Noen bilder klarer man ikke å slette fra netthinnen. Ett av slike skjellsettende øyeblikk er da vi så folk fra typisk Midtøsten sykle over grensa vår på Storskog i Finnmark. Godt over 5.000 migranter tok seg inn ulovlig i Norge ved hjelp av den russiske bjørnen. Det høyst irregulære spillet på grensen ble stoppet av én person, en politibetjent fra Politiets Utlendingsenhet (PU), som satte foten ned og bestemte seg for at gjeldende regelverk skulle følges. Trafikken over grensa bråstoppet på én dag, 30. november 2015, kunne HRS avsløre.
Høyt og langt piggtråd-gjerne
Nå forbereder finnene seg på samme russiske taktikk. Finland frykter at Russland skal styre en ny migrantstrøm over grensen deres. Finland har derfor denne uken begynt å bygge et grensegjerde mot Russland. Gjerdet skal etter planen bli 200 kilometer langt, 3 meter høyt og med piggtråd på toppen. Det høye piggtrådgjerdet skal erstatte dagens grensegjerde, et enkelt tregjerde som først og fremst skal hindre at husdyr krysser grensa.
Spesielt følsomme områder skal utstyres med nattsynkameraer, lys og høyttalere. Den finske grensevakten opplyser på sine nettsider at det skal bygges en vei langs gjerdet til bruk for grensepatruljene og kjøretøy for løpende vedlikehold av gjerdet.
Teknisk overvåking samt belysning og høyttalere vil også bli installert i de viktigste målområdene.
Gjerdet vil koste minimum 3 milliarder norske kroner, og det skal ferdigstilles i løpet av to år.
Også Polen frykter hybridangrep fra Russland. Den russiske enklaven Kalingrad ligger klemt inne mellom Polen og Litauen. Polakkene startet arbeidet med det nye gjerdet i november, etter at Russland i åpnet for flere flyvninger fra Afrika og Midtøsten til Kaliningrad. Nå skal gjerdet forsterkes med et elektronisk overvåkningssystem. – Installeringen av det elektroniske gjerdet på den polsk-russiske grensen vil starte i mars, sier talsperson for den polske grensevakten, løytnant Anna Michalska, til Forsvarets forum.
Også dette gjerdet skal bli 200 km langt.
Overvåkningssystemet skal ytterligere forsterke et piggtrådgjerde som allerede er under konstruksjon langs grensen mellom Polen og den russiske eksklaven Kaliningrad, som grenser til Polen, Litauen og Østersjøen.
Byggingen av gjerdet ble først kunngjort i november i fjor. Den polske forsvarsministeren Mariusz Blaszczak uttalte da at grenseforsterkningen var grunnet en planlagt økning av flyvninger fra Midtøsten og Afrika til Kaliningrad.
I Polen skapte nyheten om den økte flytrafikken mellom Kaliningrad og Afrika og Midtøsten bekymring for at en ny bølge av migranter og flyktninger skulle ramme den polsk-russiske grensen, slik landet opplevde på grensen til Belarus i 2021. Da reiste tusenvis av mennesker fra Midtøsten og Afrika via Minsk og Moskva med tilrettelagte pakketurer og turistvisum fra Belarus og Russland.
Strømmen av flyktninger og migranter i 2021 førte til voldelige sammenstøt på grensen, og et titalls personer døde i skogene mellom Polen og Belarus. Både Polen og EU kalte dette et angrep i hybridkrigføring fra Belarus.
Situasjonen ledet da til at polske myndigheter installerte et lignende grensegjerde. Den polske forsvarsministeren uttalte i november at de nå drar erfaring fra grensen til Belarus, hvor gjerdet «forhindret et hybridangrep fra Belarus, og betydelig bremset ned dette angrepet», ifølge nyhetsbyrået AP.
Dyster spådom
En rapport fra ICMDP (International Centre for Migration Policy Development) spår også at Russland vil forsøke å benytte migrasjon fra Nord-Afrika og Midtøsten som våpen i 2023.
Professor Njord Wegge, leder av forskningsgruppen «Security and Military Power in the Arctic» ved Forsvarets høgskole, er ikke overrasket over den polske bekymringen.
– Jeg tror nok Russland og Moskva prøver ut det meste for å skape splid i Vesten. At de er kreative på dette feltet, har de vist mange ganger før, sier Wegge, som forsker på sikkerhetspolitikk og militærmakt, inkludert spørsmål knyttet til «hybridkrig».
– Kjernen av det som kjennetegner «hybride operasjoner» er nettopp å finne sårbarheter hos andre og å utnytte disse til egne formål. Om man eksempelvis kan identifisere områder hvor det finnes spenninger fra før, og så spille videre på disse for å øke polariseringen i samfunnet, har en trusselaktør oppnådd mye.
Innvandring i Europa er et godt eksempel på dette, mener Wegge.
– Det er et egnet felt å skape splid i Vesten.
Prislappen på grensegjerdet mellom Polen og Kaliningrad er foreløpig 800 millioner kroner. Når det er ferdigstilt vil gjerdet være 2,5 meter høyt og 3 meter bredt, melder polske myndigheter. Det elektroniske overvåkningssystemet skal inkludere kameraer, bevegelsessensorer og seismiske sensorer, ifølge Forsvarets forum.
Norges regjering vil ikke stenge grensen i nord mot Russland.
– Vi er nå det eneste landet i Schengen med åpen grense til Russland. Det er ekstra viktig for oss at vi har sikkerhet rundt grensestasjonen på Storskog og områdene rundt, sa justisminister Emilie Enger Mehl i fjor høst etter besøk på grensa. Hun sa videre at regjeringen på noen timers varsel kan stenge grensen på Storskog.
Høyre og FrP vil det motsatte av regjeringen, nemlig å stenge grensen. For Mehl og regjeringen er utgangspunktet at «alle som vil søke asyl i Norge, har rett til det», som inkluderer russere som rømmer for å slippe unna militærtjeneste i Ukraina.
Det er verdt å minne om all kritikken mot Ungarn da de bygde tilsvarende gjerder under migrasjonskrisen. Nå er det ikke en eneste synlig kritisk røst å høre.
Hovedfoto: grensegjerde i Polen