Ingen medier faktasjekket historien. Kommunesektorens organisasjon (KS) er taus. TV2 og NRK har innrømmet at de ikke sjekket hvorvidt historien til lokalpolitikeren Lisa Velouria Skinnarland (MDG) kunne dokumenteres.
De peker på opplysninger som allerede var tilgjengelige, og som de ikke fant grunn til å ettergå. I bunnen av hele saken ligger en historie som kom på trykk i lokalavisen Telemarksavisa i januar, der både journalist og sjefredaktør i avisen sier at det ikke var grunn til å mistro den unge politikeren, og mente det var en sterk historie som sto godt på egne bein.
At historien var sterk bør ingen betvile, det er nettopp derfor den ikke bare ble stående på egne bein, men løp avgårde, helt til stortingspresidenten, KS, Arendalsukas hovedprogram og oppslag og TV-dekning av Norges største medier. I denne historien dukket også PST-sjefen opp.
Drapstruet MDG-politiker, medier og PST – hvem kan dokumentere?
PST
Forrige uke henvendte vi oss til PST for å få svar på hvorvidt de hadde sjekket historien til Skinnarland før de satte henne opp på PSTs programpresentasjon for Arendalsuka og lot henne sitte i panelet sammen med PST-sjef Beate Gangås og gjenta historiene.
Mandag fikk vi følgende svar fra PST:
Hei, Julie Dahle
Viser til din henvendelse fra forrige uke. Beklager at det tok tid før du fikk svar.
Når det gjelder din forespørsel så er det slik at PST ikke kan kommentere forhold knyttet til enkeltpersoner i saker som gjelder trusler rettet mot politikere og myndighetspersoner.
Med vennlig hilsen
Eirik Veum
Seniorrådgiver
Jeg sendte følgende oppfølgingsspørsmål:
Takk for svar. Jeg har full forståelse for at dere ikke uttaler dere om enkeltpersoner som er utsatt for trusler. Mer generelt kan du kanskje likevel svare på hva dere tenker om å bruke en uverifisert historie (som lokalt politi sier de ikke kjenner til) som del av PSTs videre satsing på feltet. Det vi lurte på er om PST generelt verifiserer slike historier før de løfter dem frem. Sett bort fra enkeltpersoner som Skinnarland må dere ha noen generelle føringer for hva dere må faktasjekker før bruk?
Jeg vil også gjerne vite hvorvidt PST tenker at uverifiserte historier styrker befolkningens tillit til sikkerhetstjenestens vurderinger av hvilke trusler som skal prioriteres. Hvordan skal PST konkret arbeide inn mot kommunene og lokalpolitikerne slik Gangås har sagt dere skal?
Svaret fra Veum var som følger:
Dette initiativet har vært planlagt helt siden forrige valg og ble lansert nå etter en lengre dialog med JD og POD. Det har ingenting å gjøre med utspill fra enkeltpersoner. Du får ringe meg i løpet av dagen hvis du vil ha ytterligere informasjon.
Jeg tror Veum på at PSTs fokus på trusler mot lokalpolitikere er en planlagt satsing. Men det har noe med Skinnarland å gjøre når hun brukes som sannhetsvitne for behovet for en slik satsing.
TV2 og NRK innrømmer
Det er tidkrevende arbeid å innhente opplysninger fra landets ulike medieaktører. Å få en innrømmelse fra Telemarksavisa bød ikke på problemer, men de store aktørene, TV2 og påfølgende statskanalen NRK er vanskeligere å få i tale. Da vi hadde publisert TV2s svar på hvorfor de ikke på selvstendig initiativ kontrollerer opplysninger som gis – en forklaring som minnet mest av alt om pekeleken for ansvarsplassering – kom det også svar fra NRK.
Hei, takk for tilbakemelding.
Vi har gjort normal bakgrunnsreserach på Skinnarland, og fått bekreftet hennes historie fra flere hold. Hun var i tillegg en av hovedgjestene på Arendals-uka.
Hun sier for øvrig ikke at hun har anmeldt konkrete forhold, men viser til at hun har blitt fulgt hjem av vektere og hatt kontakt med politiet etter jobb på kveldstid fordi hun har følt seg utrygg.
Med vennlig hilsen
Hanna Thorsen, Redaksjonsjef Dagsrevyen
Joda, det er slett ikke vanskelig å få historien bekreftet dersom man tar alt man leser for god fisk. «Bakgrunnsresearch» som består i å google hva andre medier har skrevet er kanskje tilstrekkelig i situasjoner der hovedingrediensene ikke er politikk og ønskede politiske endringer, men ikke når tematikken er som den er. Særlig ikke da, vil jeg påstå, for når politikere har en agenda er de ofte villige til å være lemfeldige med sannheten. Det vet selvsagt også NRKs redaksjonssjef, noe annet ville være mildt sagt forbløffende.
Bakgrunnssjekken NRK har foretatt har utvilsomt avdekket påstanden om at Skinnarland har anmeldt hele åtte saker siste halvår. KS profilerte henne med nettopp disse uttalelsene, og politianmeldelsene er også sentrale i Telemarksavisas opprinnelige historie om MDG-politikerens opplevde trusler og hets.
– Naturligvis ikke
Etter en stund ble det også fastslått fra PST at de ikke hadde sjekket Skinnarlands historie. I en oppsummerende e-post-utveksling med seniorrådgiver Veum, fastslår han at PST ikke sjekket noe som helst.
– Deltakelsen til PST i panelet i Arendalsuka var planlagt og deltakerne kjent på forhånd, gitt PSTs egen programpresentasjon på PSTs nettsider. Gjorde PST bakgrunnssjekk av Skinnarland på selvstendig grunnlag før deltakelse? Hvorfor?/Hvorfor ikke?
– PST gjorde naturligvis ingen bakgrunnssjekk av de andre deltakerne som skulle være med i panelet sammen med PST-sjef Beate Gangås. Vi fikk, som de øvrige deltakerne, et uoppfordret og generelt sammendrag av hva de øvrige deltakerne kom til å formidle under debatten. Vi forholdt oss ikke til annen informasjon. Det hadde vi heller ikke noe ønske om eller behov for, svarer Veum.
Umiddelbart kan man tenke at PST gjør klokt i å forutsette at både medier og arrangør gjør jobben de forplikter seg via VVP til å gjøre, men med en PST-sjef som har et uttalt ønske om større fokus på trusler og hets mot lokalpolitikere, blir etaten stående i et pussig lys når den ikke selv foretar kontroll av opplysninger. Politiets sikkerhetstjeneste skal ha spisskompetanse på trusler mot demokratiet, men PST-sjef Beate Gangås lar den ene trusselen slå den andre ihjel når hun opptrer på samme scene som MDG-politikeren som ikke snakker sant.
Dersom trusler og hets mot lokalpolitikere er et problem, må problemene være dokumenterbare. En økning i eventuelle opplevde trusler er ikke det samme som en økning i reelle trusler. Skinnarland synes å ha hatt en opplevelse av å ha anmeldt en rekke forhold og en opplevelse av å ha fått politieskorte hjem etter endt arbeidskveld, men opplevelsene samsvarer altså ikke med hva som reelt sett har foregått. Politiet kjenner ikke til en eneste episode med Skinnarland.
Mange opplevelser
Det er åpenbart grunn til å anta at langt de fleste politikere snakker sannere enn Skinnarland, men på samme tid er det problematisk at det ikke er registrerte forhold som ligger til grunn for PST-sjef Gangås’ fokus på lokalpolitikeres opplevelser.
– Vedrørende rapportene PST lener seg på: Er økningen i hets og trusler dokumenterbar på annen måte enn forskning som baserer seg på avkryssingsskjemaer? Finnes eksempelvis en registrert økning i dokumenterte trusler som faller inn under straffeloven? spurte vi.
– PST fører ikke selv en oversikt over saker som tilligger politiets ansvar og ytterligere spørsmål om dette bør rettes til dem. Det gjelder altså alle andre folkevalgte enn myndighetspersoner, samt sentralstyremedlemmene i ungdomspartiene. Både forskningen som er utført av Politihøyskolen/C-REX samt KS-rapporten kommenterer egen empiri. Her nevnes også forhold som er gått til anmeldelse og respondentenes egne svar. Det viktige er nok å vektlegge at mange av hendelsene isolert sett er under terskelen av straffeloven, men i sum oppleves som svært krevende for den som mottar dem. Dette er altså ikke nødvendigvis et fokus på aktøren, eller aktørene som uttaler seg, men konsekvensen for den det går utover, skriver Veum.
Alle folkevalgte, utenom myndighetspersoner, samt sentralstyremedlemmene i ungdomspartiene, er altså politiets ansvar. Da skulle vi forvente at den første aktøren en henvendte seg til for å verifisere personlige historier av denne karakter fra disse, nettopp var politiet. At PST antok at dette var gjort av det en bør anta som seriøse aktører er fullt ut forståelig, men det viser hvor vanskelig det er blitt å stole på noen som helst. Målet helliggjør middelet.