For IS-terrorister i Syria med dansk bakgrunn, er det fremdeles fritt for dem å vende tilbake til Danmark. Det til tross for PET sier at militant islam er den største sikkerhetstrusselen mot Danmark.
Dette vurderer PETs Senter for Terroranalyse (CTA) i den årlige «Vurdering av terrortrusselen mot Danmark».
«Terrortrusselens natur er imidlertid i endring i disse årene, når nye trender dukker opp», fastslår PET.
Hybridisering og politisk polarisering
Som noe nytt introduserer CTA i årets trusselvurdering konseptet «hybridisering». Det dekker en blanding av både tradisjonelle ideologiske og religiøse så vel som ikke-ideologiske fortellinger, uttrykk og metoder fra samtidige ekstremister.
– Vi kan se at det er en økende trend i Vesten og i Danmark, at individer i økende grad setter sammen en cocktail av sine egne verdens- og fiendebilder, som er preget av ideologiske og religiøse ideer, sier Michael Hamann, som er sjef for CTA og fortsetter:
Men som også er supplert med konspirasjonsteorier, ekstrem fascinasjon for vold og svært nære personlige relasjoner som for eksempel psykiske lidelser.
Det er samfunnsstrømninger og teknologisk utvikling som legger forholdene til rette for at ekstremistiske narrativ i større grad kan komponeres av enkeltindivider, påpekes det i trusselvurderingen, hvor:
Spesielt teknologisk utvikling og internett har gjort det enklere og raskere å finne inspirasjon til å komponere og videreformidle selvdefinerte verdens- og fiendebilder.
En annen trend er økt polarisering i det politiske systemet i flere land i Vesten.
Utviklingen er blant annet preget av en økt normalisering av konspirasjonsteorier, som veves sammen med og påvirker etablerte politiske fortellinger og påstander om illegitime makteliters politiske dominans.
Denne utviklingen, i forbindelse med økt hybridisering av trusselbildet, kan ha potensial til å påvirke, mobilisere og radikalisere ikke bare eksisterende ekstremister, men også aktører som ikke tidligere har vært assosiert med ekstremisme og dermed ha en smittende effekt på trusselbilde.
Effekten er blant annet en økning i antall trusler mot folkevalgte og myndigheter og fagpersoner i flere land, inkludert Danmark, melder Den Korte Avis.
Hele trusselvurderingen kan leses her.
Jihad i Norge
Det er verdt å merke seg at i Danmark anses det som mer sannsynlig me angrep fra militant islamisme enn fra høyreekstremisme, mens sikkerhetsmyndigheter i Norge sidestiller disse. Hva som skal være den store forskjellen på Danmark og Norge her, fremstår uklart for oss.
Nylig hentet Norge tilbake de to IS-søstrene som dro til Syria for 10 år siden for å drive jihad. At de kan utgjøre en sikkerhetstrussel for borgerne, rokket ikke ved utenriksminister Huitfeldt beslutning.
PSTs trusselvurdering for 2023 viser at også Norge utgjør voldelig muslimer en betydelig sikkerhetsrisiko.
PST vurderer det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Terrortrusselen kommer først og fremst fra personer som er inspirert av ideologien og budskapet til terrororganisasjonene ISIL og al-Qaida. Disse kan motiveres til handling av ytringer eller gjerninger som oppleves som krenkelser eller undertrykkelse av muslimer og religionen islam.
Oppslutningen om ekstrem islamisme i Norge vurderes for tiden å være lav. Men siden mye av dagens radikalisering forventes å skje via krypterte digitale plattformer er den utfordrende å avdekke. Vi har imidlertid ingen åpne fysiske ekstremistiske miljøer i Norge, slik vi hadde for noen år siden. Det er likevel lite som underbygger at kjente ekstreme islamister er avradikalisert. Ekstreme islamister kan i perioder være mindre aktive, men vil kunne motiveres igjen av aktuelle fanesaker eller hendelser.
PST nevner spesifikt opplevde «krenkelser», som kan utløse terror. Krenkelser kan være koranbrenning og karikaturer av Muhammed.
Da Pride i juni i fjor ble utsatt for terrorangrep, kan også dette settes inn i en krenkelseskontekst, da det å feire homofili anses som ytterst haram av muslimske fundamentalister.