Islam

Avisredaktører og tegner i retten for blasfemi

Elleve danske avisredaktører, tegneren Kurt Westergaard og den nederlandske politikeren Gert Wilders skal i retten i dag, anklaget for blant annet blasfemi mot Muhammed. Men dette kommer til å skje in absentia – for rettsmøtet skjer 3 000 kilometer fra Danmark, nemlig ved en domstol i Jordan hovedstad, Amman.

Den jordanske statsanklager Hassan Abdullat har fått ansvaret for å føre saken mot elleve danske avisredaktører, tegneren Kurt Westergaard og den nederlandske islamkritikeren og politikeren Geert Wilders. Anklagen lyder på blasfemi, forhånelse av Muhammed, i tillegg til forsøk på å splitte Jordans nasjonale enhet, skriver Politiken.dk. I tillegg kommer en anklage for å ha anstiftet til opptøyer, idet religiøs uro og splittelse mellom kristne og muslimer er en konstant bekymring i Midtøsten.Talsmannen for bevegelsen Profeten Forener Oss, som står bak politianmeldelsen, er optimistisk.

– Vi tror på, at der straks ved sagens begyndelse vil blive udstedt arrestordre mod dem, og at den vil blive sendt ud via Interpol, sier Zakaria al-Sheikh, sjefredaktør for avisen Al-Haqiqa og bevegelsens generalsekretær.

Bevegelsen Profeten Forener Oss skal ha blitt stiftet i februar etter at 17 danske avisers republiserte Westergaards tegning av Muhammed med en bombe i turbanen. Siden opprettelsen har omkring 40 jordanske medier og organisasjoner arbeidet for en boikott av danske produkter samt forberedt straffesaken. Da Geert Wilders publiserte den islamkritiske filmen Fitna, blev han føyet til i anklageskriftet. Samtidig ble seks danske regionalaviser tatt av listen, da jordanerne ikke klarte å oppdrive fysiske utgaver av avisene der tegningen var publisert.Anklagen er alvorlig ment. En jordansk juristekspert har fortalt til avisen Politiken, at det er en realistisk mulighet for domfellelse og fengeselsstraff. Dette henger sammen med en paragraf i den jordanske rettspleielov som gir mulighet til å føre en sak for jordansk rett, hvis jordanske statsborgere er blitt påvirket av en offentliggjørelse, herunder elektronisk. Denne loven var tenkt som et forsvar mod datakriminalitet, men kan kanskje også anvendes i dette tilfelle. Det har vært spekulasjoner om hvorvidt saken ville bli avvist fordi den var politisk ubehagelig for Jordans regjering, som har mange prosjekter sammen med både Danmark og Nederland. Men statsanklageren synes å være enig i at saken blir tatt opp.

Kjernen i straffesaken er den jordanske blasfemiparagraf. Strafferammen er mellom ett og tre års fengsel.