«Tror du kvinner kan kjøpes?» spurte dommeren mannen, Adnan, under den pågående rettssaken.
«I Afghanistan gjør de det på den måten, og de gjør det også her. Jeg er ikke den eneste», svarte han ifølge BILD.de.
Mer avslørende blir det ikke. Adnan inngikk ekteskapsavtalen i 2020, altså fem år etter at han ankom Tyskland. Han fikk med andre ord raskt med seg hva som er praksisen blant et ukjent antall afghanere i Tyskland. Jentas far krevde 6.500 euro for datteren, hvilket Adnan betalte.
Mannen er analfabet og jobber som renholder.
Kusinen nektet å akseptere ekteskapet, noe Adnan ikke aksepterte. Han ble ilagt besøksforbud, et forbud han gjentatte ganger har brutt, i tillegg har han truet henne med kniv. Til slutt ville han ikke ha kusinen likevel, og krevde tilbake den betalte brudeprisen.
Tilbakebetalingen av pengene kommer ikke på tale, i henhold til dommeren i saken.
«Du har ingen rett til å få pengene tilbake, for ifølge tysk lov kan du aldri gjøre noe slikt. Da er pengene bare borte.»
Ifølge forsvareren opplever Adnan seg som et offer:
«Han ser på seg selv som et offer. Han føler seg utnyttet og ekskludert.»
Sharia i hele Vest-Europa
Den som tror at denne saken fra Tyskland er et unntak, har et uoverkommelig forklaringsproblem. Hele Vest-Europa er satt under press av sharia, ikke minst knyttet til ekteskapsinngåelser. Taperne er jentene og kvinnene som inngår ekteskap der deres rettigheter er begrenset og der de behandles som en kjøpsvare.
Dette er politiske ledere i Norge godt informert om siden 2003, da HRS blant annet fikk gjennom et flertallsvedtak i Stortinget med støtte fra alle parti der Bondevik-regjeringen ble pålagt å sikre muslimske kvinne rett til skilsmisse, balnt annet ved å kreve at de som innvandrer på ekteskapskontrakter skal nedfelle i kontrakten kvinnens like rett til skilsmisse. Det som skjedde da var at kommunalminister Erna Solberg gjorde det hun kunne for å skyte ned vedtaket, blant annet ved å sette en forsker på saken, Berit Torbjørnsrud, som harselerte med at et Storting trodde det kunne overstyr Gud, altså Allah. Religionsfriheten til å begrense kvinners menneskerettigheter fikk forrang.
Undersøkelsen til Doku nylig fra svenske moskeer viser til fulle at moskeene ideologisk praktiserer sharia. For oss er det åpenbart at de samme praktiserer sharia innen familierett. Som en ung muslimsk kvinne sa det til oss allerede i 2003: «Man er ikke ordentlig gift før man har fått imamens velsignelse.»
I Norge har vi kun én dom for inngått barneekteskap. Ekteskapet ble inngått i en leilighet i Oslo med en imam som stod skjult bak en dør da han foretok vielsen, skjult slik at ikke jenta skulle kunne identifisere han på et senere tidspunkt. saken gikk for domstolen i 2011 etter at jenta alarmerte skolen. Mor, svigerforeldre og en fetter ble dømt for å ha viet bort datteren på 13 år. Saken er historisk i Norge, med straffer på inntil fem og et halvt år.
Politiet har vært på sporet i flere liknende saker, kjenner vi til, og prøvd å få imamer på Østlandet dømt for inngåtte barneekteskap, uten å lykkes, nettopp fordi imamene gjør det de kan for å unngå å bli identifisert. De samme imamene er operative i moskeer i Norge.
I Danmark er avdekt liknende saker med en noe annen vri, der danske jenter ned i 14-årsalderen, altså under den seksuelle lavalderen, forelsker seg i muslimer og inngår ekteskap med kjæresten i moskeen. Foreldrene er uvitende om forholdene. I eksempelvis Kokkedal i 2011 ble det avslørt at fem danske jenter hadde gjennomført slike ekteskapsinngåelser. En av jentene fortalte om forholdene slik: – Etter ca seks måneder som kjærester måtte man forlove seg. Deretter måtte man gifte seg. Slik var det bare.
Ifølge jenta endte ekteskapet i «massiv sosial kontroll, vold og en politianmeldelse av mannen».
Dette er hva vårt politiske lederskap i Vest-Europa «tilby» jenter. Stort større mageplask er det ikke enkelt å få øye på. Dette er forhold vi aldri har sett i kjent norsk historie, skapt av «humanistiske» politikere i vår moderne tid der menneskerettigheter er evangelium. Et evangelium for de utvalgte, ikke de som lever under shariaens hæl.