At nederlandske Geert
Wilders er kritisk til islam er ingen hemmelighet. Heller ikke at han er
leder for det høyreorienterte Frihetspartiet som ble stiftet så sent som i
2006, et parti som er motstander av muslimsk innvandring til Nederland. Wilders
har i en rekke sammenhenger uttalt seg kritisk om islam og koranen, og for
dette lever han døgnet rundt med sikkerhetsvakter. Striden rundt Wilders har
også handlet om i hvilken grad han med sine utspill setter andre menneskers liv
i fare. Ikke minst har dette vært et tema etter at det ble kjent at Wilders var
i gang med å produsere en islamkritisk film. Den nederlandske regjeringen var
så redd for konsekvensene av filmen, en film de altså ikke hadde sett, at de
prøvde å forhindre publisering. Ikke minst frykter regjeringen at voldelige
protester skal bli resultatet.
Denne forutinntatte angsten
er i seg selv interessant. Man forventer altså at en islamkritisk film – av
ukjent innhold – vil kunne føre til voldelige reaksjoner. I så fall burde det
være i alles muslimer interesse å bevise at så ikke vil skje. I motsatt fall
gir de jo Wilders rett.
HRS har nå sett filmen Fitna, et arabisk ord
med sentral betydning i islamsk teologi, som betyr noe slikt som splid,
splittelse, uorden, anarki, grenseløshet, vantro og uvitenhet – tilsynelatende
et ord som kan beskrive enhver tilstand der Allahs orden er fraværende. Mest
kjent er nok begrepet ”fitnah” slik det forekommer i sure 8:39:
Kjemp mot
dem til det ikke lenger finnes noen fitnah og all religion er tilegnet
Allah alene.
So
fight them until there is no more fitnah and religion is for Allah
alone.
Wilders har, likt det Ayaan
Hirsi Ali og Theo van Gogh gjorde i Submission (underkastelse), tatt
utgangspunkt i bestemte vers i koranen. Men her stopper likheten. For mens
Submission var mer som et teater, bruker Fitna autentiske filmer og bilder (til
musikk fra Grieg). Vi får se bilder fra terror-scener og islamistiske
massemønstringer der radikale predikanter prediker jihad mot de vantro og kamp for
islamsk verdensherredømme. Filmen åpner med flyene som fløy inn i
tvillingtårnene, så følger Atocha-stasjonen i Madrid, deretter klipp fra ulike
radikale taler. Siste del av filmen er et fremtidsscenario for et muslimsk
Nederland.
Filmen avsluttes med koranen i bildet, fulgt av lyden av et ark som flerres.
Man ledes til å oppfatte at en side i koranen blir revet ut. Så følger teksten:
”Lyden du hørte var en side som ble revet ut av telefonboken.» Deretter
sies det: ” For det er ikke opp til meg, men til muslimer selv, å rive ut de
hatefulle vers av koranen.”
En spekulativ film? Et skrekkscenario? En ærlig meningsytring? Riktig eller uriktig?
Det er vel akkurat slike
spørsmål som bør diskuteres. Og vi understreker, diskuteres.
Fitna