HRS har skrevet en rekke artikler om imamens grove antisemittisme, fra anmeldelse, via henleggelse til gjenopptaking av saken. Imam Noor ble i januar dømt for flere hatefulle ytringer mot jøder. Han fikk en dom på 60 dagers betinget fengsel og bot på 12.000 kroner. Statsadvokaten mente at han bør dømmes til ubetinget fengsel, og anket dommen, men anken er i dag forkastet.
Slik lagmannsretten ser det, tilsier rettspraksis at det som hovedregel er tilstrekkelig å reagere med en betinget fengselsstraff kombinert med en ubetinget bot ved overtredelser av straffeloven § 185. I grovere tilfelle er det aktuelt med en ubetinget reaksjon. Nærværende sak grenser opp mot dette, men som nevnt finner ikke lagmannsretten at grensen er overskredet, heter det i rettens begrunnelse.
Dermed blir domsslutningen fra tingretten stående.
Grov overtredelse av §185
At imam Noor Ahmad Noors ytringer var grove understrekes i dommen.
Det er uomtvistet at ytringene rammes av straffeloven § 185. Hovedspørsmålet i saken er om ytringene er av en slik karakter at grensen for å ilegge en ubetinget reaksjon er overskredet. Påtalemyndigheten har begrunnet anken med at denne saken ligger i kjerneområdet for hva som rammes av straffeloven § 185. De anser at saken er mer alvorlig enn andre saker som har vært behandlet av Høyesterett i nyere tid, der det har vært reagert med betinget fengsel.
Ytringene må vurderes i lys av hvordan en alminnelig leser vil oppfatte uttalelsene ut fra sammenhengen de er fremsatt i, jf. HR-2020-185-A avsnitt 29. I dette tilfellet er ytringene fremsatt på Noor Ahmads åpne Facebook-side. De fremstår som en generell uttalelse om jøder som folkegruppe, med en grov nedvurdering av deres menneskeverd. Ytringen fra 2019 fremstår også som en tilslutning til nødvendigheten av å ta livet av dem. Videre inneholder ytringene henvisninger til Hitler og holocaust. Dette tilsier at man i utgangspunktet står overfor en grov overtredelse av straffeloven § 185.
Retten ser det som skjerpende at Noor Ahmad var imam da han la ut tekstene, men mener likevel at en betinget fengselsdom er tilstrekkelig.
Lagmannsretten er videre enig med tingretten i at det er skjerpende at Noor Ahmad var imam for en muslimsk menighet i Drammen da ytringene ble fremsatt. I kraft av sin stilling som religiøs leder vil han kunne ha stor påvirkningskraft overfor sine trosfeller, på lik linje med religiøse ledere i andre trossamfunn.
Allmennpreventive hensyn tilsier at det bør reageres strengt overfor denne type hatefulle og diskriminerende ytringer. Lagmannsretten har likevel – under tvil – kommet til at det er tilstrekkelig å reagere med en betinget fengselsstraff kombinert med en ubetinget bot.
Islam eksisterer ikke
Når retten under tvil har forkastet anken, kan vi på samme tid vite at retten ikke har foretatt noen vurdering av islam, til tross for at statsadvokatene har fått tilsendt en omfattende innføring i hva koranen betyr for muslimer generelt og muslimske ledere spesielt. Vi publiserte Dag T. Elgvins brev til statsadvokatene i Vestfold, Telemark og Buskerud mandag, og der het det innledningsvis som følger:
Jeg viser til dommen mot imam Noor Ahmad som statsadvokatene har anket.
Jeg vet at saken skal vurderes ut fra norske lover, og jeg er overbevist om at statsadvokaten har god nok juridisk ekspertise. For å kunne argumentere godt mot en muslim som tenker ut fra islams ideologi, er det nødvendig å vite en del om islam. For eksempel kan man ta for gitt at imamen utsagn i tingrettssaken at han hadde beklaget uttalelsene og gjennom DOTL vært talsmann for «fredelig toleranse og forståelse på tvers av religioner», ikke var sant fordi islams lære gir en muslim rett til å lyve. Se pkt 3 og 4 under.
Det hersker liten tvil om at Elgvin har rett. Av nevnte punkt 3 kan vi gjengi som følger:
Beklagelsen kom først etter at saken var blitt offentlig kjent, i august 2021, og ikke kort tid etter at ytringene ble skrevet (mai 2021 og mai 2019). Selv om forklaringen hans: ‘ytringene var en reaksjon på lidelsene hos folk i Gaza’ skulle være sann, hadde han hatt god tid til å roe ned følelsene og beklage dem. Det gjorde han ikke i 2019, heller ikke i 2020, og heller ikke fra mai til juli 2021, ikke før saken var blitt offentlig kjent. Det tyder på at beklagelsen var ment for det norske publikum – og ikke var ærlig.
Noe som støtter denne hypotesen, er at islam tillater å lyve når det er til gagn for en person eller for islam som sådan. Det er stor sannsynlighet for at han løy for å bli bedømt mildere eller for å bedre ryktet til Minhaj-ul-Quran i det norske samfunnet.
Om det at han hadde vært talsmann for «fredelig toleranse og forståelse på tvers av religioner».
Dette kan han ha uttrykt på møter i Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL). Det bør ikke forundre at han har gitt uttrykk for en slik holdning i dette forum. Det gir et godt inntrykk av ham selv og religionen hans, og bidrar til å øke sympatien for muslimer og for islam i samfunnet.
Lagmannsretten har ikke vurdert dette særskilt, men skriver at det ikke er formildende at oppfordringene til drap på jøder ble forklart av imamen å handle om sympati for palestinerne.
Noor Ahmad har forklart at bakgrunnen for ytringene var at han reagerte på statens Israels maktbruk og ødeleggelser i Gaza, særlig overfor kvinner og barn. Han har videre forklart at uttalelsene ikke er hans egne, men at han kopierte kommentarer han fant på internett inn på egen Facebook-side. Denne sammenhengen fremgår imidlertid ikke av Facebook-siden, og får ingen betydning i formildende retning. At ytringene i utgangspunktet er utformet av andre, er heller ikke formildende all den tid de fremstår som Ahmads egne utsagn.
Neida, formildende er det på ingen måte, men når retten likevel lander på å forkaste anken ved å vise til at Noor Ahmad har erkjent de faktiske forhold og erkjent straffeskyld i retten, blir man sittende igjen med en tanke om at det i norske rettssaler skal lates som om islam ikke eksisterer. I den norske rettsstaten finnes ingen forståelse for at folk er dønn religiøse og faktisk følger sin egen religion til punkt og prikke. Hvor lite integrert Minhaj-bevegelsen i realiteten er, fant jeg raskt ut da jeg forsøkte å ha dialog. Det var en underlig opplevelse, for Minhaj-bevegelsen la selv ut en uttalelse på nettsidene sine etter hat-imam-episoden. Noor ble også suspendert fra sin stilling i menigheten.
– Dette er antisemittiske innlegg som trossamfunnet fordømmer og har nulltoleranse for, og står i strid med vårt arbeid gjennom flere tiår, het det i menighetens uttalelse.
Men det var umulig å få tak i et eneste menneske i bevegelsen som kunne snakke norsk. Langt mindre var det mulig å få dem til å si noe om antisemittisme generelt eller imamen spesielt. De visste ikke hva de skulle si, og det nærmeste jeg kom et ærlig svar var fra Qari Ansar Ali, som er rektor ved Minhaj Skole Oslo. Da jeg spurte hva han tenkte om antisemittisme svarte han, som sant er, at han er troende muslim. Så kan enhver tolke det svaret som man selv vil.
Det er synd at lagmannsretten ikke tok påtalemyndighetens påstand til følge slik den sto:
I tingrettens dom gjøres den endring at straffen settes til 60 – seksti – dagers fengsel.
Fullbyrdingen av 30 – tretti – dager utsettes i medhold av straffeloven § 34 med en prøvetid på 2 – to – år.
Det synes ikke rimelig å slippe fengsel når man som religiøst overhode oppfordrer til drap på en annen folkegruppe. Min mistanke er at retten ikke forstår islam.