Redaksjonelt

God jul!

Året går mot slutten og julehøytiden nærmer seg med stormskritt. Vi benytter anledningen til å ønske alle våre HRS-venner, andre bidragsytere og lesere en riktig god jul.

HRS tar i dag ferie etter et spesielt år, der krig både på eget kontinent og i Midtøsten minner om at frihetsverdier aldri kan tas for gitt. De må kjempes for – hver eneste dag.

Det går mot hvit jul mange steder i landet, og etter det som må sies å ha vært et bratt år på mange måter går tankene våre ikke bare til nære og kjære, men også til dem som i størst grad merker konsekvensene av vår urolige samtid.

Mange skal i år ha en julefeiring preget av bekymring for om pengene rekker fram til januar, men en gruppe står i særstilling denne julen. Det er jødene i landet vårt, som ikke bare har måttet erfare en terror som mangler sidestykke siden Holocaust, men som også opplever at det blir stadig mer utrygt, selv her i hjemlige Norge.

Etter et år der politisk ledelse ikke nøler med å framholde vestlige, demokratiske verdier når de omtaler Russlands krig mot Ukraina, har de samme feilet i å framholde frihetsverdiene som står på spill i Midtøsten. Tiden etter terrorangrepet av Hamas 7. oktober står som en skamplett når årets norske politiske historie skal skrives. Den samme skampletten rommer norske medier, som i liten grad har evnet å belyse hva som står på spill, ikke bare i Midtøstens eneste demokrati, Israel, men også hvilke verdier som står på spill her i Norge.

Instruksen pålagt Kong Harald om ikke å kondolere Israel etter Holocaust 2, var nok vanskelig å fatte for mange av oss. Akkurat dette sved i den norske, demokratiske sjela, en sjel som har stått på jødenes og Israels side siden 2. verdenskrig.

Kristendommen og Jesu’ budskap – vår kulturarv – er under stadige angrep fra mange hold, og det framstår viktigere enn på svært lenge å være seg bevisst hvem vi er og hvor vi kommer fra. På samme tid må vi ikke la vår kristne kulturarv forvitre til ren naivitet der vi tror kjærlighet og tilgivelse kan kurere alt. I likeverdet må vi finne kjernen til rettferdighet, ikke unnfallenhet.

Islam har aldri gått gjennom en opplysningstid, en reformasjon. Mens islamister og venstresidens aktivister gjennom årets siste måneder har marsjert for Palestina og byrådet i Oslo sågar heiste det palestinske flagget i solidaritet, men nektet å heise det israelske etter terrorangrepet 7. oktober, kan man minnes noen to hundre år gamle ord: «Islam vil aldri dominere lenge i en kultivert og demokratisk epoke.» Dette sa den franske politiske tenkeren og historikeren Alexis de Tocqueville (1805 – 1859). Framtidsspådommen kan heller snus på hodet, slik Hege avrunder boken Islam. Den 11. landeplage: I en ukultivert og udemokratisk epoke vil Muhammeds islam fra Medina dominere. Lenge.

Det er et dystert bakteppe for årets julefeiring, men det bør vekke håp også. Når vi snart skal samles rundt høytidspyntede bord, bør vi minnes at vår kristne kulturarv bygger på nettopp håpet. Håpet, likeverdet og troen på det gode i våre verdier. Håpet i å stå opp for det som er ekte, godt og viktig, og å registrere og stå opp mot urett.

Vi i HRS er så takknemlige for all støtten vi får i disse dager, og vi gleder til fortsettelsen, selv med alle hendelser i 2023 som bakteppe. Vi skal jobbe videre med å fremme de gode norske verdiene, vi skal aldri gi opp håpet, et håp om ble født med Jesu-barnet for 2022 år siden.