Islam

PSTs trusselvurdering av Pride er enten helgardering eller et uttalt behov for å gå VG2 om igjen

PST har lagt fram trusselvurdering av Pride-markeringer kommende sommer. Leser man vurderingen blir man sittende med en umiskjennelig følelse av at vurderingen umulig kan stemme med virkeligheten. Selv med fjorårets terrorgrep fra islams rekker, der to ble drept, framholder PST at det er mulig at både høyreekstremister og ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger. Lest med lupe oppfattes vurderingen å lene i retning ekstreme islamister, men på samme tid er PSTs standardiserte sannsynlighetsord et dårligere verktøy enn risikoanalyse-skjemaet VG2-elever får utdelt før de skal ut i praksis.

Først som sist kan vi gjengi oppsummeringen av PSTs terrortrusselvurdering – Pride-arrangementer 2023. Den er som følger:

  • LHBT+-personer og -samlingssteder inngår i fiendebildet til både høyreekstremister og ekstreme islamister og er blitt aktualisert som mål det siste året.
  • Både høyreekstrem og ekstrem islamistisk propaganda oppfordrer til å angripe lett tilgjengelige mål med få sikringstiltak. Folkerike mål med få eller ingen sikringstiltak er derfor attraktive terrormål, og en stor del av gjennomførte og avvergede angrep har de siste årene vært rettet mot slike mål.
  • Det er særlig Pride-arrangementer som samler store menneskemengder som vil være attraktive mål.
  • Angrepsmidler i både ekstreme islamistiske og høyreekstreme terrorangrep vil sannsynligvis være enkle og lett tilgjengelige midler.
  • Sikkerhetstiltak for et potensielt mål kan føre til målforskyvning, slik at trusselaktører endrer modus og velger lettere tilgjengelige mål i randsoner mellom sikrede og usikrede områder.

Hipp som happ eller alt og ingenting der altså, i kjent stil. Når PST på samme tid oppfordrer folket til å gå i tog, kan man raskt tenke at de har det hele under kontroll. Men så er det hele historien med sikkerhetstjenestens kjennskap til fjorårets terrorist da, som gjør at vurderingen lander med samlede, brede bein snarere enn med perfekt telemark.

Ubrukelig trusselkommunikasjon

For publikum er trusselvurderingen omtrent like nyttig som å kaste mynt og krone. Dette skriver PST om det de kaller «trusselkommunikasjon»:

Bruk av sannsynlighetsord i vurderingene om politisk motivert vold – ekstremisme

Innen fagfeltet politisk motivert vold – ekstremisme – brukes et sett med standardiserte sannsynlighetsord. Formålet med disse er å skape en mer ensartet beskrivelse av sannsynligheten i vurderingene og derigjennom redusere uklarhet og misforståelser. Begrepene og de tilhørende beskrivelsene er utarbeidet i et samarbeid mellom politiet, Forsvaret og PST.

Ordene som påstått skal redusere uklarhet og misforståelser er deretter presentert i en tabell.

Men hvordan PST har landet på «mulig» er ikke godt å si. Og det er heller ikke helt godt å vite hva det egentlig er som vurderes. Vurderes terror eller vurderes politisk motivert vold? Det er tross alt to ulike begreper med forskjellig meningsinnhold og forskjellige konsekvenser.  Det heter seg at «det man fokuserer på, får man mer av», og ser man på den påstått like store sannsynligheten for høyreekstreme angrep som islamistiske angrep, er det ikke rart om man gjør seg noen tanker om at trusselvurderingen av Pride er et produkt av politiske ønsker, kanskje til og med føringer. Det samsvarer med inntrykket av den totale trusselvurderingen av året, som du kan lese mer om her.

Risikoanalyse

Skulle PSTs vurdering hatt noen form for nytte for publikum burde den vært presentert med risikoformelen de aller fleste husker fra videregående skole, der den presenteres i andre klasse.  Formelen er like enkel som den er nyttig: sannsynlighet x konsekvens = risiko. Den brukes som følger, skjemaet hentet fra Nasjonal digital læringsarena.

Og det er her man bør få en forståelse av at risikoen for terrorangrep begått av islamske ekstremister er langt høyere enn risikoen for tilsvarende angrep av høyreekstreme.

Om sistnevnte gruppe står det i trusselvurderingen at «Flere hendelser og utviklingstrekk i samfunnet kan radikalisere høyreekstremister, og enkelte kan utvikle en terrorintensjon». Og ja, det kan de jo, men det er ikke særlig sannsynlig, tvert imot er det usannsynlig. Det er ikke vanskeligere å finne ut enn å se på miljøet. Det er en marginal gjeng som går i tog og henger opp naziflagg og har slagord som «knus homolobbyen». Den nordiske motstandsbevegelsen framstår mest av alt som et dusteforbund av venneløse menn med behov for et fellesskap. At disse skal fostre en enkeltperson som er villig til å utføre terror mot Pride er så usannsynlig at selv med stor konsekvens havner man på «vær oppmerksom». Når PST lander på «mulig», er det tilsynelatende mer for å helgardere enn for å presentere et reelt risikobilde. Skulle det dukke opp noen idioter med bannere og flyers er konsekvensen uansett så liten at risiko kan tolereres.

Om islamister skriver PST langt mer alvorlig:

Etter terrorangrepet 25. juni i Oslo i fjor vurderer PST det slik at LHBT+-samlingssteder har blitt aktualisert som mål for ekstreme islamister i Norge. Det at angrepet skjedde i Oslo kan bidra til større inspirasjonseffekt her enn ved tidligere angrep som har funnet sted utenfor Norge. (min uthev.)

LHBT+ som terrormål for ekstreme islamister dreier seg ikke kun om å ramme mennesker som selv definerer seg som LHBT+-personer. Ofrene kan like gjerne være mennesker som aksepterer liberale verdier og mangfold, er med og feirer Pride, omgås LHBT+-personer eller oppholder seg på steder forbundet med LHBT+.

Det er altså sannsynlig, unektelig med stor konsekvens. Da lander man på «høy risiko» med umiddelbart behov for tiltak, ikke «like sannsynlig som usannsynlig» slik PST beskriver. Det er ikke så vanskelig å vite hvorfor Oslo må fylles av væpnet politi under Pride. Det handler om islam.