Vi har tidligere omtalt Mona Heydaris skjebne. Kort fortalt ble hun som 12-åring tvangsgiftet med fetteren Sajjad Heydari, og da han brutalt myrdet henne da hun var 17 år hadde de en 3-årig sønn. Fetteren/ektemannen skal ha vært voldelig hele ekteskapet, noe som førte til at hun prøvde å komme seg vekk. Siden det ikke var noe støtte i egen familie, stakk hun av til Tyrkia med sønnen, visstnok hjulpet av en syrer. Men han lurte henne for penger og gull, og stakk selv av. Eventuelt hadde de et forhold, men utfallet ble det samme: han forsvant og hun satt blakk alene i Tyrkia med sønnen.
Rådvill ringte hun familien i Iran, som hentet henne i Tyrkia. Vel hjemme ble hun overlevert ektemannen, som tok saken i egne hender – for å gjenopprette den såkalte æren.
Nå har dommen falt.
På menns premisser
Sajjad Heydari ble dømt til sju og et halvt års fengsel for drapet og ytterligere åtte måneder for «forsettlig overfall».
Broren hans, som kvittet seg med Monas hodeløse kropp mens Sajjad ruslet gjennom byen med det avkuttede hodet, ble dømt til tre år og åtte måneders fengsel for medvirkning til drap.
Dommen, forklarte en talsmann for retten, var i samsvar med iransk lov, der mord kan straffes med døden – hvis ikke et familiemedlem tilgir drapsmannen.
Heydaris dom ble redusert fordi Monas foreldre hadde tilgitt ham i stedet for å kreve «gjengjeldelse». I retten skal faren ha fortalt at Sajjad hadde vært en god ektemann for datteren. Ikke underlig, da det er snakk om en fetter.
Sharia-loven beskriver at «blodeiere», altså direkte familiemedlemmer, kan kreve at en person som har myrdet ett av deres familiemedlemmer blir henrettet. Men loven krever også (i dette tilfellet) at datterens familie betaler blodpenger til mannens gjenværende familie hvis de krever dødsstraff. Og siden en manns blod, fortsatt ifølge sharia, er verdt dobbelt så mye som en kvinnes, vil et krav om henrettelse typisk være en økonomisk umulighet for den dreptes familie.
Dette betyr at de aller fleste såkalte æresdrap forblir ustraffet etter Sharia-regelverket. «Æresdrap» kan imidlertid straffes med opptil ti års fengsel i henhold til iranske statslover. «Alminnelige» drap kan gi livsvarig fengsel.
Kvinner får det verre
Det bestialske «æresdrapet» på Mona skjedde flere måneder før tusenvis av kvinner, deretter menn, stormet gatene i protest mot ufriheten iranske kvinner utsettes for, utløst av at en ung kvinne døde i moralpolitiets varetekt fordi hun ikke hadde hijaben riktig på.
Men halshuggingen av Mona ble også i offentligheten kritisert for å være en brutal forlengelse av den religiøst sanksjonerte volden i islam.
Når Sajjad Heydaris dom nå er blitt kjent, skjer det mens opprøret mot den islamske republikken er på kokepunktet og der kontrasten mellom behandlingen av Heydari og demonstrantene ikke bidrar til å stilne opprøret. Siden dommen ble forkynt, har Mona Heydaris navn gått viralt på Twitter, skriver Vice.
Kritikerne er opprørt over at drapsmannen bare fikk syv års fengsel, mens flere kvinner som har deltatt i de folkelige protestene mot hijabkravet og mullahregimet har fått dommer inntil ti år. I tillegg har minst fire demonstranter blitt henrettet for å ha deltatt i folkelige protester. Ytterligere 109 står ifølge menneskerettighetsorganisasjoner i fare for å bli henrettet, skriver BBC.
Ekteskapsloven i Iran tillater jenter ned i 13-årsalderen å gifte seg (da det gjerne er da menstruasjonen kommer), men til tross for oppmerksomheten drapet på Mona har det ikke vært endringer i Irans lover for å beskytte kvinner mot vold.
Faktisk tvert imot; nylig har regjeringen økt straffene for kvinner som bryter den forhatte kleskoden. Kvinner som ikke bruker hijaben på en «tilstrekkelig verdig måte», skal nå kunne utestenges fra banker, restauranter, offentlige bygg og drosjer. Og vi kan jo bare anta hva straffene blir.