De fleste har vel fått med seg nyheten om at Roald Dahls barnebøker skal renskes for krenkende språk. VG omtalte saken slik:
Det er forlaget Puffin som står bak endringene, skriver den engelske avisen The Guardian.
Forlaget har fått såkalte sensitivitetslesere til å gjennomgå verkene til forfatteren og skrive om ord og formuleringer som kan oppfattes som støtende.
Det oppsto, med rette, raskt reaksjoner på det absurde behovet for å skåne lesere for eventuelle vonde følelser som kunne oppstå ved å lese ordene «tjukk» og «stygg». Det er et sunnhetstegn at folk reagerer med latter og harselas over de «sensitive» erstatningsordene «enorm» og «ekkel». Men det betyr ikke at vi er skånet for videre sensitivisering.
Altså, hæ?
Dagbladet har i dagens utgave en artikkel med tittelen Fikk barn av mannens søster. Nå er det ikke noe nytt at Dagbladet har artikler som er totalt uinteressante – hvem bryr seg vel om hvordan en australsk basketstjerne blir mor, men etter å ha forklart sammenhengen mellom ufrivillig barnløshet og adopsjon av tantebarnet, lenker Dagbladet til Twitter, der man kan se et bilde.
Naiv og fanget i tidligere tider som jeg sikkert er, antok jeg at det var et usensurert bilde av fødsel eller noe slikt. Advarsler om blod, kjønnsorganer, vold og drap var jo alminnelig før også. Men det var verken vagina på bristepunktet eller et blåsprengt babyansikt som la gjemt bak advarselen. Det var tvert imot disse bildene:
Jeg forsto rett og slett ikke hva som var sensitivt. Jeg forstår det fremdeles ikke.
Hva i all verden er det varselet skal bety? Skal man bli krenket av at det er en mor som ikke er biologisk mor? Eller skal det være «sensitivt» å se at mor og barn har ulik hudfarge? Eller er advarselen der rett og slett for å gjøre seerne like usikre på hva som er sensitivt som det jeg ble?
For å være ærlig tror jeg ikke det er sunt å advare folk mot å se bilder av en tydelig glad og stolt mor. For voksne folk som har opplevd en annen tid, der man advarte mot innhold som viste eksempelvis vold eller drap, er det enkelt å si at dette er det reneste vrøvl. For unge som vokser opp idag er det vanskeligere å vite. De læres opp til å tro at de tar skade av å både se, lese om og erfare helt alminnelige livshendelser. Hvorfor vil vi lære opp neste generasjon til å tro på slikt vås?