Når politiet går ut med opplysninger om at de forventer drap begått av alvorlig psykisk syke kriminelle, koples dette til innrapportering fra landets ulike politidistrikter.
De fleste politidistriktene rapporterer om vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser som en vedvarende alvorlig kriminalitetstrussel. Enkelte aktører kan også knyttes til konspiratorisk tankegods og ekstremisme, heter det i årets ferske PTV.
Når risikoen for drap begått av personer med «alvorlige psykiske lidelser og problematisk rusmiddelbruk» oppgis å være i kategorien «meget sannsynlig», betyr det at politiet regner med at det er mer enn 90 prosent sannsynlighet for at det vil skje.
Det har politiet selvsagt god grunn til.
I slutten av juni i fjor åpnet en person skudd utenfor to puber i Oslo, under pridemarkeringen. To ble drept, et stort antall ble såret. Gjerningsmannen, Zaniar Matapour med opprinnelse fra Iran, skal ha hatt kontakt med psykiatrien tidligere og skal nå være tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus.
I oktober 2021 ble fem drept og tre skadet av Espen Andersen Bråthen (37) da han skjøt mot folk i Coop på Nytorget i Kongsberg med pil og bue og deretter angrep og drepte tilfeldige ofre med kniv i Hyttegata. Han hadde konvertert til islam og har tidligere vært tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus.
Og i juli 2020 ble Marianne Hagen (54) drept da hun satt i bilen sin i Sarpsborg og ventet på datteren sin. Gjerningsmannen var opprinnelig fra Somalia og hadde en fortid i psykiatrien.
Dette er bare et tilfeldig utvalg av saker de siste par årene som har endt tragisk, og der psykisk helse synes å være et gjennomgangstema. Likevel har disse personene gått fritt rundt blant oss. Det har kostet liv, og flere liv skal det også kommende år koste, skal vi tro politiet.
Uten å gå nærmere inn på Norges elendige håndtering av psykiatriske pasienter, kan vi kort nevne artiklene Rettssikkerhet – for hvem? og Vil du se en katastrofe i sanntid? Se på de varslede kuttene i psykiatrien i Oslo. For det er en katastrofe som er varslet lenge før årets PTV gikk i trykken.
Svenske tilstander
Nytt av året er også politiets frykt for svenske tilstander. Det er i alle fall slik vi leser rapporten, for at det handler om etniske svensker som plutselig har kriminell tilstedeværelse i Norges største byer har vi liten tro på.
Gjenger og gjengrelaterte nettverk er mest synlige i og rundt storbyene, med det sentrale Østlandet som den viktigste arenaen. En fellesnevner for gjengene er at de er involvert i narkotika-, trussel- og voldskriminalitet som i mange tilfeller foregår i det offentlige rom. Det siste året har aktiviteten fra svenske gjengkriminelle på norsk jord blitt synlig. Trusselbildet knyttet til kriminelle gjenger vil til enhver tid følge spenningsnivået i gjengmiljøene. Det vil si at konfliktbildet vil variere mellom rolige og anspente perioder. Det er sannsynlig at det også vil være voldshendelser med potensielt dødelig utfall som et resultat av gjengenes interne konflikter i 2023.
De «svenske gjengene» gjør seg spesielt synlige «blant annet gjennom voldsoppdrag» heter det, men det er andre trender fra nabolandet som også får plass i den norske trusselvurderingen, deriblant bedrageri, som også er tiltakende i Norge.
I Sverige estimeres utbytte fra bedragerier å utgjøre over to milliarder svenske kroner årlig, tilsvarende utbyttet fra narkotikaomsetning på gateplan. Beløpet inkluderer ikke det man i Sverige kaller velferdsbedrageri. Bedrageri har blitt en så viktig inntektskilde for flere kriminelle nettverk at svensk politi mener det påvirker voldsutviklingen.
I det store og hele er det mange former for kriminalitet som kan knyttes direkte til innvandring, ikke minst når det gjelder voldskriminalitet i ulike former.
Av drapssaker mellom høsten 2021 og høsten 2022 ble nesten 30 prosent av ofrene drept av partner eller ekspartner. Utviklingen knyttet til vold i nære relasjoner varierer mellom politidistriktene, men overordnet er omfanget stabilt.
Vold i nære relasjoner utgjør en vedvarende alvorlig kriminalitetstrussel. I årsrapporten fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll kommer det frem at de fleste slike forhold gjelder trusler om vold for å ivareta eller gjenopprette familiens ære. Majoriteten av henvendelsene gjelder jenter, men det er en viss økning i henvendelser knyttet til bekymring for utsatte gutter. Det er flest forhold med familier med landbakgrunn fra Syria, Pakistan og Somalia.
Når politiet selv velger å ta all denne informasjonen innunder overskriften Vedvarende høyt antall partnerdrap og vold i nære relasjoner, kan man selv konkludere med at drap av partner og ekspartner, samt vold i nære relasjoner, er sterkt overrepresentert i den delen av befolkningen som har opprinnelse i ikke-vestlige land, noe som for øvrig samsvarer med tidligere års statistikk.
1 % MC-klubber
I årets PTV heter det at de såkalte 1 % MC-klubbene vil utgjøre en trussel.
1 % MC-klubbene er etablert både i rurale og urbane strøk i alle landets politidistrikter. Flere kriminelle 1 % MC-klubber synes å være i en ekspansjonsfase. Samtlige klubber har medlemmer med kriminelle kapabiliteter innen narkotika, våpen, og vold. Det er sannsynlig at 1 % MC-klubbene vil opprettholde sine ekspansjonsaktiviteter.
Det nevnes ikke at det er klubben Satudarah som i særdeleshet er i politiets søkelys, men det er det. Satudarah, som er dominert av ikke-vestlige kriminelle, er også forsøkt stoppet av statsadvokaten, slik vi belyste her:
Satudarah ble etablert i Nederland i 1990, og har nå forgreininger til en rekke andre europeiske land, deriblant altså Norge, der den først etablerte seg i Stavanger i 2014, deretter på Østlandet i 2018. Knivstikkingen på Lillestrøm og skytingen i Oslo er en del av flere grove hendelser som politiet etterforsker og der man antar at gjerningsmennene er tilknyttet Satudarah MC (SMC).
Det er flere grunner til at politiet frykter denne klubben, som at konflikter med andre kriminelle miljø kan eskalere. At volden tas ut i det offentlige rommet, er en annen bekymring politiet har, ikke minst fordi da kan tilfeldige andre personer bli rammet. Sistnevnte er en av grunnene til at politiet nå går rettens vei for å prøve å forby SMC, og antakelig også bakgrunn for at 1 % MC-klubbene nevnes i årets PTV.
Årsaken har i alle fall ikke noe med MC-miljøet forøvrig å gjøre. Av de 12 «MC-klubb»-medlemmene i Satudarah er det kun tre personer som eier en motorsykkel. I Oslo-politiets rapport «Trender i kriminalitet 2018-2021», mente politiet at MC-klubben kjennetegnes mer av kriminalitet, vold og bruk av skytevåpen enn motorsykkelkjøring. Den 38 år gamle lederen verken eier en motorsykkel eller har førerkort til å kjøre annet enn moped.
Til og med politiinspektør Grete Metlid avviser tvert at Satudarah er å regne for en motorsykkelklubb når hun uttaler seg til NRK: «Nei, dette er ingen motorsykkelklubb.»
Kriminelle aktører i utlandet
Et lengre avsnitt i rapporten er viet kriminelle aktører som styrer sin virksomhet fra utlandet. Denne formen for kriminalitet, ofte narkotikarelatert, anses meget sannsynlig, ikke minst grunnet et godt utbygd distribusjonsnettverk.
Flere bakmenn og sentrale aktører innen organisert kriminalitet styrer sin kriminelle virksomhet fra utlandet. Tredjeland som
Marokko, Tyrkia og, i økende grad, De forente arabiske emirater (spesifikt Dubai), er attraktive tilholdssteder for kriminelle aktører. Disse kommer i tillegg til typiske transittland for innførsel av narkotika til Norge, som land på Vest-Balkan, Spania, Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige.
Utviklingen er en del av en større internasjonal trend, som også inkluderer at kriminelle migrerer fra det europeiske kontinentet til Latin-Amerika. Migrasjonen til tredjeland knytter seg hovedsakelig til erfarne kriminelle, i mange tilfeller tidligere gjengkriminelle og aktører i det øvre sjiktet av den kriminelle næringskjeden. Mange har allerede bodd i utlandet over flere år, hvor de har fjernstyrt den kriminelle virksomheten. Aktørene er i mange tilfeller knyttet til narkotikainnførsel og økonomisk kriminalitet.
Mange er etterlyst og domfelt, eller siktet/tiltalt i norske straffesaker. Aktørene kjøper seg trygghet ved å investere penger i landene de migrerer til – de investerer i eiendom og luksusvarer, og bestikker personer i ulike nøkkelposisjoner. Det fremstår som at kriminelle nettverk som styres fra utlandet raskt klarer å erstatte personer i mottaks- og distribusjonsleddet når disse stoppes av politiet.
Spesielt interessant her er kanskje at bestikkelser til nøkkelpersoner kun nevnes som aktuelt i utlandet. Det er ingen grunn til å ikke mistenke at også nøkkelaktører i Norge kan la seg bestikke dersom de tilbys tilstrekkelige summer.
Det er forøvrig verdt å merke seg at PTV fokuserer på at de kriminelle nettverk har økt profesjonalisering sammenliknet med tidligere.
Mens endel trusselvurderinger sammenfaller med PSTs tidligere publiserte trusselvurderinger hva gjelder eksempelvis IKT-sikkerhet og digital infrastruktur, inngår ikke hatkriminalitet blant særlig alvorlige kriminalitetstrusler i politiets trusselvurdering.
Hatkriminalitet
Politiets beskrivelser av hatkriminalitet er lagt innunder kapittel 3: Situasjonsbeskrivelser, og politiet skriver oppløftende ryddig om fenomenet:
Debattklimaet under fysiske markeringer er tidvis polarisert og preget av steile fronter, og alvorlige ordensforstyrrelser og vold forekommer under enkelte markeringer. Særlig utsatt er innvandrings- og religionskritiske markeringer. Markeringene, som har inkludert brenning av koranen, oppleves som hatefulle av motdemonstranter. Dette har utløst støy, aggressiv atferd og vold fra motdemonstranter. I sitt arbeid med å legge til rette for ytringsfrihet og opprettholde offentlig ro og orden, har politiet ved flere anledninger blitt oppfattet som partiske av både demonstranter og motdemonstranter. Dette har utløst vold mot politiet. Voldelig aktivisme har primært funnet sted på Østlandet.
At politiet har bevisst språkbruk omkring hatefulle ytringer er viktig, og det klarer de godt i årets PTV. De skriver, som sant er, at motdemonstranter opplever brenning av koranen som hatefullt, samtidig som de er tydelige på at slik brenning er lovlige innvandrings- og religionskritiske markeringer. Politiet er videre tydelige på at det er politiets mandat å legge til rette for ytringsfrihet, og at det er motdemonstrantene som har utøvd støy, aggressiv adferd og vold.
Beskrivelsene er langt bedre enn hva PST disket opp med i sin trusselvurdering, der PST framholdt at «Forhold som oppleves som provokasjoner, krenkelser eller undertrykkelse av religionen islam kan bidra til radikalisering og i verste fall motivere til terrorrelaterte handlinger i Norge».
Når den innvandrede kriminaliteten øker på mange ulike arenaer er det vesentlig at politiet klarer å skille mellom alvorlige trusler og såre følelser, og det klarer de i større grad enn man kunne frykte.