Vi har omtalt saken flere ganger tidligere, for den grove volden Oliver ble utsatt for er av et kaliber man nesten ikke kan forestille seg. Sist omtalte vi saken i – Er dette slutten? Jeg kommer til å dø, hvor vi via Fædrelandsvennen fikk et innblikk i hva som skjedde den kvelden Oliver var nær ved å miste livet.
Unggutten sa ja til å kjøre to ukjente, yngre ungdommer til Hortemo, en kort tur unna Nodeland, fordi det var midtvinters og kaldt.
Angrepet var umulig å verge seg mot, det var to mot en, og de to guttene tok kvelertak på ham og slo og sparket ham.
Han blir stukket flere ganger med kniv.
Han klarer å rive seg løs og kaste seg ut av bilen,der den grove volden fortsetter, skriver Fædrelandsvennen.
Med dype stikkskader klarer Oliver likevel å komme seg nedover mot veien, før han kollapser på et jorde. Han beskriver til avisen at det ikke var smertene som var verst, men at tankene var verre. Han visste jo at det var langt utenfor allfarvei og han visste det var kaldt. Og han visste at de to som nær hadde drept ham hadde stukket av.
Oliver overlevde – takket være både gode venner, tilfeldigheter og rask helsehjelp, og i disse dager er straffesaken for retten.
Nær drept av egen kniv
Lokalavisen Fædrelandsvennen har dekket saken fortløpende, og er også til stede i rettssalen. De tiltalte er henholdsvis 16 og 18 år gamle. 16-åringen er tiltalt for grovt ran og grov kroppsskade, mens 18-åringen er tiltalt for drapsforsøk, etter å ha knivstukket Oliver flere ganger i overkroppen.
I retten har begge forklart seg, og det har vist seg at ingen av de tiltalte selv bar våpen da fikk skyss. De har begge forklart at de i utgangspunktet ikke planla å være voldelige, de hadde egentlig bare planer om å ikke betale Oliver de 200 kronene de hadde lovet ham for kjøreturen. 16-åringen avga forklaring om at de hadde fått en tanke om å rane Oliver da han flere ganger etterspurte betaling for skyssen.
Gutten satt i passasjersetet ved siden av Oliver.
– Han sparket og forsøkte å komme seg vekk. Bilen tutet flere ganger, så jeg skrudde av tenninga. Egentlig var ikke planen å utøve vold. Jeg hadde ingen grunn til skade han, jeg ville bare rane han. Oliver sa ikke hvor tingene var, derfor begynte å slå han, sa 16-åringen.
Han forklarte at han tok opp en kniv som lå i bilen til Erland.
– Jeg siktet mot beina hans. Jeg stakk ham flere ganger, sa 16-åringen.
18-åringen som satt i baksetet gikk lengre. Fædrelandsvennen gjengir 18-åringens beskrivelse av hva han hadde registrert fra baksetet.
Han forklarte at han så at Erland hadde en kniv og en skrutrekker i verktøybeltet. Han tok kniven.
– Han sparket seg bakover. Jeg flyttet meg til midtsetet og knivstakk han i magen, sa 18-åringen i retten.
Frykten for blod
Mens begge de tiltalte har hatt fokus på at de beklager det som har skjedd og at de er glade Oliver overlevde, har de også unnskyldt angrepet med at de var ruspåvirket og derfor ikke tenkte på konsekvensene av hva de foretok seg, skriver avisen. Hvor utviklet evnen til empati er i ikke ruspåvirket tilstand bør likevel stilles spørsmål ved når avisen beskriver hva den drapstiltalte 18-åringen hadde å fortelle i retten.
Aktor Ingvild Austenå Berg ville vite hvorfor han ikke forsøkte å hjelpe Erland.
– Jeg ville hjelpe ham, men jeg er redd for blod. Jeg ville ikke se blod, sa 18-åringen.
Når man anser det rimelig å etterlate noen for å dø for selv å slippe å se blod, taler det sitt eget språk, ikke bare om manglende empati, men om manglende tanker om andre menneskers verdi generelt.
Tilfeldighetene gjorde at to helsearbeidere kjørte akkurat den veien samme kveld, og med rutine, hjelpemateriell og kunnskap klarte de å holde Oliver i live fram til ambulansen kom. Oliver hadde på det tidspunktet mistet mye blod, og kroppstemperaturen hadde falt betraktelig. På det tidspunktet var det ikke sikkert han overlevde angrepet.
Etter uker på sykehus og med betydelige psykiske og fysiske arr kunne Oliver reise hjem. De to gjerningspersonene ble pågrepet, men deretter løslatt raskere enn Oliver ble løslatt fra sykehus. De er barn, må vite.
De to «barna», som i realiteten er ekstremt voldelige ungdommer, ble likevel nok en gang fengslet før rettssaken. Til tross for den uttalte frykten for å se blod hadde 18-åringen kort tid etter løslatelsen blitt siktet for et ran han skal ha begått i Tønsberg, mens 16-åringen ble pågrepet og fengslet etter en kniv-slåsskamp i Sandefjord.
Realiteten er at disse ungguttene har endret en ung manns liv for alltid, og den påståtte angeren er sannsynligvis er et uttrykk for at de kjenner på et ubehag ved å bli holdt ansvarlige. Det er ingen grunn til å tro at de to tiltalte føler verken sorg eller hjelpebehov. Den man vil hjelpe forsøker man ikke å drepe i utgangspunktet. Drapsforsøket vil ikke bare prege Oliver, men hele hans familie og hele hans vennekrets for resten av livet.