Jon Ole Martinsen, talsmann i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), sier i en uttalelse til Vårt Land at det er flere forhold som gjør at migrantene drar så langt nord som til Norge.
– Kvifor asylsøkjarar akkurat vel Norge, veit me lite om. Men det handlar nok om alt frå gode ruter som fører til Norge, til nettverk av landsmenn, seier han til Vårt Land.
At vi vet så lite om hvorfor asylsøkere velger Norge er en sannhet med modifikasjoner. Det er åpenbart og velkjent at landene med best utbygde velferdstjenester og -ytelser er mest attraktive for migrantene, og det er heller ingen tvil om at både syrere og eritreere godt vet at de får bli her dersom de har klart å ta seg hit. Likevel har nok Martinsen et poeng når han framholder at nettverk av egne landsmenn er en ekstra sukkerbit når man skal søke opphold i Norge. Både syrere og eritreere har store, etablerte nettverk her til lands.
Medbrakte konflikter
Hittil i år har det kommet aller flest syrere, oppsummerer Vårt Land.
Til no i år har det kome flest asylsøkjarar frå Syria. I februar søkte 35 syrarar asyl i Norge. I august enda talet på 202, viser ferske tal frå UDI.
Medan syrarane oftast kjem til Norge via dei austlege rutene, frå Tyrkia til Hellas over land eller frå Tyrkia til Hellas med båt, kjem mange eritrearar til Europa med båt over den sentrale Middelhavs-ruta.
Det er åpenbart at både syrere og eritreere som dukker opp i Norge har passert trygge land på veien hit, men når de først har kommet hit er de så å si garantert asyl. Dermed vokser disse innvandrergruppene i hurtig takt.
Per i dag er det omtrent 33.000 eritreere bosatt i Norge, mens antallet syrere er enda høyere: omtrent 42.000.
Eritreere får opphold i Norge grunnet det eritreiske regimets strenge nasjonaltjeneste, men i praksis støtter mange av migrantene det regimet de påstått flyktet fra. Vi skal ikke lenger tilbake enn en måned for å minnes hvordan regimetro og regimemotstandere fra Eritrea barket sammen.
Volden som utspant seg i Bergens gater i helgen fikk mang en bergenser til å gå i sjokk. Det var spinnville scener som utspant seg. For det var ikke Norge de så på utsiden av sine vinduer i Bergen sentrum. Det var tredje verdens konflikt og vold som utspant seg for åpen scene. Det var scener som tatt ut av Asmara, Eritreas hovedstad. «Flykninger» som har fått beskyttelse i Norge, betalt av det norske folket, gikk amok. Det var regimetro eritreere og opposisjonelle eritreere som barket sammen.
Men heller ikke syrere er så enkle å integrere. Under migrasjonskrisen i 2015 sto eksperter og medier i kø for å formidle at de syriske flyktningene ville bli en flott ressurs for Norge – vi tillot oss allerede da å tvile.
– Folk fra Syria flykter ikke på grunn av fattigdom, men på grunn av krig, sa professor i historie og Syria-ekspert Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen i september 2015.
– Enkelte klager på at det er de mest ressurssterke som kommer seg i trygghet. Men det positive er jo at disse sannsynligvis vil integrere seg lettere og enklere komme seg i arbeid enn mange andre asylsøkere, la Vikør til.
Eksperten var ikke alene om å mene at med høy utdannelse og ressurssterk bakgrunn, ville mange av syrerne kunne bidra i Norge fra dag én. Slik gikk det ikke. Nær tre av fire saker om barneekteskap i Norge omhandler syrere og det syriske miljøet har etablert egenjustis, rapporterte politiets representant i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll i 2020.
Planlegger for 10.000
Gruppene det kommer flest av er også blant de vanskeligste å integrere i det norske samfunnet, og enda vanskeligere vil det bli etterhvert som miljøene vokser. Men vokse skal de, og UDI planlegger mottak av inntil 10.000 asylsøkere – ukrainere er da unntatt – innen utløpet av året. På UDIs nettsider heter det som følger:
For 2023 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2 500 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 4 700. Planleggingstallet er satt opp fra 4 000 fra forrige gjennomgang.
For 2024 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2 000 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 5000.
Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er på 600 i 2023 og 2024.
Det internasjonale migrasjonsbildet vil over tid variere og dermed også hvilke faktorer som antas Det internasjonale migrasjonsbildet vil variere over tid og dermed også hvilke faktorer som antas å påvirke antallet asylsøkere til Norge. De foregående årene har den viktigste faktoren vært knyttet til ulike smitteverntiltak som ble satt i verk på grunn av covid-19-pandemien. Vi kan ikke utelukke at det kan innføres nye reiserestriksjoner, men vi regner det som lite sannsynlig at det vil inntreffe i perioden og er holdt utenfor scenarioene.
For antallet asylsøkere fra andre land enn Ukraina, anser vi følgende faktorer som viktige:
- Utviklingen i land vi tradisjonelt har mottatt mange flyktninger fra og land med stor flyktningebefolkning
- Utviklingen i antallet migranter som tar seg ulovlig inn i Schengen
- Grad av Schengen-interne grensekontroller
- Mulige nye reiseruter / smuglerruter
- Muligheter for å reise ulovlig via Balkan
- Om Norge er et foretrukket land å søke beskyttelse i
Visst endrer det internasjonale migrasjonsbildet seg over tid, slik UDI fastslår, og status nå er at migrasjonsstrømmen er tiltakende, både til Europa generelt og til Norge. Vårt Land peker på utviklingen som gjør at kommune-Norge har sprengt mottakskapasitet.
Hausten 2023 er tre trendar synlege i tala frå norsk utlendingsforvaltning og EUs grensevaktbyrå:
Rekordmange flyktningar og migrantar kjem til Europa, melder Frontex.
Stendig fleire reiser nordover i Europa og ber om vern i Norge, opplyser Utlendingsdirektoratet (UDI).
Midt oppi en importert voldseksplosjon skal Norge altså ta imot enda flere mennesker fra de gruppene som i størst grad er uintegrerbare. Det må sies å være litt av et eksperiment.