Det er 19 år siden Frankrike innførte forbud mot prangende religiøse symboler i skolene. Målet var ikke «å ta» kalotter og kors, men hijaben, som ikke minst skapte et skille mellom de «rene» og de «urene» i skolene. Et plagg som flagget for islam i skolegårdene, og som skapte dyp splid og utfordret verdsligheten som er en merkevare for Frankrike. Hijaben er borte fra skolene for lengst, men det er jo andre måter å markere islam på, nemlig ved bruk av abaya (sid kjole/kåpe), og for gutter sid kjortel.
Det er derfor utdanningsminister Gabriel Attal innførte forbud mot disse klærne nå i sommer. Bakgrunnen for forbudet er ikke minst at flere og flere jenter i den offentlige skolen bruker abaya, noe som har skapt konflikter mellom lærere og foreldre. Da skolene startet opp på mandag denne uken ble forbudet testet ut.
– Verdslighet betyr frihet til å frigjøre seg gjennom skolegang, sier Attal, som beskriver abaya som en måte å teste ut grensene for sekulariteten i republikken.
– Du kommer inn i et klasserom, du skal ikke kunne identifisere elevers religion ved å se på dem, sa han som begrunnelse for forbudet.
300 jenter trosset forbudet
Nesten 300 jenter trosset forbudet og møtte opp mandag morgen iført en abaya, sier Gabriel Attal nå.
De fleste gikk med på å ta den av seg, men 67 nektet og ble sendt hjem, sier han. De utviste fikk med seg et brev hjem til foreldrene som forklarte reaksjonen, og der det stod at «sekularisme ikke er en begrensning, det er en frihet».
– Hvis de møter opp på skolen igjen iført kjolen, ville det bli en «ny dialog», sa ministeren.
At de franske skolene er et arnested for islamiseringen av Frankrike har vært et tema i 20 år. Hvordan vi lot islam entré skolen, er tittelen på en bok, forfattet av Jean-Pierre Obin om islamiseringen av de franske skolene. Obin er også hovedmannen bak den nasjonale rapporten fra 2004 om islamiseringen i skolene, en rapport som rystet landet. Sentrale myndigheter prøvde først å gjemme rapporten i en skuff i 2003, da den var ferdigstilt. Rapporten, bestilt av daværende regjering, avdekket et så grelt bilde av islamistisk innflytelse i skolene, at regjeringen ville forbigå den i stillhet. Obin og 10 undervisningsinspektører hadde besøkt et stort antall skoler i boligområder dominert av muslimer. De møtte en virkelighet i full kamp mot den franske statens verdigrunnlag, særlig knyttet til sexisme og jødehat.
Rapporten for 17 år siden avdekket også at antisemittisme var utbredt, jødiske elever ble overfalt både verbalt og fysisk, og at å undervise i jødeutryddelsene i konsentrasjonsleirene til Hitler var en øvelse med betydelig risiko for bråk og boikott. Rapporten avdekket også et utbredt og sterkt press på muslimske jenter om å dekke seg til med hijab. Denne rapporten var et viktig bakteppe da Frankrike ved det nye skoleåret sensommeren 2004 innførte forbud mot «prangende religiøse symboler» i den offentlige skolen. Den er fremdeles et bakteppe nå i dag som ligger til grunn for det nye lovforbudet.
Macron forsvarer forbudet
Sent mandag kveld forsvarte president Emmanuel Macron det kontroversielle tiltaket og sa at det var en «minoritet» i Frankrike som «kaprer en religion og utfordrer republikken og sekularismen», noe som førte til de «verste konsekvensene», som drapet på læreren Samuel Paty for tre år siden for å ha vist Muhammed-karikaturer i undervisning om ytringsfrihet.
– Vi kan ikke oppføre oss som om terrorangrepet, drapet på Samuel Paty, ikke har skjedd, sa han i et intervju med YouTube-kanalen HugoDecrypte.
Allerede i november i fjor sendte utdanningsdepartementet ut et rundskriv om saken og et forbud. Rundskrivet beskriver abayaen som en av en gruppe klesplagg hvis bruk kunne forbys hvis de ble «brukt på en måte som åpent viser en religiøs tilhørighet». Rundskrivet satte bandannas og lange skjørt i samme kategori.
Da han ble kontaktet av rektorenes fagforeninger om saken, svarte Attals forgjenger som utdanningsminister at han ikke ønsket «å publisere endeløse kataloger for å spesifisere lengden på kjolene».
Attal har fått bred støtte fra rektorforeningen i landet som har stått midt i konflikten mellom skolene og foreldrene om abaya.
Mens høyresiden applauderer det nye forbudet, er venstresiden i politikken imot. Den «morsomste» kommentaren kommer fra Clementine Autain fra det venstreorienterte opposisjonspartiet France Unbowed. Hun fordømmer det hun beskriver som «politisering av klær». Hun var jo for så vidt helt rett. Abaya er politikk, religionspolitikk, og nettopp derfor har plagget blitt forbudt.
Forbud mot ansiktstildekning i det offentlige rommet kom på plass i 2011, og med det var Frankrike det første europeiske landet som fjernet de islamske maskene. Macron har også varslet at han vil fjerne hijab fra alle offentlige institusjoner på ansatte.
Kampen mot islam i skolene vil nok fortsette, også uten abaya og vide kjortler. Islam er umettelig på makt.
(Illustrasjonsfoto: HRS)