Tidö-avtalen var historisk da den ble signert etter valget i fjor: Moderaterna, Kristdemokraterna, Liberalerna og støttepartiet Sverigedemokraterna ga uttrykk for en felles front for å begynne å ta opp kampen mot masseinnvandringen og den eskalerende kriminaliteten i landet. De fire partiene skulle stå samlet om avtalen, lød det fra alle partienes ledere.
Følgende ble erklært:
Den nye svenske regjeringen skal få kontroll på landets utenlandske statsborgere og den illegale innvandringen. Det skal skje med blant annet skjerpede grensekontroller, identitetskontroller, nye adressekontroller og en ny stor folketelling. «Vi skal sørge for at folk som ikke har rett til å oppholde seg her, forlater landet», fastslo den nye migrasjonsminister Maria Malmer Stenergard (M), som også strammer innvandringen betydelig inn.
Stenergard understreket den nye given slik: Kontroll, kontroll, kontroll.
En «masse syke ting»
Men allerede i november i fjor var Liberalernes leder, Johan Pehrson, ute med grov sjikane av Sverigedemokraterna. Han kalte Sverigedemokraterna en «brun smørje» og «ekstrempopulistisk», og sa at SD hadde «slept inn skitt» i avtalen. Pehrson påstod også at nå var alle mål om reduserte innvandringsvolum og tiltak for repatriering borte fra regjeringens politikk, og i tillegg en «masse syke ting», altså at man hadde forlatt Tidö-avtalen.
Nå fortsetter Pehrson, som er arbeidsminister, i samme spor. Han framholder at Tidö-avtalen er mistolket som en liste over endringer regjeringen skal gjennomføre. Ifølge Pehrson er avtalen kun «en arbeidsplan, et dokument», som bare viser en retning og ikke konkrete reformer. Han sier at asylretten skal vernes, det samme med internasjonale konvensjoner, og at visitasjonssoner skal avgrenses til kun å gjelde i begrensede områder.
Han sier videre at «et stort antall punkter» ikke skal gjennomføres. Punktene skal kun utredes, og mange vil ikke bli til virkelighet. Han viser til internasjonale lover, som EU-retten, og til Sveriges grunnlov, som begrunnelse for at Tidö-avtalen ikke vil bli gjeldende.
– Slik er det på mange områder. Akkurat nå holder vi på å diskutere gårdssalg av sterke drikker. Vi ser nøye på det. Deretter skal vi legge frem et forslag som må stemme overens med alle lover og bestemmelser, sier Pehrson.
Makt for enhver pris?
Liberalerna (L) fikk 4,6 prosent ved valget i fjor. Det er dette lille partiet som nå vil prøve å overstyre hva regjeringen kan gjøre for å begynne det lange arbeidet med å rette opp den kollapsede innvandringspolitikken, og derav den ekstreme voldskriminaliteten i landet.
Det bør minnes om at L selv signerte Tidö-avtalen, som de nå prøver å løpe bort fra.
Demokratiet ødelegger med andre ord for seg selv ved at ytterliggående krefter, for det er det man må kunne kalle L, får en avgjørende hånd på rattet, akkurat som Miljöpartiet i forrige regjering med Socialdemokraterna.
Det underlige – om en kan bruke et slikt forsiktig begrep – er tross all tilgjengelig informasjon om hvor dårlig det står til med Sverige på bakken, velger L å fortsette ferden mot total kollaps. Er det makt for alt det er verdt som er den drivende faktoren, bør man kunne spørre seg.
Det er vanskelig å se hvordan Åkessons SD kan være med videre som støtteparti for regjeringen dersom L vinner frem med sin ideologi. Mens SD vil gjøre alt i deres makt for å redde Sverige, sitter L i regjeringskontorene og gjør det stikk motsatte.