Bakteppet i denne tragiske saken er til å kunne bli forvirret av. Men saken gjenspeiler ikke minst en havarert asylpolitikk. Først selve hendelsen den 3. november i fjor:
Den afghanske kvinnen på 37 år, Sana Yaseen, var ferdig med kveldsskiftet på et omsorgssenter sent på kvelden. På vei inn i den lille blå bilen sin blir hun overfalt av en ung mann (25) med innvandrerbakgrunn, også han afghansk. Mannen skar også opp den gravides mage. Drapsmannen rømte fra åstedet umiddelbart etter knivdrapet.
Etter kort tid ble både han og en mistenkt arrestert, en kvinne (34), også hun afghansk. Etter fem dager på sykehus døde også spedbarnet.
Kom som lesbisk flyktning
Etter den brutale episoden på parkeringsplassen fokuserte politiets etterforskning raskt på den 34 år gamle kvinnen som Sana Yaseen bodde sammen med i Hørve. De to hadde kommet til Danmark sammen i 2011 som flyktninger fra Afghanistan.
De sa de var lesbiske, og var på flukt blant annet av den grunn.
En 25 år gammel mann, Farman Ullah, kom også raskt i politiets søkelys. Det viste seg at han hadde hatt nærkontakt med 34-åringen i timene frem til drapet, og noen dager før hadde han kranglet med Sana Yaseen, hvorpå hun hadde slått ham.
Det var sprekker i forholdet mellom Sana Yaseen og den kvinnelige partneren hennes på flere måter. Våren 2022 var Yaseen i Midtøsten, hvor hun giftet seg med en iransk mann. Det var da hun ble gravid med barnet som døde 8. november etter drapet i fjor.
Sana Yaseens kvinnelige samboer innledet, ifølge retten, et romantisk forhold til Ullah. Kanskje var det til og med planen deres å gifte seg, ifølge rettens vurdering.
De personlige relasjonene i saken fremstår samlet sett som ytterst sammensatte, og man kan vanskelig peke på noe klart motiv, heter det.
Graviditeten motiv?
Aktor understreket i sin prosedyre at drapet, uavhengig av motiv, ble så brutalt utført at det ikke kan være tvil om at både mor og barn måtte dø, og at motivet kan ha hatt sammenheng med graviditeten.
Aktor krevde at begge tiltalte ble dømt til minst 16 års fengsel for overlagt drap. Retten understrekte at det er «skjerpende omstendigheter ved at det var planlagt og hadde en spesielt voldelig karakter».
Farman Ullahs advokat avviste rettens saksgang, og mente drapet var begått i en blanding av sjalusi og hengivenhet, altså at det ikke var et overlagt drap, men et affektdrap og at straffen derfor høyst måtte bli 10 år.
Overraskelsene stopper ikke her: I forbindelse med en mentalundersøkelse av den 34 år gamle kvinnen vurderte legene at hun kan være lettere utviklingshemmet. Rettsmedisinsk nemnd har på den bakgrunn anbefalt at hun frifinnes for straff og i stedet dømmes til plassering i institusjon for personer med alvorlig funksjonsnedsettelse.
Men fordi hun bare er lettere utviklingshemmet – og til og med bare mulig lettere funksjonshemmet – og det ikke er noe i saken som tilsier at hun ikke skal kunne fungere i et vanlig fengsel, krevde aktor at hun skulle dømmes til minst 16 års fengsel, akkurat som Farman Ullah.
En havarert politikk
Farman Ullah valgte å anke rettens dom på stedet. Han ber om full frifinnelse. Den 34 år gamle kvinnen godtok rettens dom om medvirkning til drap og dermed om soning i institusjon for personer med «alvorlig psykisk utviklingshemming». Under rettssaken kunne man høre en lydfil der den dømte kvinnen uttalte følgende: «Når jeg kommer ut av fengselet, vil jeg håne deg på graven din. Verken du eller datteren din vil være i live», datteren er angivelig det døde spedbarnet.
I henhold til politiet utførte Ullah drapet på kvinnens oppfordring. Ullah bodde på utreisesenter da han begikk drapet, han var altså allerede utvist fra Danmark. Det heter at han hadde forelsket seg i sin medsammensvorne 34-åringen, men at hun ikke hadde gjengjeldt følelsene hans.
Retten dømte begge to også til utvisning.
Danmark hadde altså ikke klart å effektuere utvisning av Ullah til Afghanistan, og når den dømte kvinnen har sonet ferdig tror man at man skal kunne klare å utvise henne, med alvorlig mental funksjonsnedsettelse, til Afghanistan etter at hun fikk opphold som lesbisk?
Saken reflekterer to nivå av hvorfor asylpolitikken må legges totalt om, slik det nå også diskuteres i Tyskland, der forslaget er blant annet er asylleirer i Afrika, slik Danmark og Storbritannia har forsøkt uten så langt å lykkes. All asylinnvandring må avvises, ikke minst fordi alle de grunnløse – de fleste – klarer man heller ikke å sende tilbake. Så lenge Europa ikke setter hardt mot hardt overfor deres hjemland ved å bruke bistandsmidler som brekkstang, kommer man ikke videre.