I et nytt grunnlovsforslag går Sverigedemokraterna (SD), som har lederen av Riksdagens justiskomité, Richard Jomshof, inn for et forbud mot å brenne det svenske flagget, fordi flagget «skal stå over alt» annet.
Sverigedemokraterna ønsker med andre ord å gjeninnføre lovverket som gjaldt frem til 1971 og som forbød skjending av nasjonale og religiøse symboler, skriver den tidligere etterretningsoffiseren Johan Westerholm hos Ledarsidorna.
Koranbrenning som bakteppe
Politiet har nylig avslått tillatelse til ny koranbrenning utenfor den tyrkiske ambassaden. Samtidig er de tidligere utenriksministrene, Carl Bildt (M) og Jan Eliasson (S), positive til en innstramming av loven om ytringsfrihet og regulering av pressen – en innstramming som har støtte fra Sverigedemokraterna i deres siste grunnlovsforslag.
Tidligere onsdag varslet Sikkerhetspolitiet at de ser et økt antall angrepstrusler mot Sverige, spesielt fra voldelige islamister. 
Politiet avslår nå tillatelse til ny koranbrenning utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm. Årsaken er at Stockholmspolitiet ikke kan garantere for sikkerheten. Stockholmpolitiet avviser at de konsulterte sikkerhetspolitiet før avgjørelsen. Vedtaket får nå skryt av islamistpartiet Nyans’ partileder Mikhail Yüksel.
Vi så det samme i Norge da Sian fikk nei til å brenne en koran utenfor den tyrkiske ambassaden. PST blandet inn sine internasjonale trusselvurderinger mot Norge og Oslopolitiet trakk tilbake tillatelsen Sian hadde fått fra den ene til den andre dagen.
Tidligere svenske utenriksministre stiller seg altså skulder ved skulder med en fullblods antidemokrat og islamist. Det er godt kjent at Bild har pleiet et godt forhold til president Erdogan, mens Eliasson på sin side har tett bånd til despoten i Teheran, Irans leder Khamenei, ifølge Westerholm.
Ekspert på ytringsfrihet, Nils Funcke, kommenterer situasjonen slik:
– Vi kan ikke gi fra oss ytringsfriheten for å få plass til en kolerisk (amper, red.) president.
Funcke mener videre at politikken bør holde en armlengdes avstand fra å kommentere enkeltvedtak eller situasjoner som er lovregulert og som uavhengige myndigheter og domstoler dømmer over.
«Situasjonen er svært brannfarlig»
At politikk, i form av selv erfarne og kjente representanter, engasjerer seg i myndighetsutøvelsen, er ikke noe nytt. Lederen av justiskomiteen, Richard Jomshof (SD), fikk hard kritikk fra flere hold, inkludert advokater, etter å ha kalt frifinnelsene etter påskeopptøyene i fjor for «en djevelsk spøk».
Som leder av Riksdagens justiskomité betyr det at denne begrensningen av ytringsfriheten og eiendomsretten som nå er foreslått av SD har støtte fra hele partiet, og at alle riksdagsmedlemmer for Sverigedemokraterna stiller seg bak forslaget og vil stemme for det når det skal opp til votering.
Sveriges pressefrihet og ytringsfrihet er styrt av to grunnlover, Trykkefrihetsforordningen (TF) og Ytringsfrihetsgrunnloven (YGL). De er begge like, men berører forskjellige medier. TF regulerer trykte medier, mens YGL omhandler TV, radio, video, nettsider og databaser.
Tidligere har både statsminister Ulf Kristersson (M) og utenriksminister Tobias Billström (M) i vage ordelag uttalt at anvendelsen av YGL og TF var i Sveriges interesse. Det er først nylig at Billström har uttrykt et sterkt forsvar for universelle rettigheter.
I den konkrete saken, at politiet nå nekter tillatelse til en koranbrenning utenfor den tyrkiske ambassaden, er det ikke mulig å si med sikkerhet om det var en riktig avgjørelse eller ikke, mener Westerholm. Dersom avgjørelsen ankes til retten, kan retten høre, trolig bak lukkede dører, hvordan Sikkerhetspolitiet og andre myndigheter på etterretningsområdet har vurdert situasjonen, fortsetter han.
USA har utstedt en generell advarsel til sine borgere som oppholder seg i Sverige. Sikkerhetspolitiet har ikke endret den bredere trusselvurderingen, men mener samtidig at «situasjonen er svært brannfarlig nå». Hva som ligger til grunn for denne uttalelsen, som kan sies å ligge til grunn for politiets nye vurdering til å kunne nekte tillatelse og hvorfor trusselvurderingen ikke er endret samtidig, kommer ikke frem i noen av uttalelsene, skriver Westerholm.
Denne motsetningen kan bare avklares dersom den blir avklart av en domstol. Bare en domstol kan avklare om det var politisk innflytelse eller om det de facto er en trussel på et slikt nivå at tillatelse ble nektet og et annet sted ikke kunne tildeles.
Sian anker avslaget
Sist helg ble det kjent at Sian anker vedtaket fra Oslopolitiet om å nekte organisasjonen å brenne en koran foran den tyrkiske ambassaden. Anken går til Politidirektoratet. Sian mener Oslopolitiet ut fra dagens lovverk ikke har legal forankring til å forhåndssensurere en demonstrasjon grunnet frykt for voldelige handlinger her i landet eller mot norske interesser i utlandet.
Ekspert på ytringsfrihet, Anine Kierulf, konkluderte slik i NRK Debatten sist tirsdag etter PSTs redegjørelse om terrorfaren ved koranbrenning: «Det er tydelig at det er et forbud mot å brenne koranen, overalt og hele tiden på ubestemt tid.»
Siste ord er ikke sagt i saken, verken i Norge eller Sverige.