NTB-meldingen er enten hastverksarbeid eller gjort i ørska, der den forteller oss at «EU kjemper mot klokka for å få asylpakten over den siste kneika». Hva den siste kneika er, er det vanskelig å få tak på. For problemet med asylpakten er at mange medlemsland ikke deler grunnforutsetningen for pakten. Det vi si at man i det hele tatt skal åpne opp for asylinnvandring til Europa. Og samtlige vil ha strengere og bedre kontroll med yttergrensene.
Norge vil ha asylpakten
«Nå står maratonforhandlinger for tur. Viktig å få pakten vedtatt, mener Norge», fortsetter NTB. Hvorfor Norge mener det, er heller ikke godt å forstå ut fra meldingen.
– Vårt budskap er at vi må få kontroll på yttergrensene i Europa, sier Eriksen til NTB.
Han mener det er svært viktig at EU nå greier å lande asylpakten.
– Jo bedre Europa greier å samarbeide om asylpolitikken, jo bedre er det for Norge, slår han fast.
Hvilken Eriksen? Hvem er han, og hvorfor tror han at et europeisk samarbeid er bedre for Norge? Tvert om er vel heller sannheten, i alle fall hvis det nåværende flertallet i EU-parlamentet får det som de vil. Siden Norge ligger her oppe i nord – og er et destinasjonsland – vil asylsøkere ha vært innom flere trygge land før de trekker over vår grense. Men det skal jo ordnes med å fordele asylsøkerne rundt omkring i Europa.
Menneskerettigheter
For, som det også kommer frem hos NTB, «er parlamentet urolig for at regelverket ikke i tilstrekkelig grad sikrer asylsøkernes, især barns, menneskerettigheter på EUs yttergrenser». Hvilke menneskerettigheter er det så EU-parlamentet mener ikke er sikret godt nok? Tar EU i det hele tatt høyde for at dette er mennesker som tar seg ulovlig inn i Europa? Som holder liv i den lukrative menneskesmuglerbusinessen? Der foreldre sender sine barn eller unge alene over halve kloden for å prøve å få et innpass i Vesten? Der tusenvis av skjebner ender i farlige klør på veien, som sexindustrien eller organstjeling? Hvilke menneskerettighetsbrudd er det konkret EU-parlamentet bekymres for? Og siden det spesielt gjelder barn – skal det legges opp til å gjøre det enda mer lukrativt å sende barn på denne livsfarlige veien?
Og: Hva hjelper det å få kontroll på yttergrensene i Europa, hvis det handler om å slippe dem inn? Altså deres rett til å søke asyl. Kan EU-parlamentet konkret peke på hva som ikke gir opphold i Europa? For nå er rettighetslista så lang, at det kan knapt finnes noe unntak.
NTB fortsetter: «Et flertall i parlamentet mener også at det i kriser trengs en eller annen form for obligatorisk fordeling av asylsøkere mellom medlemslandene.» Men kan noen definere hva en «krise» er? Den obligatoriske fordelingen skal vel gjelde uansett?
Problemet er at EU ikke klarer å ha kontroll på yttergrensene, det har de aldri klart, og selv etter folkevandringskrise i 2015 våknet ikke EU. I åtte år nå har de bevist at de ingenting forstår. Man skal ikke ha en «obligatorisk fordeling» av noe Europa ikke vil ha.
Nå eller aldri
Kilden NTB bruker er for øvrig anonym.
Torsdag ligger hele asylpakten på bordet når EU-parlamentet og Ministerrådet starter det mange håper er den siste forhandlingsrunden. Hele dagen er viet forhandlingene.
– Det blir en monstertrilog, sier en høytstående EU-diplomat.
Trilog er benevnelsen når parlamentet og Rådet knar sine posisjoner sammen til et endelig vedtak.
EU-diplomaten sier at håpet nå er at det blir et gjennombrudd i forhandlingene som kan bane vei for en full enighet på neste møte 18. desember. Da er det håp om å få pakten vedtatt i første kvartal neste år.
– Vi jobber dag og natt med dette. Men det er svært vanskelig. Enkelte av rettsaktene er svært følsomme. Men vi har lite tid igjen, sier EU-diplomaten som minner om at valget på nytt EU-parlament er like rundt hjørnet.
Et nytt og muligens langt blåere parlament kan bety kroken på døra for asylpakten. Det vil i så fall være andre gang på ti år at unionen mislykkes i å få et rammeverk på migrasjon på plass.
– Det er nå eller aldri, sier diplomaten.
For denne pakten kan det være nå eller aldri – og det bør bli aldri.
Strengere?
Det hevdes at EU kjemper for en både strengere og mer standardisert flyktning- og migrasjonspolitikk, men man skal lete lenge for å finne hva som skal være strengere. Det er bare ord, og det er ord som i ti år ikke har vært i nærheten av å bli oppfylt:
Kontrollen på yttergrensene skal skjerpes, migranter skal sendes raskere tilbake, og med bedre screening- og datasystemer skal det ikke lenger bli mulig å søke asyl i mer enn ett EU-land. Dette skal bidra til å hindre såkalt sekundærmigrasjon, det vil si at migranter og flyktninger drar videre inn i EU fra landene på yttergrensen, heter det hos NTB.
Men hvorfor har man så ikke skjerpet grensekontrollen før? Det kommer langt flere til Europa nå enn for et par år siden.
Hvordan kan man sende noen raskere tilbake når rettighetslista for asyl er som et velfylt buffetbord på et 5. stjerners hotell og der klageadgangen er lengre enn et ondt år? Og skulle man nå slumpe borti å avvise noen, ja, da er jo vedkommende vekk før noen får sukk for seg. Da kan man ha så gode screening- og datasystemer en bare vil, resultatet blir vel heller at stadig flere går under jorda i Europa.
Solidaritet
Videre forteller NTB at i «sommer ble EU-landene, tross heftig motstand fra Polen og Ungarn, enige om den såkalte solidaritetsmekanismen, som skal bidra til bedre byrdefordeling. Landene kan enten velge å ta imot en viss andel av asylsøkerne som kommer, eller betale en sum penger».
Ja, Polen og Ungarn protesterte kraftig, men det var det også andre land som gjorde. Både Polen og Ungarn har sett hvordan masseinnvandringen fra MENApt-land har skapt store problemer i Vest-Europa, ikke minst økonomisk, for det er ikke alle som har like mye penger på bok som Norge. Men ikke alt kan bøtes på med penger. Vi er i gang med en kulturell revolusjon, og den er kommet svært langt i en rekke land, ikke minst i Sverige.
Og nettopp denne «solidaritetsmekanismen» har vært EU-taktikken etter at de skammet seg ut i 2015. Når man ikke er i stand til å løse problemene, så må altså byrden – som de nå har innsett det er – fordeles. Vil du ikke, så skal du. Og nekter du fortsatt, får du bøter som egentlig landet heller ikke har råd å betale. Og har du råd til å betale deg fri, da er du usolidarisk.
Løsningen
Kanskje de røde i EU heller burde tenke over hvorfor det kan gå mot et langt blåere parlament? Det kunne kanskje denne «høytstående EU-diplomaten» fått et spørsmål om? For det kan vel ikke handle om at flere og flere innvandringsrealistiske partier rundt om i Europa blir sterkere og sterkere? Eller det som i gjerne heter «høyreekstreme» – men hva er ekstremt med å ønske å ta vare på eget land?
Denne asylpakten er ikke verdt papiret den er skrevet på. Den vil ikke gagne Europa. Men det er det umulig for godt lønnede EU-folk å forstå, der de mingler med sine høye stettglass og ditto høye smørbrød, milevis fra problemene de påfører folk flest – og særlig de svakeste blant oss.
Løsningen ligger et helt annet sted, og der fører nå blant annet Storbritannia og Danmark an: asylsentre utenfor Europa. Da klarer man å oppfylle det EU hevder de ønsker: bedre kontroll på yttergrensene og migrantene med avslag kan sendes raskere hjem. Når man har disse asylsentrene på plass, må EU ta neste steg: Gå kritisk gjennom lista over hva som faktisk gir rett til asyl. Man kan rope så mye en vil om menneskerettigheter, men en må innse at disse – i en vestlig fortolkning – aldri vil bli oppfylt i muslimske og diktatoriske land.