Uriasposten var historiker Kim Møllers mye leste blogg. Navnet henspiller på det SNL oppsummerer slik:
Uriaspost er en særlig utsatt og farlig stilling eller tjeneste, gjerne i forbindelse med konflikter.
Uttrykket stammer fra den bibelske fortellingen om David og Batseba (2. Samuelsbok kapittel 11), hvor David plasserte soldaten Uria i en utsatt post ved fronten for at han skulle dø, slik at David kunne få hans kone Batseba som sin.
Og utsatt ble virkelig Kim Møller, for sin gjennomgående og godt dokumenterte kritikk av islam. Hos HRS/rights.no har vi en rekke artikler med henvisninger til Møllers arbeid. Uriasposten, som Møller var redaktør for, ble nedlagt i 2022 etter en rekke juridiske tvister, nærmere bestemt en rekke søksmål fra politisk motfløy og påtalemyndighetene. Møller orket ganske enkelt ikke fortsette, og redegjorde for bakgrunnen for avgjørelsen i flere artikler i Kontrast, der han siden har vært skribent.
Året før, da straffesaken mot ham ble anket fra Byretten til Landsretten, uttalte han seg også til Kontrast:
«Det overrasker mig, at politiet vælger at køre en straffesag mod mig. Jeg er historiker, og jeg dokumenterer verden og islams rolle i Vesten. Som borger er det svært at danne sig et reelt indtryk af situationen med islamisk terror i Europa, medmindre vi er nogle, der bringer historierne og billederne», siger Kim Møller til Kontrast.dk, hvor han selv er klummeskribent.
Den daværende straffesaken i Landsretten endte i dom, en dom som ble anket til høyeste rettsinstans. Det er Høyesterett som har frikjent Møller, og dommen i seg selv er interessant lesning.
Dommen
Det tyngste argumentet for å falle ned på frifinnelse er også det viktigste, vektleggingen av ytringsfriheten. Men hele det oppsummerende avsnittet i dommen er verdt å gjengi, for det er flere interessante vektinger her. (Jeg har oversatt dommen til norsk, og bruker derfor også de norske begrepene om de ulike rettsinstansene.)
Den konkrete saken
Ut fra lagmannsrettens dom må det legges til grunn at selv om den avdøde kvinnens ansikt er delvis skjult på bildet, og at hun derfor ikke umiddelbart vil kunne identifiseres av en større offentlighet, vil hun kunne identifiseres i kraft av bildet og den tilhørende teksten av sine nærmeste.
Bildet viser kvinnen under forhold som åpenbart kan kreves tilbakeholdt for den bredere offentlighet, noe som også er avtalt mellom partene.
Spørsmålet er da om republiseringen av bildet var uberettiget. Hvorvidt det er tilfelle, avhenger som nevnt av en vurdering av om republiseringen av bildet innebærer en krenkelse av hensynet til personvernet som overgår hensynet til ytringsfriheten.
Høyesterett finner at artikkelens funksjon med tilhørende bilde kan sidestilles med tradisjonell medieutøvelse, slik at beskyttelsen av artikkelen må vurderes etter samme målestokk som den som gjelder for tradisjonell presse, jf. herved nevnte dom av 8.november 2016 fra Menneskerettighetsdomstolen.
Bildet ble tatt med i en artikkel på nyhetsmediet X.net (dommen er anonymisert, men det er altså en henvisning til Uriasposten.net, min anm.) med omtale av en begått terrorhandling dagen i forveien, i en katedral i Nice, hvor tre personer var blitt myrdet. Bildet viste ett av de tre ofrene, en 60 år gammel kvinne som ligger på gulvet med halsen skåret over.
I vurderingen av av respekt for ytringsfriheten legger Høyesterett stor vekt på at artikkelen gjaldt islamistisk terrorisme og dermed et emne av betydelig samfunnsmessig interesse, og at bildet i den forbindelsen ble brukt for å illustrere den bestialske måten terroristen drepte kvinnen på. Mot dette står hensynet til den drepte kvinnens ettermæle og hensynet til etterlatte, jf. artikkel 8 om personvern. Ved vurderingen av overtredelsen skal det legges vekt på at kvinnen ikke er umiddelbart gjenkjennelig på bildet, siden hennes venstre arm dekker det øvre del av ansiktet. Det er ingen omstendigheter rundt bildet som er egnet for inkriminering av kvinnens ettermæle. Det som gjenstår er avveiingen i forhold til eventuelle etterlatte.
Under de angitte omstendigheter finner Høyesterett at hensynet til ytringsfriheten veier tyngre enn hensynet til personvernet. Republiseringen av bildet kan da ikke anses som uberettiget.
Konklusjon
Høyesterett stadfester tingrettens dom, slik at T (Kim Møller, anm.) frifinnes.
Det framholdes som vesentlig at den strupeskårne kvinnens ansikt var delvis skjult, og det gjentas også flere ganger at Kim Møllers publisering av bildet var en republisering – bildet var allerede publisert en rekke steder. I motsetning til eksempelvis den brutale videoen av halshuggingen av Maren Ueland og Louisa Vesterager Jespersen av jihadister i Atlasfjellene, er det altså snakk om et stillbilde. (Vi kom i skade for å skrive feil fjellrekke, rettet opp kl 11:57 etter påpekning i kommentarfeltet)
Videre vektlegger retten at «artikkelens funksjon med tilhørende bilde kan sidestilles med tradisjonell medieutøvelse», og sidestiller altså bloggers samfunnsfunksjon med de tradisjonelle medienes. Igjen et svært vesentlig prinsipp, med henvisning til tidligere dommer i EMK.
At domstolen er klokkeklar på at islamistisk terror og sannferdig framstilling av terrorens brutalitet er i samfunnsmessig interesse, er videre verdt å merke seg, ikke minst med henblikk på hvordan vestlige medier tidligere har islamvasket terrorangrep – der det verste eksempelet er omtalen av halshuggingen av tidligere nevnte Ueland og Vestager Jespersen som «kuttskader i halsen påført med en skarp gjenstand».
Hykleriet
Naser Khader uttalte til Kontrast da påtalemyndigheten anket den opprinnelige frifinnelsen i de danske Byretten som følger:
«Det er ikke rimelig at du risikerer fengsel i inntil tre år fordi du deler et bilde av virkeligheten. Et fotografi som allerede var publisert mange andre steder. Vi må være forsiktige med å bli følsomme når det gjelder å dokumentere islamsk terror. Derfor vil jeg ta saken opp med justisministeren og stille de aktuelle spørsmålene.»
Nei, rimelig var det så visst ikke. Frifinnelsen i dansk Høyesterett er da også i samsvar med de prinsipielle innvendingene Kim Møllers forsvarsadvokat, Peter Secher, redegjorde for i Kontrast:
«Fordi det er helt grunnleggende for samfunnsdebatten at den tar utgangspunkt i virkeligheten som den er. Bilder av sultende barn i Afrika er sterkere enn tekst i en avis. Det er det samme med terror. Derfor publiseres bilder av en tre år gammel druknet syrisk gutt som ble plukket opp på kysten i Tyrkia. Det er derfor vi ser bilder av krig, og det er derfor de fortsatt viser bilder av Holocaust-ofre.»
Det prinsipielle ved dommen strekker seg for så vidt enda videre enn som så, for praksis er blitt en venstreside og en lydig påtalemyndighet som er svært selektiv i straffeforfølgelse av meninger de ikke liker. Kim Møller har selv redegjort godt for dette fenomenet, under overskriften Når straffeloven kun rammer islamkritikere:
«Hvis du deler venstresidens dogmer, kan du enkelt dele selv svært voldelige bilder av ofre for krig og terror.»
Også på Facebook stiller Kim Møller relevante spørsmål: Hvorfor må 10.000 kristne dødsofre for islam hvert år ikke få oppmerksomhet og hvorfor må muslimsk terror ikke fotodokumenteres?
Joda, vi gjenkjenner også dette her hjemme. Et velvillig mediekorps stiller opp for å vise blodige, skrikende palestinske barn, mens de samme ikke vil vise dokumentaren fra Hamas-massakren på Supernova-festivalen i Israel. Det er flere ankesaker på gang, blant annet ankesaken til Jaleh Tavakoli. Den danske Høyesterettsdommen levner håp, ikke minst fordi den målbærer en forståelse av at nisjemedier og blogger er et viktig korrektiv når mediene ikke gjør jobben sin. Så gjenstår å håpe at dommen skaper presedens.