Hets og hat på nett: – Det går på friheten vår heter NRKs sak om hatprat i norske kommentarfelt, basert på rapporten fra tenketanken Nordic Safe Cities – og ikke minst basert på uttalelser fra det for anledningen innhentede offeret for hat, Fazila Aminzai (23).
Vi omtalte samme rapport i går – dog under tittelen Gratulerer til kommentarfeltet! 99,6 prosent er ikke hatprat.
For NRK og Aminzai er hetsen mot muslimer derimot så omfattende og allestedsnærværende at det går på friheten løs. Vel vitende om at mange lesere aldri kommer seg lenger ned i teksten enn ingressen, presenteres da også det «viktigste» først; lettelsen Aminzai følte da hun leste at muslimer opplever mest hets i norske kommentarfelt.
Det er stor forskjell på hvor mye man må tåle på internett. Det viser en fersk analyse gjort på oppdrag fra Nordic Safe Cities.
Endelig, sier 23 år gamle Fazila Aminzai fra Afghanistan.
– Nå kan alle se at sånn er det faktisk. Det er ikke bare noe vi tenker eller finner på. Det er sånn vi har det.
Forskjellen på hvor mye man må tåle på internett er langt mindre enn NRK spiller opp til, men «Det er sånn vi har det» er hovedbudskapet, og det samsvarer jo godt med regjeringens Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Troen på at det norske folk er noen hatefulle svin blir unektelig sterkere for hvert vitnesbyrd om selvopplevd hat og hets offentligheten får servert.
Taliban
Vi får ikke vite detaljer om hetsen Aminzai angivelig ser «nesten hver dag» i NRKs sak, men både interessant og pussig blir artikkelen når NRK, etter å ha fortalt at Aminzai kom fra Afghanistan til Norge som 8-åring og idag er utdannet sykepleier og aktiv i norsk politikk.
Blant annet sitter hun i kommunestyret i Lillehammer, skriver NRK.
Ja, «blant annet» må sies å være et understatement, for den 23 år gamle Aminzai har rukket litt av hvert i sitt korte liv.
Og Aminzai har opplevd hets, både på nettet og i hverdagen. Hun har blitt lei seg, oppgitt og redd, forteller hun.
Hvis hun ikke hadde vært aktiv i politikken ville hun trukket seg tilbake fra det offentlige ordskiftet, forteller hun.
Men samtidig har kritikken vekket enda mer engasjement. Og hun føler på et ansvar for dem som er enda yngre enn henne.
– Jeg skal være muslimsk jente, med hijaben min på, og si det jeg mener og delta aktivt i samfunnet her.
Aminzai liker ikke å dele i «vi» og «de». Men noen ganger opplever hun motstand fra alle kanter.
Slik var det etter at hun møtte Taliban i Oslo i fjor, og slik var det da hun begynte med hijab for et drøyt halvår siden.
Det er for ordens skyld NRK som har uthevet setningen om Taliban og hijab. Men NRK forfølger ikke Taliban-sporet, de forklarer ikke leserne hvorfor en da 22 år gammel ung kvinne har møtt representanter for terrorregimet i Afghanistan. NRKs tilsynelatende «tilfeldige» offer for nordmenns hat viser seg ved et raskt googlesøk å ikke være så tilfeldig likevel. Aminzai var en av utenriksminister Anniken Huitfeldts utvalgte paneldeltakere til samtalene med Taliban, og i et langt intervju i Utrop mer enn aner vi konturene av en aktivist, selv om bildet viser en smilende Aminzai med håret hengende fritt.
Ap-politiker Fazila Aminzai var en av de som snakket med Taliban da de kom til Oslo. Hun mener det er vår plikt å hjelpe Afghanistans befolkning etter å ha ført en «brutal angrepskrig» i landet, skriver Utrop.
Norge og krigsherrene i USA
Det var kun Aminzai og Landdirektør for Afghanistankomiteen, Terje Watterdal, som satt i det digitale panelet med Talibans representant for et år siden, men påstandene Aminzai et år senere gir til NRK om «motstand fra alle kanter», handler utvilsomt om den motstanden hun møtte fra andre afghanske kvinner i Norge. De var slett ikke innstilt på noen samtaler på norsk jord med sine egne overgripere.
Tidligere har Utrop intervjuet norsk-afghanske Mina A. Rafiq som kritiserte norske samtaler med Taliban, og norsk-afghanske Hasina Shirzad som reagerte på at samtalene fant sted i Norge.
Shirzad ble angrepet av Taliban i 2015 på grunn av sin stilling som talskvinne i valgkomiteen i Afghanistan. Hun mener at dialog er nødvendig, men frykter at Taliban kan bruke dette møtet i vesten til å fremstille seg selv som vinnere, noe som vil svekke den politiske opposisjonen i Afghanistan, heter det i Utrops artikkel.
Kritikken var velbegrunnet og et år senere kan både utenriksminister Huitfeldt og hatpratofferet Aminzai erfare hvor naivt det er å føre dialog med Taliban, men opplevelsen av at Norge skylder afghanske kvinner noe, lever tydeligvis videre.
Ap-politikeren understreker at vi ikke kan svikte det afghanske folket etter å ha deltatt i militæroperasjoner i Afghanistan.
– Jeg mener at dette er vår plikt, når vi lar Afghanistan stå alene etter en 20 år lang krig der de fleste land har vært med for egne interesser.
– Det eneste Norge har oppnådd i Afghanistan er å vise solidaritet med krigsherrene i USA, sa Aminzai for et år siden.
Deretter har noe skjedd. Hun har tatt på seg hijaben og spisset kampviljen.
– Ekstremt sårende
NRKs journalist beskriver hvordan veien frem til beslutningen om å bruke hijab har vært lang for Aminzai fordi hun fryktet reaksjonene som kunne komme. Det understrekes hvor smertefullt det var for den muslimske kvinnen å ta på seg hijaben, noe hun gjorde noen måneder etter møtet med Taliban.
– Det blir så synlig. Jeg var veldig, veldig redd for hvilke reaksjoner jeg skulle få.
Aminzai har følt seg hardt truffet av kommentarer som: «Du er jo smart, hvorfor skal du gjøre noe sånt?» og «hvem er du?».
– Det var ekstremt sårende. Flere av mine egne, men også andre som jeg møter hver dag, ser ikke på meg som dyktig eller flink – fordi jeg har begynt med hijab, sier hun til NRK.
Når lista legges ved at det er ekstremt sårende å få spørsmål om hvorfor du ifører deg hijab, vil naturlig nok det aller meste kunne kategoriseres som hatprat. 23-åringen som ifølge NRK ikke liker å dele i «vi» og «de» uttaler seg ubesværet om «mine egne» og «andre», og det er ingen tvil om hvem som er «andre». Det er de kjipe folkene som angivelig diskriminerer muslimer.
Ved å øke oppmerksomheten på at mennesker opplever hets og hat, vil det være mulig å jobbe mer aktivt med det, mener hun.
– Det går på friheten vår hvis det er folk i samfunnet som føler seg diskriminert og som trekker seg tilbake fra det offentlige ordskiftet.
NRK avslutter saken med følgende tekst under et bilde av en smilende aktivist:
MED STOLTHET: Fazila Aminzai er blitt mer synlig muslim etter at hun begynte å gå med hijab. Den bærer hun med stolthet. – Jeg føler det er helt fantastisk. Jeg tenker, hvorfor brukte jeg så lang tid på å ta den avgjørelsen?
NRK levner ingen tvil om at de vil bidra til ønsket om fokus på og synlighet for muslimer som føler seg hatet av det norske storsamfunnet. Og en ting har Aminzai helt rett i: Det du fokuserer på, får du mer av.