på nesen av denne praksisen, så vil jeg minne dere om at det ikke finnes noen monoteistisk islamsk kultur, sa López ifølge Hamlines studentavis.
Saken tok imidlertid ikke av før den ble omtalt av The New York Times.
Det ene av de to bildene av maleriene (forsidefoto) er skapt av den persiske kunstneren og historikeren Rashid al-Din, fremvist i hans bok «Jami’ al-tawarikh» i 1307. Inntil da skulle det ikke vært sett noen avbildninger av Muhammed. Maleriet skal ha spilt en avgjørende rolle i persisk historie.
Ble sparket
Universitet tok student Wedallas klage til etterretning og avgjorde at López ikke lengre skulle forelese ved Hamline. Samtidig mottok alle bachelorstudentene en e-post der administrasjonen erklærte at seansen var var «unektelig hensynsløs, respektløs og islamofobisk», og at respekten for muslimske studenter «burde ha erstattet akademisk frihet».
Men – heldigvis, får en si igjen – er det ikke alle som tar like lett på slike påstått krenkelser. En av de ledende eksperter i historisk islams bokkunst, Christiane Gruber, tar fullstendig avstand fra oppsigelsen av López. Med henvisning til maleriet av al-Din sier hun at det er «et autentisk og uerstattelig kunststykke».
I tillegg har den amerikanske muslimske organisasjonen «Muslim Public Affairs Council» gitt sin støtte til López.
Vi anerkjenner gyldigheten av et islamsk synspunkt som fraråder eller forbyr enhver fremstilling av profeten, spesielt hvis det er gjort på en usmakelig eller respektløs måte. Men vi anerkjenner også den historiske virkeligheten at andre synspunkter har eksistert, og at det har vært noen muslimer som ikke har følt noen betenkeligheter med å representere profeten i billedlig betydning, heter det i en uttalelse.
Organisasjonen konkluderer også med at maleriet ikke er «islamofobisk». López takkes for sin «rolle i å utdanne elever, både muslimske og ikke-muslimske, og for å ha gjort det på en kritisk, empatisk måte».
Internt på Hamline har meningene vært delte. Mark Berkson, professor og leder for universitetets religionsavdeling, forsvarer i studenavisen den akademiske frihet. Men den kronikken ble fjernet fra avisens hjemmeside, for så å bli republisert da saken ble omtalt i The New York Times. Universitetet har også slettet en rekke kritiske kommentarer på deres hjemmeside.
Respektløst, autoritært og antiintellektuelt
Aram Wedatalla som sendte inn klagen forklarte seg onsdag under en pressekonferanse i Council on American-Islamic Relations:
Jeg har aldri sett et bilde av profeten, og det er hjerteskjærende at en underviser som skal være mitt forbilde, viser et bilde av profeten med en forutgående advarsel.
Som sort og som en muslim føler jeg ikke at jeg hører til. Jeg tror aldri jeg kommer til å høre til i et fellesskap hvor de ikke verdsetter meg som medlem og ikke viser meg den samme respekten som jeg viser dem.
Da spratt en journalist på CNN opp av sofaen:
Hun ble vist det nøyaktige nivået av respekt som medlemmer av samfunnet typisk ber om hverandre om. Jeg vil faktisk påstå at hun ble vist mye mer respekt. Det er dette hun ber om – at bilder av Muhammed aldri vises, og i forlengelsen at alle andre, uavhengig av deres synspunkter eller tro, oppfører seg i henhold til hennes egne konservative religiøse regler – det er dypt respektløst, autoritært og antiintellektuelt, sier Jill Filipovic.
Det finnes altså enda noen journalister med integritet. La oss håpe at noen av dem også finnes i Norge, men i det tungt skattefinansierte NRK har de vel nok med å pugge «NRKs flerkulturelle ordliste».
(Forsidefoto: Edinburgh Library)