Den danske avisen Berlingske har utenrikskorrespondent Poul Høi fast plassert i Hamburg, og han har fulgt rettssaken – og etterspillet – der ti gjerningsmenn sto tiltalt for å ha gruppevoldtatt en 15 år gammel jente i Hamburg bypark.
Ti unge menn – hvorav minst ni har migrantbakgrunn – ble siktet for å ha byttet på å voldta en 15 år gammel jente i byparken i Hamburg i september 2020.
Hun var full og desorientert og kom seg bort fra vennene sine og gikk rundt og lette etter dem. Rundt klokken 22.45 traff hun en gruppe på fire menn.
En av dem dro henne inn i et buskas og voldtok henne. De tre andre fulgte etter og byttet deretter på å voldta henne, som rapportert av det tyske mediet NDR.
Omtrent 25 minutter senere vaklet hun rundt i parken, sjokkert og apatisk.
Berlingske beskriver videre hvordan en av de første fire voldtektsmennene hadde sendt melding til andre menn han visste befant seg i byparken, med beskjed om at jenta gikk rundt alene.
Klokken 23.10 møtte hun ytterligere to gjerningsmenn, som dro henne inn i et kratt og voldtok henne.
Det samme mønsteret gjentok seg to ganger til, og ifølge tiltalen ble hun voldtatt etter tur av ti forskjellige menn.
Det rent groteske elementet med å rekruttere kompiser til å få bli med på voldtekten av 15-åringen samsvarer med hvordan de alle ti senere beskrives å ha oppført seg i rettssalen; helt uten anger. I retten hadde de ti tiltalte hevdet at det tvert i mot var jenta selv som hadde «lagt opp til» å ha sex med dem alle etter tur. Ingen anger, ingen sympati med offeret var å spore.
Dommen mennene fikk har vakt opprør i Tyskland, for retten fastslo at bare en av dem skulle straffes.
De ni hvis sæd ble funnet på kvinnen ble dømt for voldtekt, men bare én av dem fikk en ubetinget fengselsstraff. En iransk-tysker skal tilbringe to år i fengsel.
De åtte andre fikk en betinget dom fordi de var mellom 16 og 18 år på gjerningstidspunktet, og derfor ikke skal sone noen fengselsstraff.
Rettspraksis
Rettspraksis i Tyskland er lik rettspraksis i de nordiske landene. Dersom gjerningsmenn er under myndighetsalder er straff unntaket snarere enn regelen. Selv når fullt utvokste 16- og 17-åringer i fellesskap voldtar en mindreårig jente, slipper de å sone. Juridisk sett anses de som sårbare barn, snarere enn å ansees som voldtektsmenn.
I Tyskland ble åtte av ti gjerningsmenn dømt til «utdannelse», og retten begrunner det med at barn ikke skal straffes.
En representant for retten sa blant annet til Bild at kritikken var feilorientert, fordi man aldri skal straffe ungdom bare for straffens egen del.
For ungdomskriminelle er målet alltid «utdanning». Forebygging og hevn spiller ingen rolle i straffeutmålingen, sa han.
Det 15 år gamle offeret for gjengvoldtekt risikerer dermed å møte overgriperne på gaten umiddelbart etter rettssaken, og overgriperne selv erfarer at det gjelder å smi mens jernet er varmt, så å si, altså at det er risikofritt for dem selv å begå nye overgrep så lenge de er under myndighetsalder.
Mye tyder på at innvandrere allerede har denne kunnskapen, for tallene over gruppevoldtekter i Tyskland har skutt i været. Det er et innvandret problem, viser statistikken. Berlingske skriver at halvparten av gjerningsmennene var tyske statsborgere, mens den andre halvparten var migranter.
Migranter – forstått som personer uten tysk statsborgerskap – utgjør 14 prosent av befolkningen, og de begår derfor 50 prosent av alle gjengvoldtekter. I tillegg kan også «tyske statsborgere» ha migrantbakgrunn, slik saken fra Hamburg illustrerer. Fem av de tiltalte hadde tysk statsborgerskap, men fire av de fem hadde også migrantbakgrunn, slik tyske medier rapporterte.
Hver dag utsettes altså to tyske jenter for gruppevoldtekt, hovedsakelig begått av innvandrere fra muslimske land. Er de under 18 år på gjerningstidspunktet, straffes de ikke, selv ikke når offeret har fått ødelagt sitt liv for overskuelig framtid.
En våken feminist
Det eneste «oppløftende» ved de hårreisende tallene er at tyske feminister ser ut til å våkne. Mens selverklærte feminister hovedsakelig er tause som østers når det gjelder volds- og seksuallovbrudd begått av innvandrere, har saken til den 15 år gamle jenta utløst berettiget harme også blant feminister i Tyskland. Man kan selvsagt framholde at det er tjue år på overtid, men at de endelig setter foten ned for en rettspraksis som synes helt ute av takt med folks generelle rettsfølelse, må likevel sees som et tegn til endring.
I det feministiske tidsskriftet Emma skriver redaktør Chantal Louis:
Er ikke «opplæringsbehovet» åpenbart enormt når unge menn, hvorav de fleste kommer fra kvinnefiendtlige kulturer, ikke hjelper en ung kvinne som åpenbart er veldig full, men heller voldtar henne etter tur?
Og stikkord allmennforebygging: Antall gjengvoldtekter har steget massivt de siste årene. Mens tallet var 250 i 2013, ble det rapportert om 524 gjengvoldtekter i 2016. I 2018 steg antallet til 659, og i 2022 var det 789 – for ikke å snakke om antallet urapporterte saker. Halvparten av gjerningsmennene har ikke tysk statsborgerskap, så de er helt uforholdsmessig overrepresentert. Hvorvidt den andre halvparten også har migrasjonsbakgrunn er ikke statistisk registrert.
En måte å forebygge for å beskytte kvinner vil være å avskrekke potensielle gjerningsmenn med harde straffer. Denne dommen vil imidlertid sannsynligvis oppmuntre dem.
Chantal Louis har rett. Så lenge vestlige domstoler unnlater å straffeforfølge overgripere, er det en helt klar beskjed til enhver migrant som vurderer å voldta unge jenter: Det er fritt fram.