Vi ga 7. mars en utfyllende beskrivelse av hva lovforslaget fra Ap/Sp-regjeringen omfatter, der kortversjonen er at hvis PST gis tillatelse til å overvåke, lagre og analysere store mengder data om enhver borger i Norge fra sosiale medier, så vil det ha konsekvenser for vår ytringsfrihet og vårt personvern.
Likevel vil Stortingets flertal tillate at PST slippes løs på borgerne i Norge, uten at noen kan kontrollere hva de driver med. For å si det slik: det er lett å kritisere Kina, så hvorfor vil vi gjøre som kineserne?
Ingen er i tvil om at PST trenger nye verktøy i en digital verden i rasende utvikling, men her prøver regjeringen, inkludert Høyre, å være så rask at de risikerer å spenne vogna foran hesten. Det foreliggende lovforslaget, som Stortingets justiskomité gav sin innstilling på tirsdag kveld, har så mange usikkerhetsmomenter og uavklarte konsekvenser at det fremstår som et risikoprosjekt om det iverksettes, ja det kan faktisk ende i en nasjonal skandale, for ikke å si katastrofe.
Mens FrP, SV og Venstre vil sende proposisjonen i retur til regjeringen, med påpekning til en rekke utfordringer som må oppklares, virker det som flertallet (Ap, Sp og Høyre) har fart med en harelabb over de høringer og den kritikken som har kommet frem og ønsker å vedta lovforslaget.
Hvor er det blitt av ytringsfrihetsforkjemperne?
Etter at HRS hadde lest lovforslaget i Prop.31 L (2022-23) satt vi skremt tilbake. Vi tok vi kontakt med menneskerettighetsekspert Anine Kierulf (ved NIM, som også har vært høringsinstans), da nettopp Kierulf har vist seg klar i talen og med meningers mot når det kommer til ytringsfriheten. Vi kontaktet i tillegg Kjersti Løken Stavrum, leder av Ytringsfrihetskommisjonen, som også var innom lovforslaget slik det forelå da NOU 2022:9 «En åpen og opplyst offentlig samtale – Ytringsfrihetskommisjonens utredning» ble publisert i august i fjor. Men både Kierulf og Stavrum svarte at de hadde for liten tid til å svare på våre spørsmål, likelydende til begge, som lød som følgende:
Alle tunge faginstanser fremstår (mer enn) kritisk til hva lovforslaget kan få av konsekvenser for blant annet ytringsfriheten, ikke minst den nedkjølende effekten, en effekt som for øvrig regjeringen/departementet er kjent med, men som de mener ikke kan tillegges avgjørende vekt.
Hva tenker du om dette? Hvis en slik nedkjølingseffekt på ytringsfriheten slår til, hvilke konsekvenser mener du det kan få for Norge?
Det heter at PST skal få lovfestet rollen som en nasjonal etterretningstjeneste ut fra hva som kan «true Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser».
Men kan den nedkjølende effekten på ytringsfriheten faktisk indirekte true de samme verdiene som PST er ment å skulle verne? Det fremstår ikke for oss åpenbart hva som ligger i å true f.eks. «demokratiske styreform», all den tid folkestyre faktisk innebærer at folk må få ytre seg fritt. Vil f.eks. kritikk av regjeringen (uavhengig av hvem) eller andre myndigheter kunne bli tolket som en trussel? Hva med sivil ulydighet?
Det kan være at vi i dagens Norge med et rimelig velfungerende demokrati ikke har noe å frykte verken fra PST eller (ulike) regjeringer, men hvem vet hva fremtiden kan bringe. Ser du for deg at de (eventuelle) begrensinger i ytringsfriheten som dette forslaget kan få som konsekvenser, kan for en kanskje ikke så demokratisk regjering bli sterkt misbrukt – med loven i hånd?
Siden vi ikke fikk noe svar på disse spørsmålene fra overnevnte, spurte vi lederen av Stortingets Justiskomité og saksordfører på denne saken, Per-Willy Amundsen (FrP), om han hadde noen tanker om dette.
Demokratiet kan råtne på rot
Per-Willy Amundsen sier at dette er det farligste forslagene han har sett i sin tid som politikere, og som på toppen av det hele har mulighet til å bli vedtatt. At det vil ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten er han ikke i tvil om.
– Folk kommer ikke til å tørre å ytre seg om det de ønsker, de vil legge bånd på seg, for de vet at storebror ser deg. Alt som ligger åpent på internett, kort eller lang tid, kan fanges opp av PST. Hvor og i hvilken sammenheng du har ytret deg, har ingen betydning, men siden alt samles i bulker – store datamengder – vil informasjonen om deg kunne bli enorm og den sammenstilles. Finnes det ikke et mønster, så kan det tolkes inn i et mønster. Resultatet kan bli at helt uskyldige borgere kan bli ansett som en trusselaktør, sier Amundsen til HRS, og fortsetter:
– Da er selve fundamentet for vårt demokrati brutt, for ytringsfriheten er alle friheters mor. Ytringsfriheten er en forutsetning for demokratiet og for utviklingen av demokratiet. Får ikke de frie tanker spillerom kan de heller ikke bryne seg, selv om de i sin samtid kan oppfattes som kontroversielle, tenk bare på diskusjonene om kvinners stemmerett. Strammer man inn på ytringsfriheten, som en nedkjølingseffekt dette i realiteten er – som for øvrig regjeringen selv er klar over og omtaler i proposisjonen – er det også et direkte angrep på demokratiet.
– Selvsensurerte debatter vil kunne føre til dårligere politiske beslutninger. Da stiller vi oss slik at demokratiet råtner på rot, og det helt uavhengig av politiske skillelinjer.
Amundsen trekker også paralleller til den såkalte hatparagrafen i straffeloven, § 185, der vi kan bli dømt for å uttrykke våre meninger på «feil måte».
– Dette handler om semantikk. De som ordlegger seg på en klossete måte kan ende opp med tiltalte, mens de som har en annen språkbruk – gitt samme budskap – unngår oppmerksomhet. Det er i seg selv en skummel utvikling, som underkjenner deler av befolkningen. Samtidig har det vært et politisk press for å stoppe såkalt hatprat, det er politisk initiert, men er det kommet noe godt ut av det? Mitt svar er nei, sier Amundsen.
Kontroll
Amundsen, som også har vært justisminister, sier at PSTs arbeid den siste tiden ikke har imponert ham.
– PST kunne jo begynne med å bruke de verktøyene og den informasjonen de allerede har. Norge har et velutviklet terrorlovverk, ja kanskje et av de beste i Vest-Europa, noe FrP har vært med å sørge for. Da må det benyttes. Se for eksempel terroren i Oslo i fjor. Det kunne vært avverget. Arfan Bhatti hadde åpent på Facebook uttalt at alle homofile under Pride skulle drepes. Hvorfor ble det ikke fanget opp? Hvorfor ble det ikke spanet? I ettertid har PST forsvart seg med at vi ikke skal være en politistat – hvordan henger det sammen med at PST, som den eneste faginstansen, nå kjemper for muligheten for masseovervåkning av borgerne? Lite er nærmere en politistat enn akkurat det, fastslår han.
– Inngripende vilkår er allerede gitt politiet, men vi kan ikke gi carte blanche til PST. De kan ikke besitte fullmakt eller tillatelse som gjelder uten forbehold eller begrensninger, men det er akkurat det dette lovforslaget legger opp til. Når tunge faginstanser stiller kritiske spørsmål til flere av usikkerhetsmomentene ved lovforslaget, vender flertallet – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre – det døve øret til. Men er det noe vi vet, så er det – særlig ved de hemmelige tjenestene – særdeles viktig at det foreligger en presis beskrivelse av deres oppgaver. La meg illustrere med et eksempel:
– Selv om hemmelige tjenester har fått flere inngripende muligheter, er det ikke fritt fram. For eksempel skal IP-adresser nå lagres i opptil ett år. Hvis det blir avdekket en pedofili-ring på internett der man på et angitt tidspunkt kan knytte en spesiell IP-adresse til forbrytelsen, kan man forespørre internettleverandøren om hvem som hadde denne adressen på den aktuelle tiden. Men da må man først ha en domstolsgodkjenning for denne henvendelsen. Så får man denne godkjenningen fra den tredje statsmakt og sjekker ut de angitte forholdene, der resultatene viser seg at vedkommende ikke har noe med denne pedofili-ringen å gjøre. Men det avdekkes andre kriminelle forhold, men av betydelig mindre alvorlighetsgrad. Denne «overskuddsinformasjonen» ønsker man å gjøre seg bruk av, og da må man på nytt henvende seg til domstolen. Svaret vil bli nei.
– Men PST skal altså ikke trenge å forholde seg til domstolskontroll ved masseovervåkning av borgerne – og de skal kunne bruke «overskuddsinformasjon» til å oppdage nye fenomener som de tror kan medføre nye trusler, i forebyggende saker og i etterforskning av straffbare handlinger. Så når dere spør om den nedkjølende effekten på ytringsfriheten faktisk indirekte kan true de samme verdiene som PST er ment å skulle verne, er svaret et klart ja, sier Amundsen, som er sikker i sin sak: disse arbeidsoppgavene til PST må underlegges domstolskontroll.
Svikt i alle ledd
Domstolskontroll handler både om å forhindre misbruk og de har en læringseffekt.
– PSTs overordnede oppgave er å forholde seg til straffeloven, og den må de være seg bevisst. Men de kan ikke selv gis fullmakt til å definere hvorvidt de beveger seg over i en gråsone. Domstolskontrollen skal trekke disse grensene opp, og det vil danne presedens. Det vil også virke disiplinerende på PST, de kan ikke bare gjøre det som de selv mener er nødvendig eller «nyttig». Det er noen som må se dem i kortene. Så har jo Stortingets kontrollutvalg, EOS-utvalget, oppgaven med å kontrollere de hemmelige tjenestene, men de har sagt klart ifra at de ikke vil kunne makte å føre nødvendig kontroll med PST på dette området. Skal Stortinget overse en så vesentlig advarsel?, spør Amundsen.
At PSTs utvide fullmakter kan bli misbrukt i fremtiden, med loven i hånd, utelukker heller ikke Amundsen.
– Jeg pleier å si at diktaturet aldri er mer enn seks år unna. Det er bare å foreslå å endre grunnloven i én stortingsperiode, så behandles den i den neste. Denne forsinkelsen handler nettopp om at også velgerne kan få uttrykt sin mening. Men det forteller oss i tillegg at demokratiet på mange måter er «skjørt». Demokratier over hele verden er under press, være seg Israel, Sør-Afrika, Brasil eller Ungarn. Vi kan ikke ta noe som en selvfølge, og hvilket demokrati er vi om for eksempel ti år?
– For mange unge i dag er fraværet av konflikt viktigere enn et prinsipielt forsvar av grunnleggende demokratiske prinsipper. Mange velger, eller er blitt inspirert til, å være krenket på andres vegne. Hadde man hatt en spørreundersøkelse på 1980-tallet om hvorvidt det skulle være lov å brenne koranen, tror jeg de fleste ville hatt problemer med å forstå spørsmålet. Men vi kan ikke ta for gitt at generasjoner etter oss har det samme forholdet til det vi oppfatter som grunnleggende frihetsverdier. Men, heldigvis, det er som i fysikken, enhver kraft danner en motkraft.
Hva vil du si er den kortfattede konklusjonen din over dette lovforslaget?
– Høyre svikter totalt ved å støtte dette. Regjeringen svikter ved å legge denne proposisjonen frem. Stortinget svikter ved å vedta den. Mediene – den fjerde statsmakt – svikter ved å ikke følge opp det som foregår, for der et det hvis viktigere hva som foregår mellom Sophie Elise og NRK, avslutter Amundsen.
Men det er ikke lange tiden igjen. Første behandling i Stortinget er førstkommende tirsdag, 21. mars, men så sent på dagen at voteringen ikke blir før torsdag 23. mars. Så følger andre behandling uken etterpå, det vi si torsdag 30. mars. Mellom her, det vil si helgen 24-26 mars, har Høyre landsmøte. Kommer noen der til å våkne?
(Foto: HRS)