Det er knapt som man tror det man leser. NRK kan fortelle at den planlagte barnehagen har som mål å styrke minoritetsspråkene og derfor skal de tre avdelingene være nærmest hermetisk lukket. Når barna er inne skal de ikke kunne bevege seg mellom avdelingene og de tre lekeområdene ute skal gjerdes inn. Alt for at barna ikke skal ha kontakt – og kunne bli påvirket av hverandre.
Faksimile NRK
Da politikernes planer, som er tegnet av Haldde Arkitekter, var på høring, ba en samisk foreldregruppe om at gjerdene må være «høye og tette». De samisktalende foreldrene vil forhindre at det samiske språket må vike dersom norske eller kvenske barn leker sammen med de samiske barna.
Minoritet vs majoritet
Kristine Berntzen, språkforsker ved Universitetet i Tromsø, sier at hun skjønner frykten fra foreldrene. For når barn leker sammen finner de raskt ut hvilket språk som er best egnet slik at så mange som mulig kan delta.
– Dermed blir det ofte til at majoritetsspråket norsk vinn, seier Bentzen til NRK.
Men hun ser også problemene om å segregere barna, der det blir et «vi» og «dem», som også kan stigmatisere språkene.
Dagens private barnehage «Bærtua» er også trespråklig, men har ikke adskilte uteområder og terskelen er lav for å leke med barn fra de andre avdelingene, i tillegg er det et stort fellesrom.
– Du kan ta vare på språket og opplevinga, og formidle det samiske, utan å skape synlege skilje. Vi har store utfordringar med å vareta leiken, og det er faktisk ikkje sånn at det nødvendigvis er fem fireåringar på den samiske eller kvenske avdelinga, sier daglig leder Mona Skanke, og fortsetter om det fellesrommet:
– Og Gud skje lov for det. Her har dei samiske barna framsyningar i tråd med den samiske identiteten sin, som dei formidlar til dei andre barna. Det same har dei kvenske og norske barna. Her går vi rundt juletreet, og her syng vi songar alle i lag.
Skanke er også medlem i Porsanger Arbeiderparti og det er nettopp Ap i kommunen som har gått i bresjen for en ny kommunal trespråklig barnehage i bygda. Men når planene nå foreligger har hun fått kalde føtter. Hun mener man ikke kan dele barn inn på denne måten, og at alle barna i barnehagen bør kjenne hverandre og foreldrene må hilse på hverandre.
Etnisk segregering
Kalde føtter er det flere som har fått. Den nye ordføreren Jo Inge Hesjevik (H) sier nei til å gå videre med planene slik de nå foreligger. Han mener kommunen uansett ikke har råd til å bygge ny og at den eksisterende «Bærtua» fungerer godt. Samtidig mener Hesjevik at staten burde finansiert minoritetsbarnehager i samiske kommunar, og at de da burde bygge separate barnehagar. Det går ikke an å dele inn barna i en barnehage med gjerde, fastslår han.
Stig-Ronny Nilsen i Porsanger FrP frykter et mer polarisert samfunn hvis ungene fra barnsben skiller lag. Han er helt imot å dele folk opp i båser basert på etnisitet. Nilsen påpeker at idealet i Norge er integrering på tvers av folkegrupper og kulturer, og at dette er det stikk motsatte.
– Er det dette vi vil i 2023, spør han.
Varaordførar Mariell Haugli (Ap) ser behovet for at barn får bruke sine egne språk «i fred», men ikke at barna kan være skilt hele tiden.
– Den kulturelle forståinga som ungane byggjer opp i barnehagen, trur eg er viktig at ein får på tvers av dei tre språka som er etablerte i kommunen, sier hun.
Voksnes holdninger
En som ikke har fått kalde føtter eller ser problemet, er Hilde Skanke, styreleder i Porsanger Ap, og søster til Mona Skanke. Hun sier det er ingen grunn til å svartmale.
– Eg klarer ikkje å sjå at det skal vere ein problematikk ein treng å ta inn over seg. Det er vi vaksne menneskes haldningar som kjem til å prege korleis dette skal bli, sier hun.
Hvis man ikke ser at etnisk segregering av barn er et problem, da har man et problem. Hvis man først vil ha en trespråklig barnehage så må man ta med på kjøpet av vi snakker barn. Siden barn forholder seg til andre barn ut fra hva de får tilbake, og ikke hudfarge eller språk, så vil det nettopp være samspillet – eller dette «vi-et» – som er det førende. Og «vinner» det norske språket er det jo nettopp fordi barn er rasjonelle. Når Hilde Skanke mener at det er de voksnes holdninger som kommer til å prege «hvordan dette skal bli», så bør de passe seg at de ikke heller babyen ut med badevannet.
For liten tue kan velte stort lass – og er det noe voksne er «gode» på, så er det å skyve barna foran seg i egen «krig». For eksempel er det nok mange som stusser over ideen med å gi kvensk minoritetsspråklig status. I realiteten er det vel en dialekt, altså en talemåte, utledet av finsk (kvener er finske innvandrere). Og da har jeg vel allerede innledet hva som kan skje når det er de «voksnes holdninger» som skal styre dette – og ikke barnas beste.