– Kødder du? Har et forskningsinstitutt sett nærmere på organisert islam i Norge og menneskene bak?
Svaret er ja – jeg kødder. Og jeg kødder fordi jeg for en tid tilbake leste en kronikk i Aftenposten signert olitisk sosiolog og forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX), Universitetet i Oslo, som skal fortelle oss hvordan dagens høyreekstremisme i Norge ser ut.
Som kjent driver ikke C-REX først og fremst med ekstremismeforskning, de driver nettopp med forskning på høyreekstreme. Men siden det er langt mellom de høyreekstreme i Norge, så må man være kreativ for å holde liv i C-REX – og kreativ er Fardan.
Høyreekstremisme
Det kreative trikset til C-REX er en copycat av «rasismen» slik den defineres av såkalte organiserte antirasister; altså å utvide nedslagsfeltet for hva som er høyreekstremisme. Fardan skriver:
Mens sikkerhetstjenestene definerer ekstremisme som «aksept for bruk av vold», har forskere en litt bredere tilnærming. Denne vektlegger holdninger fremfor handlinger.
Dette er kjernen i høyreekstremismen, sett fra forskernes ståsted: fundamental motstand mot det liberale demokratiet og universelle menneskerettigheter, kombinert med en ytterliggående form for nasjonalisme som legitimerer ekskludering av mennesker basert på kulturelle, etniske eller «rasemessige» forskjeller.
Dette kan komme til uttrykk gjennom avhumaniserende retorikk, hatefulle ytringer, rasisme og konspirasjonsteorier samt avvisning av prinsipper om rettsstat, folkesuverenitet og mangfold.
Jeg kom selvsagt ikke lenger, før jeg fikk lyst til å påpeke at hvis alle forskere tenker slik, ja da er det ikke underlig at høyreekstremisme holdes høyt på dagsorden og at stadig flere dyttes inn under begrepet. Men jeg fikk også lyst å bytte ut høyreekstremisme med islamisme (eller islam om du vil). Støtter islamister helhjertet om det liberale demokratiet, jamfør for eksempel den pågående debatten nå om koranbrenning (som faktisk også førte partiet Sentrum inn i norsk politikk)? Hvem er det som krever at brenning av bøker, såkalte «hellige» bøker (les: koranen), skal gjøres forbudt ved lov?
Og hva med universelle menneskerettigheter? For hadde vi hatt universelle menneskerettigheter så hadde jo ikke muslimer sett seg nødt til å ha sine egne menneskerettigheter, nedfelt i den såkalte Kairo-erklæringen, fordi disse «menneskerettighetene» må tilpasses sharia. Når det kommer til ekskludering av mennesker basert på kulturelle, etniske eller «rasemessige» forskjeller, så er jo dette noe av kjernen i islam. Samtidig er islamske fanebærere smartere enn dette, da de forholder seg til at alle egentlig er muslimer uansett etnisk, kulturell eller nasjonal opprinnelse, jamfør umma-begrepet.
Så den «avhumaniserende retorikk, hatefulle ytringer, rasisme og konspirasjonsteorier samt avvisning av prinsipper om rettsstat, folkesuverenitet og mangfold»: Hvis en tar seg tid til å sjekke opp hva som står i koranen, formidles i moskeer og andre muslimske sammenslutninger eller aktører, så vil en nok finne dette i rikt monn.
Kanskje vet
Siden HRS sånn her og der er blitt omtalt som høyreekstrem, tenkte jeg, at nå skal jeg ta innover meg hvordan jeg «virkelig» er, altså holdninger fremfor handlinger (siden vi avviser all vold utover det som er underlagt voldsmonopolet).
Identitet
Da skal vi ifølge Fardan se på identitet og emosjoner; altså hvem er jeg og hva føler jeg.
Identitet er forbundet med stolthet og tilhørighet. Dersom man føler at ens identitet er truet, kan man utvikle antipati og hat mot grupper som påstås å utgjøre en trussel. Dermed rettferdiggjøres menneskefiendtlige handlinger, som tvungen deportasjon eller politisk motivert vold.
Siden jeg ikke opplever min identitet truet, falt jeg gjennom. Men jeg opplever at Norges identitet er truet, og det passer nok godt til begrepsutvidelsen, så da er jeg nok fortsatt innenfor gruppen. Samtidig har jeg ingen antipati og hat mot grupper som påstås å utgjøre en trussel, men jeg er (føleri, følera, er ikke noe for meg) oppgitt over våre politikere som har tillatt den utviklingen vi har hatt med den ikke-bærekraftige innvandringen til Norge. Når vi som samfunn ikke klarer å absorbere denne innvandringen, men likevel fortsetter med samme innvandringstempo, vil problemene tårne seg opp. Det kan føre til at tiltakene må bli tøffere, fordi vi ikke løser utfordringene i tide. Tøffere tiltak kan bli sett på som «menneskefiendtlige handlinger» (det blir det jo for øvrig allerede i dag, jamfør at det knapt finnens en legitim grunn til å sende folk ut – selv om de har fått avslag på opphold), men det spørs igjen hvilke mennesker en tenker på. For lovlydige borgere i Norge oppfattes kanskje mange av de «menneskefiendtlige handlingene» som tiltak for å bevare trygghet og tillit.
Samtidig er det slående hvordan denne identitets-tankegangen passer på muslimer. Det er ingen gruppe i Vesten som presser mer på for egen identitet som dem. Men sånn er det jo ikke legitimt å tenke, langt mindre å si. Hvis du ikke er høyreekstrem, da.
Konsekvenser
Farden kommenterer at det er få høyreekstreme i Norge, men vi må «ta på alvor den trusselen de representerer». Nå trodde jeg – i min villfarelse – at all trussel fra uansett gruppe eller aktører skal tas på alvor, derfor har jeg store problemer med det som oppleves som et overdrevet fokus på en marginalisert gruppe som høyreekstreme. Fardens tre destruktive konsekvenser, er som følger:
1: Den største voldstrusselen fra høyreekstreme kommer ikke fra enkeltaktører som ønsker å gjennomføre store terrorangrep, men snarere fra løst organiserte grupper som utfører «hverdagsvold» mot minoriteter og skaper frykt, sier han, og legger til at det derfor er en viktig oppgave for sikkerhetstjenestene å forstå hvordan høyreekstremt tankegods påvirker menneskene i randsonen til de etablerte gruppene.
Jeg har noe problemer med denne «hverdagsvolden» mot minoriteter, men her gjelder vel samme utvidede definisjoner som tidligere. Nemlig at hverdagsvold er bruk av feile ord, (uønsket) kritikk av for eksempel islam og lignende, i tillegg til det som faktisk kan være uttrykk for ikke å avvise vold. Og ja, klart det er viktig å forstå høyreekstremt tankegods, på samme måte som det er viktig å forstå den islamske psyken.
2: Høyreekstremisme rammer spesielt utsatte grupper som muslimer, jøder, skeive og folk med melaninrik hud, sier Farden, sammen med at journalister, forskere, politi, politikere og antirasistiske grupper utgjør en del av fiendebildet, som ofte omtales som «eliter», «globalister» eller «kulturmarxister».
Da må vi vel minne om at verken jøder eller skeive står veldig høyt i kurs i islam, men at det heller ikke er lov å omtale eliter, globalister eller kulturmarxister knyttet til journalister, forskere, politi, politikere og antirasistiske, er ny for meg. Er det fordi de ikke kritikkverdige eller skal de skjermes for kritikk?
3: Høyreekstremisme representerer en trussel mot det liberale demokratiet, da det er et demokratisk problem når folk vegrer seg for å delta i det offentlige ordskiftet eller i politikken på grunn av hets og rasisme, fortsetter Farden.
Dette blir så ufattelig enøyd at det er vanskelig å ta på alvor. Det er et demokratisk problem at folk trekker seg fra den offentlige debatten eller politikken, men da bør kanskje C-REX innse at de blir en del av problemet. Ved å dytte svært mye inn i det høyreekstreme fører det til at folk ikke bare kvier seg for å si sine meninger, men det fører til en rasering av den offentlige debatten. Det hadde faktisk vært mer redelig om C-REX sa det rett ut: noe skal ut av debatten og noen skal ut av politikken – og C-REX vil gjerne definere grensene. Og jeg vil anta at en som ryker raskt, er for eksempel Unge Høyre-leder Ola Svenneby som ønsker seg innvandringsstopp. Innvandringsstopp vet selvsagt moderpartiet ikke er en akseptabel holdning eller debatt i Norge, ikke minst fordi flertallet av journalister, forskere, politikere og antirasistiske grupper i samlet tropp motarbeider en slik debatt på et seriøst grunnlag. Er ikke dét en trussel mot det liberale demokratiet?
Unge menn
Farden hevder videre, med referanse til forskning fra C-REX, at det er en «forgubbing» av de høyreekstreme, hvilket jo bare burde være en fordel, i betydningen at de dør ut. Men det rimer dårlig ut fra deres egen definisjon av høyreekstreme, gitt at politiske partier på høyresiden gjør det godt, jamfør bare kommunevalget. Men det samme skjer i så og si samtlige land i Europa – og ikke minst det faktum at stadig flere unge (særlig menn) «går til høyre».
Som NRK meldte i går har titusener av unge menn skiftet side under valget og stemte på Høyre og FrP, der de har en interessant innfallsvinkel:
En blå vind blåser over Norge, og derfor er det naturlig at svært mange velgere har gått over fra venstresiden til Høyre eller Fremskrittspartiet.
Den «blå vinden» oppfattes visstnok som et naturfenomen, for det har selvsagt ingenting med venstresidens politikk å gjøre?
FpU-leder Simen Velle forteller til NRK at de har knekt en kode blant de unge mennene.
– De siste valgene har gutta blitt fullstendig glemt. Vi har snakket om enten ordninger for hele samfunnet, eller for alle andre typer minoriteter enn gutta som går på videregående. FPU og jeg bestemte oss før dette valget å snakke til nettopp gutta og løse de problemstillingene som unge menn tok opp, sier han.
Å fokusere på hva unge menn er opptatt av er viktig, men vel så viktig kan det være at FpU har vektlagt at dagens system legger opp til at når folk først faller utenfor, så forblir de utenfor.
– Vi har snakket mye om at man må ta ansvar for seg selv og stå på egne ben. Det handler ikke bare om gutta, men er et budskap for alle. Vi vil ha mindre stat rett og slett, og det har resonnert hos folk, sier Velle.
«Å ta ansvar for seg selv» er noe vi sjelden eller aldri hører fra venstresiden – der er mantraet at det offentlige «tar ansvar», eller som Velle uttrykker det:
– Politikken som har blitt ført mot unge menn lenge har vært tiltak, tiltak, nytt tiltak som vil føre til noe penger, så må vi ha noen nye regler. Så må det et nytt tiltak til og så videre. Unge menn begynner å gå litt lei av det, for man blir plassert i en boks som man ikke nødvendigvis hører hjemme i.
Med andre ord: heller enn å fokusere blindt på utenforskap, må man peke på ens eget ansvar for å ikke bli definert inn i utenforskap eller komme seg ut av eventuelt utenforskap.
Utenforskap
Derfor er det interessant hva Farden mener forener høyreekstreme – nemlig opplevelser av utenforskap, stigmatisering og marginalisering fra storsamfunnet. Han skriver:
Mange av dem tar nemlig en stor personlig risiko ved å være en del av en høyreekstrem bevegelse. De rapporterer om drapstrusler, utfordringer med barnevernet, oppsigelser på jobben, familie som distanserer seg, og tap av venner.
Dette utfordrer den folkelige oppfatningen om at utenforskap skaper høyreekstremisme. Det kan like gjerne være motsatt, at det er en konsekvens.
Det interessante spørsmålet er derimot hva som skaper utenforskap. Hvis det skaper utenforskap å ha meninger og holdninger på tvers av den offentlige vedtatte konsensus om politisk betente tema, så sier det mer om det offentlige ordskifte enn om «høyreekstreme».
Konsekvensene av å bli plassert i utenforskap tror jeg nok de fleste forstår, men det er nok flere som stiller spørsmål med hvorfor de samme er definert ut av det gode selskap. For eksempel er det å komme med faktuelle opplysninger om islam det sikreste skrittet for å bli kastet på hue og ræva ut av enhver offentlig debatt – og definert inn i det «høyreekstreme selskap».
Det bringer oss rett til Fardens neste poeng, nemlig hva som er inngangen til høyreekstreme miljøer (uten at jeg vet hvilke «miljøer» han tenker på). Det ene er at du er svak og ettergiven, det andre er at det er en «konsekvens av tidligere politisk interesse» (kontinuitet), altså at du egentlig alltid har vært høyre(ekstrem), mens det tredje er konvertering – du bryter med fortiden, ditt gamle jeg var «naivt» og nå har du sett lyset. Men hva skiller dette fra deltakelse i uansett miljø eller for den saks skyld, politisk parti?
C-REX skuffer med sitt ensidige fokuset. De fleste har vel fått med seg hvordan dagens høyreekstremisme «ser ut», men vi skal også tilsynelatende tro at det er den eneste ekstremismen som er verdt å bry seg om. Det hadde vært langt mer interessant om C-REX sammenlignet ulike former for ekstremisme i Norge – og menneskene bak.