Man kan nesten ikke forstå det er mulig å være så tonedøv som regjeringen har vært når det gjelder opprettelse av nye politistasjoner – stasjoner som ingen andre enn regjeringen selv har bedt om. Det minner litt om en fjortis som får være alene på hytta med venner for første gang og nekter å følge fjellvettreglene. Riktignok har regjeringen planlagt turen og meldt fra hvor de skulle gå, men ikke har de tilpasset turen etter evne og forhold, ikke har de brukt kart og kompass og ikke har de snudd – som om de ikke visste at det ikke er noen skam å snu. Nå gjenstår egentlig bare den siste fjellvettregelen for regjeringens del: Søk ly. Det er nødvendig.
Tenk på et lite sted
Det er ikke bare opposisjonen som advarte mot opprettelsen av 20 splitter nye politistasjoner i mer grisgrendte strøk. Da kunne man kanskje hatt en viss forståelse for den ideologiske trassen regjeringen har utvist. Politiet selv advarte. Politiet selv sa faktisk ifra, mange ganger og med tydelig stemme: Vi vil ikke ha nye politistasjoner, vi trenger ressursene der behovet er størst. Likevel ble ressursene til et stadig mer overbelastet og presset politi brukt til å opprette de lokale politistasjonene.
– Flere tjenestesteder vil sikre at folk i hele landet får tilgang til polititjenester nær seg. Et synlig politi gir økt trygghet i lokalsamfunn i bygd og by i hele Norge, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i regjeringens pressemelding i januar i fjor.
Hvor tonedøvt det var forstås kanskje bedre når man ser opplistingen av lokasjonen for de nye politistasjonene som ble opprettet i fjor, også de listet opp i samme pressemelding:
Kommuner som får nye tjenestesteder i 2023:
Engerdal (Innlandet politidistrikt)
Hvaler (Øst politidistrikt) Kun sommersesong
Meråker (Trøndelag politidistrikt)
Oslo (Mortensrud i Oslo politidistrikt)
Salangen (Troms politidistrikt)
Sandefjord (Torp i Sør-Øst politidistrikt)
Sigdal (Sør-Øst politidistrikt)
Steigen (Nordland politidistrikt)
Stranda (Møre og Romsdal politidistrikt) kun sommersesong
Har du hørt om den omfattende voldskriminaliteten i Engerdal eller alle ranene på Steigen? Ikke det? Det er kanskje ikke så underlig, for det skjer jo ikke stort verken i Engerdal eller på Steigen. Som psevdonymet «St. Jens, Lovlydig bodøborger» skrev i et leserinnlegg da vedtaket om den nye politistasjonen på Steigen var et faktum:
Antall lovbrudd totalt nådde en topp for årene 2012/13 med et gjennomsnitt på 94. Gruppevis fordeler lovbruddene seg slik: Annet lovbrudd (økonomi, seksualitet, skadeverk, miljø) 26, vold og mishandling 17, rusmiddellovbrudd 17, eiendomstyveri 14, trafikkovertredelser 14 og ordens- og identitetskrenkelse 8.
Gjennomsnittlig antall lovbrudd viser en nedgang over tid. Steigværingene blir mer lovlydige.
Snittet for alle lovbrudd over årene 2007 til 2022 var 71,07. Snittet for de fem siste årene er 64,8.
Det skjer ganske enkelt ikke mer enn omtrent 65 lovbrudd i Steigen hvert år, og da er trafikkovertredelser inkludert. Likevel er det altså opprettet et politikontor, bemannet med fem polititjenestepersoner. Det er ingen overdrivelse å påpeke at man må være svært ideologisk overbevist, alternativt ekstremt trassig, for å forsvare å bruke millioner av knappe ressurser til politiet på noe sånt.
Ingen dukker opp
Vi unner for all del de fem polititjenestemennene og/eller -kvinnene gode dager på Steigen, eller de tilsvarende ansatte i Salangen eller Engerdal like gode dager for den saks skyld, men TV2s kartlegging viser at heller ikke de ansatte synes å tenke at det er forsvarlig ressursbruk fra regjeringshold å ha dem gående. TV2 har besøkt Engerdal og tatt bilde av polititjenestemannen som betjener publikumsluken. I løpet av fem måneder har den smilende politimannen og hans kollegaer ikke mottatt én eneste fysisk anmeldelse.
Da TV 2 spurte politistasjonene – som snart har vært åpne i fem måneder – om besøkstall, var snittet ett besøk i uken. Flere uker var kontorene helt ubesøkt.
Engerdal politistasjon er bemannet med fem årsverk, og har fått penger til husleie og en patruljebil.
– Kostnaden for dette er cirka 6,5 millioner kroner i året, sier politioverbetjent Johnsen.
Satt på spissen: Med et snitt på to besøk i uken, blir «prisen» per besøk på politistasjonen over 60.000 kroner.
Men det er jo ikke satt på spissen. Det er et helt reelt bilde på politisk feilprioritering av ressurser. I en NTB-melding om de nye politikontorene som kanskje sparer mye på å slippe å bone gulvene særlig ofte, vises det med all tydelighet hvilken effekt den avsindige avgjørelsen om å opprette politistasjonene har fått:
Da politikontorene var på høring, var det ingen av politidistriktene som ville ha nye tjenestekontorer. Og det var imot politiets egne faglige råd.
Åpningen av kontorene skjer også samtidig som det i fjor ble 375 færre politistillinger ute i politidistriktene, ni av tolv politidistrikter måtte nedbemanne, og kun fire av tolv når målet om to politiårsverk per tusen innbygger.
I tillegg har Politidirektoratet varslet at politiet nå sliter med å balansere krav, og at oppklaringsprosenten i straffesaker synker. Samtidig er det rekordhøy arbeidsledighet blant nyutdannede fra politihøyskolen.
Ja, slik går det unektelig når regjeringen nekter å forstå at kriminalitet ikke er en teoretisk, men reell størrelse, og at den samme kriminaliteten er tiltakende og krever ressurser der den foregår. Det er ikke i verken i Sigdal, på Hvaler eller i Engerdal skoen trykker, og hadde regjeringen giddet å lytte til politiet, kunne de unngått å lage et skrekkeksempel på politisk feilprioritering.