Vil la politi gå med religiøse hodeplagg er overskriften i dagens VG, der AP-toppene Raymond Johansen og Kamzy Gunaratnam klamrer seg til påvirkningsmuligheten den fjerde statsmakt gir dem, mens Johansen selv har fått passet påskrevet av velgerne, og er på vei ut av rådhuset. Kjepphesten skal uansett rides, om det så er ned rådhustrappen, og den heter representasjon og er blankpusset for anledningen.
Han setter situasjonen på spissen, for personer med religiøse hodeplagg:
– Du får lov til å dø for Norge i militæret. Men ikke bli politi, sier han tørt.
Det er det evinnelige kravet om hijab i politiet, denne gangen parret med et øvrig krav om å justere opptakskravene for muslimer som ønsker seg til Politihøgskolen, for med hijab og dårligere andre forutsetninger enn de øvrige politistudentene skal tilliten bygges, forklarer de selverklært modnede Ap-politikerne.
Tillit
Det er altså tillit som er det bærende punkt denne gang, for uten hijabkledde eller somalisktalende betjenter er det vanskelig for innvandrerbefolkningen å ha tillit til politiet, fastslås det i VG. Raymond Johansen utdyper:
– Det er en vedvarende bekymring i politiet og barnevernet om at det ikke er representativt nok. Både politi og barnevern sliter vi med tillit, sier han til VG.
– Så er det ikke sånn at om det kommer inn en tamil, så stiger tilliten med en gang. Men vi trenger å få inn kulturkompetansen i politiet, rett og slett for å drive bedre etterforskning, sier han.
Det Johansen har rett i er at politiet i en årrekke har bekymret seg for manglende representasjon av innvandrere i politiutdanningen. Politihøgskolen har i flere år arbeidet aktivt for å rekruttere etniske minoriteter til bachelorutdanningen ved å legge vekt på kulturell og språklig kompetanse blant søkerne.
Det er de samme rekrutteringsproblemene Ap-politikerne ser løsningen på.
– Det viktigste er tillitsdimensjonen. Det krever et stort mot i enkelte innvandrermiljø å søke seg til politiet. Enkelte vil hevde at man søker seg til den andre siden. Vi trenger dem – og da må vi senke terskelen for å gå inn.
Deretter pekes det på ekstrapoeng dersom søkere snakker somali og arabisk, fordi disse språkene vil kunne bygge tillit i gjengmiljøene, og så er det den evige hijaben som ifølge politikerne bør på plass, og så den grunnet dens tillitvekkende egenskaper i innvandrermiljøene.
– Jeg ser motforestillingene mot å tillate religiøse hodeplagg. Er det viktigere argument enn å sikre bredere rekruttering for å øke tilliten til politiet. Noe som gjør at politiet enklere kan løse sin viktigste oppgave: Å bekjempe kriminalitet. For meg er det viktigst, bedyrer Johansen.
NRK modner samfunnet
Gunaratnam går lenger. Hun drar rett og slett en Islam Net-manøver, og framholder at NRK har bidratt til å modne samfunnet, akkurat på samme måte som vi belyste i gårdagens artikkel Islam Net samlet inn 100 millioner – løfter fram NRKs profilering som viktig markedsføring. Til VG utdyper Gunaratnam statskanalens rolle:
– Vi var ikke moden nok sist vi tok denne debatten, sier Gunaratnam
– Men i løpet av de siste femten året har vi vokst som samfunn. Vi har sett flere mennesker med hodeplagg i ulike roller i samfunnet. Sana i Skam. Eller programledere på TV. Vi forstår at hijaben eller turbanen ikke er i veien. Vi har modnet nå, sier hun.
Jo takk, vi har belyst NRKs iherdige arbeid for islamske identitetsmarkører i talløse saker, enhver leser må gjerne taste «NRK» i søkefeltet på våre nettsider for å registrere det Ap-politikeren omtaler som «modning». Vi tør minne om avdøde Walid al-Kubaisis opplysningsarbeid som NRK har gjort sitt ypperste for å nedtone. I forkant av den påståtte 15 år lange modningsprosessen samfunnet har vært igjennom, var al-Kubaisi svært tydelig i sine advarsler.
-Hijab er en politisk uniform het artikkelen i TV2.
Etter al-Kubaisis oppfatning er de som vil tillate hijaben nyttige idioter for ekstreme islamister som ønsker å knytte hijaben til religionen islam.
«Det flerkulturelle samfunn blir ikke mer flerkulturelt om politiet tillater hijab til uniformen. Snarere er det et bevis på at det flerkulturelle samfunn har mislyktes. Islam burde integreres og tilpasses demokratiet, ikke motsatt.
Hijabspørsmålet er et bevis på at islam ikke klarer å tilpasse seg demokratiet, og for å unngå kollisjon integrerer demokratiet seg i islam», skriver al-Kubaisi blant annet.
I 2009 var al-Kubaisi ikke redd for å være tydelig på hva kravet om hijab i politiet dreier seg om. Det er slett ikke tillit, slik det i dag framholdes.
– Norge preges av en politisk atmosfære som ser positivt på det eksotiske de ikke kjenner, mens de har mindreverdighetsfølelse når det gjelder sine egne verdier og livsstil, sa han.
Det hadde han unektelig rett i, og det er en atmosfære både NRK og Arbeiderpartiet har jobbet hardt for å opprettholde.
Samhold
Fokuset på minoriteters «annerledeshet» fører neppe noe godt med seg, det aller beste er generelle opptakskriterier for alle søkere, helt uavhengig av bakgrunn.
Politiets mandat er å opprettholde alminnelig orden, forebygge og forhindre straffbare handlinger, og beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet. Mandatet er å iføre seg uniformen og være lovens utstrakte arm. Det krever en rekke kvalifikasjoner, ikke minst krever det en tanke om fellesskap og lik utøvelse av yrket. I lys av dette står Johansens påstand til stryk:
– Det er viktigere å kunne snakke somali og arabisk, enn å kunne svømme på ryggen. Og dét er en del av opptakskravet til politihøyskolen i dag, sier Johansen.
Men rekrutteringen til politiutdannelsen kan på mange måter sammenliknes med rekrutteringen til Forsvaret. Det handler om et forsvar og opprettholdelse av felles verdier. Det er derfor nyttig å løfte samme debatt om politiet som den Høyre-politiker Mahmoud Farahmand løftet om forsvaret.
Under øverskriften Et spørsmål om lojalitet spør Høyre-politikeren direkte:
Vil mennesker med bakgrunn fra land utenfor Norden velge å forlate sine nyervervede hjemland om det bryter ut krig?
Lojalitetsspørsmålet er viktig, og Farahmand er utvilsomt riktig mann til å reise debatten. Ikke bare har han selv opprinnelse i Iran, han er også er tidligere etterretningsoffiser og veteran fra Forsvaret. Når han stiller det viktige spørsmålet om lojalitet er det på bakgrunn av en nylig undersøkelse som er gjennomført i Sverige. Undersøkelsen viste at det var betydelig lavere interesse for førstegangstjeneste blant ungdommer med bakgrunn utenfor Norden enn hva det var blant etnisk svensk ungdom.
Konklusjonen til Farahmand har direkte relevans for politiutdanning:
Jeg håper virkelig ikke at løsningen er tropper bestående av innvandrerungdom, tillempning av opptakskriterier og ikke minst tildeling av poeng basert på bakgrunn. En slik tilnærming vil neppe styrke samholdet.
Det verste er at det heller ikke vil styrke tilliten. Gjengmiljøene vil registrere et samfunn som føyer seg etter særkrav. Man vet hva det resulterer i: Flere krav og større mistenksomhet.