Tidligere har spesialrapportøren for ytringsfrihet kun hatt i mandat å rapportere hvis noen forsøker å legge bånd på ytringsfriheten. Hensikten har altså ensidig vært å forsvare ytringsfriheten.
Med det nye vedtaket innfører FNs menneskerettighetsråd et nytt prinsipp. Nå skal spesialrapportøren også være med å legge bånd på ytringsfriheten.
Av de 47 medlemslandene i FNs menneskerettighetsråd, stemte 27 for vedtaket, 15 stemte mot, mens tre avholdt seg fra å stemme. Det var i hovedsak de vestlige landene som stemte mot. Her kan du se en liste over alle medlemslandene i FNs menneskerettighetsråd. Norge er ikke representert.
IHEU: – Dette er slutten for menneskerettigheteneDen internasjonale humanistunionen IHEU, der HEF er medlem, er sterkt kritisk til vedtaket. IHEUs FN-utsending Roy Brown ser det hele som et kupp fra de islamske statene og andre som finner det opportunt å alliere seg med disse.
– I over ti år har de islamske statene vist fram musklene sine. Nå har de slått til. Man kan ikke lenger late som om FNs menneskerettighetsråd fortsatt vil forsvare menneskerettighetene, konstaterer Brown og IHEU i en pressemelding.
Han slår fast at det moralske lederskapet i FN nå har blitt overført fra de statene som opprettet verdensorganisasjonen etter andre verdenskrig, og tuftet den på verdier som likhet, individuell frihet og lovstyring, til islamske stater som bekjenner seg til et snevert, middelaldersk verdensbilde definert ut fra menneskets plikter overfor Allah.
I pressemeldingen, som i tittelen slår fast at vedtaket betyr ”slutten for de universelle menneskerettighetene”, skriver Brown at han ikke lenger ser noen grunn til å ta FNs menneskerettighetsråd på alvor.
– Jeg har alltid lurt på hva stater som dreper folk fordi de skifter religion, gjør i FNs menneskerettighetsråd. Nå vet jeg det, konstaterer han.
HRS har lenge vært bekymret for utviklingen i FN generelt og FNs menneskerettightsråd spesielt (se kommentarer her og her). Fredagens resolusjon markerer et foreløpig høydepunkt i den snikende islamiseringen av menneskerettightsrådet, og den medførende pervertering av av rådets mandat. At «the UN Special Rapporteur on Freedom of Expression» nå skal vokte, ikke bare begrensninger på ytringsfriheten, men også mistenkte eller angivelige misbruk av den – nærmere bestemt religionskritikk rettet mot islam – det er en utvikling stikk i strid med intensjonen bak opprettelsen av menneskerettighetsrådet, og mot den fundamentale rett til menings-, samvittighets-, tros- og ytringsfrihet, slik disse rettighetene forankres i FNs universelle menneskerettightserklæring av 1948.
For å gå litt konkret inn på klingen av hva dette handler om; de islamske OIC-landene ønsker å supplere FNs menneskerettighetserklaæringen med den såkalte Kairo-erklæringen.
Kairo-erklæringen er ikke et alternativ til den universelle menneskerettighetserklæringen. Kairo-erklæringen utfyller den universelle erklæringen slik at den passer til de religiøse og kulturelle særegenhetene i de muslimske landene.
Dette sa Pakistans FN-ambassadør, Munir Akram, i en tale til FNs menneskerettighetsråd 11. desember i fjor, og uttalelsen er representativ for OIC-landenes arbeid i menneskerettightsrådet. Men Kairo-erklæringen er i konflikt med FNs menneskerettightserklæring når det gjelder helt sentrale spørsmål som likestilling, ytringsfrihet og livssynsfrihet. Knyttet til spørsmål om livsynsfrihet og religionskritikk, som nå står høyt på dagsorden, så slår artikkel 10 av Kairo-erklæringen fast at:
Islam er en ren og ubesudlet religion. Det er forbudt å utøve noen form for tvang mot mennesker eller utnytte hans (sic.) fattigdom eller uvitenhet for å få ham til å konvertere til en annen religion eller til ateisme.
Den internasjonale humanistunionen, IHEU, konstaterer at siden det er allment akseptert i den islamske verden at det bare er tvang eller uvitenhet som kan få noen til å forlate islam, så forbyr denne formuleringen i praksis konverterting fra islam.
– Dette er åpenbart i strid med menneskerettighetenes helt grunnleggende prinsipp om livssynsfrihet, slår IHEU fast.
Undergraver også ytringsfrihetenIHEU poengterer videre at Kairo-erklæringen i praksis forbyr religionskritikk, noe som er et alvorlig angrep på ytringsfriheten.
I erklæringen (artikkel 22) står det for eksempel at en person bare kan uttrykke sin mening i den grad den ikke er i strid med prinsippene i sharia, samt at ytringsfriheten ikke kan brukes for å ”svekke troen”.
– Dette viser at Kairo-erklæringen åpenbart er et forsøk på å begrense de rettighetene som ligger i den universelle menneskerettighetserklæringen. Kairo-erklæringen kan derfor ikke på noen måte sies å være utfyllende. Pakistans FN-ambassadør Munir Akram ga derfor et feil inntrykk av de konsekvensene Kairo-erklæringen har, i den talen han holdt i desember 2007, konstaterer IHEU.
HEF: – Vi kan ikke akseptere en slik uthulingHEFs generalsekretær Kristin Mile stiller seg helt og holdent bak IHEUs kritikk av Kairo-erklæringen.
– HEF støtter selvsagt IHEU i dette. Vi kan ikke akseptere slike forsøk på å uthule menneskerettighetene. Det aller viktigste med menneskerettighetene er at de er universelle. De må gjelde for alle. Derfor må vi motarbeide alle forsøk på å «tilpasse menneskerettighetene til lokale forhold”, sier Kristin Mile. Kilde: Fritanke.no
HRS synes det er gledelig at Kristin Mile, som ellers har fremstått som meget svak og fåmælt når det kritikk av strukturelle menneskerettighetsbrudd innen islam, faktisk tar bladet fra munnen og slår fast at den type innskrenkning av ytringsfrihet som det Kairo-erklæringen vil innføre, og som OIC-landene altså arbeider for å gjøre til internasjonal lov, ikke er akseptabel for Human-Etisk Forbund (HEF). Som reaksjon på fredagens resolusjon, som altså pålegger spesialrapportøren for ytringsfrihet å overvåke angivelige misbruk av ytringsfriheten, har HEF til og med tatt initiativ overfor UD, og bedt dem om å klargjøre Norges syn på FNs forsøk på å innskrenke ytringsfriheten.
HEF ber UD klargjøre Norges posisjon– Jeg er bekymret dersom kritikk av religioner skal ansees som overskridelse av ytringsfriheten, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.
– Vi må alle tåle kritiske ytringer om våre livssyn selv om noen kan føle dem krenkende. Derimot skal vi ikke tolerere ytringer som oppfordrer til forfølgelse av religiøse minoriteter. Det er krenkelser av religionsfriheten vi ikke må tåle.