Politikken har stor underholdningsverdi om dagen, selv om de rammede kanskje ikke har det like morsomt.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité skulle i forrige uke konkludere i habilitetssakene som er blitt behandlet i komiteen, da Dagens Næringsliv (DN) detonerte en politisk bombe: Brenna hadde i over ett år innen hun faktisk erklærte seg inhabil i flere saker i fjor sommer, blitt minnet av embetsverket om sin inhabilitet. Men disse dokumentene leverte Brenna ikke til kontrollkomiteen, før etter DNs avsløring.
Mistillit
Dette mener FrP er så graverende at de fremmer mistillitsforslag i Stortinget overfor Brenna.
– Brenna har bevisst valgt å holde tilbake opplysninger for Stortinget under behandlingen av kontrollsaken. Det er svært alvorlig, sier FrP-nestleder Hans Andreas Limi til NRK.
Selv prøver Brenna og Ap å vri det til at disse dokumentene ikke inneholder noe nytt. Men det gjør det. For noe av det Brenna har tjent på i denne saken, er at det var hun selv som avslørte sin inhabilitet i fjor sommer. Som vi hevdet da, i en sammenligning med Audun Lysbakkens (SV) avgang som statsråd:
Vi kan jo minne om tidligere SV-leder Audun Lysbakken som i 2012 var barne- og likestillingsminister i den rødgrønne regjeringen. Som statsråd ga han tilskudd på 300-400.000 kroner til Jenteforsvaret, en undergruppe av Sosialistisk Ungdom (SU). Dagbladet avdekket rot i journalføringen, brudd på økonomireglementet og inhabilitet. Flere lurte på om at han hadde informert statsministeren og så Stortinget korrekt? Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité begynte å lukte på saken.
Malt inn i et hjørne innså Lysbakken at hans statsrådstid var forbi. Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) hadde ikke noe valg, han måtte gi Lysbakken avskjed i nåde, alternativt kunne Lysbakken velge å gå av. Lysbakken gikk av.
Forskjellen på Lysbakken- og Brenna-saken er at hennes sak ikke er en avsløringen fra medier eller andre. Brenna har selv valgt å gå ut i offentligheten med sine feil.
Men nå viser det seg altså at dette er en sannhet med modifikasjoner. Det tok Brenna over 13 måneder å innrømme sin inhabilitet (20. juni 2023), mens embetsverkets dokumenter er datert til 15. mai 2022, og i denne perioden fortsatte hun altså å dele ut penger til sine venner. For det var først i oktober 2023 Brenna skiftet departement (kanskje en taktikk fra Ap for å roe gemyttene knyttet til Brennas innrømte feil).
Så kan en jo spørre seg hvorfor Brenna først i juni 2023 ble oppmerksom på sin inhabilitet. Som vi har vært inne på før har det antakelig lite med Brennas evne til selvinnsikt.
Min vurdering er at Brennas «plutselige» vurdering av egen selvinnsikt kom fordi noen har gitt henne et råd, kanskje eget embetsverk. Da hun innså at hun hadde kunne bli tatt, kom antakelig sjefen sjøl, Jonas Gahr Støre, på banen: legg alle kort på bordet øyeblikkelig og innkall selv til en pressekonferanse. Altså før noen medier får snusen i at det foregår noe i kulissene. Brenna satset på tilgivelse, var lei seg og «tok ansvar» på pressekonferanse på tirsdag. Hun vurderte ikke sin stilling.
Denne «tilgivelsen» henger stadig i en tynnere tråd, og for FrP er den altså over.
– Helt urimelig
Arbeiderpartiets Frode Jacobsen, nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, sier til NRK at «det hittil har vært bred politisk enighet om å legge partipolitikken til side». Det i seg selv sier jo litt, for det betyr at Jacobsen direkte hevder at et mistillitsforslag ikke er annet et partipolitisk utspill.
– Når Frp i dag kommer med dette forslaget, så avviser vi det helt. Det må jo bety at Tonje Brennas sak er mye mer alvorlig enn Erna Solbergs sak. Det er vanskelig å forstå, og tenkningen til Frp her skjønner jeg ikke, sier han til NRK.
– Det er ingen tvil om at dagens sak i Stortinget vil peke på at Erna Solbergs sak er den aller mest alvorlige.
Jacobsen viser til at kjernen i Brennas sak har vært den samme hele tiden, og at Brenna i tilstrekkelig grad har informert kontrollkomiteen om saken.
For det første er det rimelig underlig å høre på Jacobsens insistering på at Erna Solbergs (H) sak er «den aller mest alvorlige» (og er ikke det partipolitikk?). Solberg sitter verken som statsminister eller i regjering. I motsetning til Tonje Brenna som fortsatt sitter i regjering. At Solberg fortjener kritikk for manglende kontroll og oversikt over ektemannens aksjehandler da hun var statsminister, er hun jo enig i selv, men det er altså ikke mulig å gå av som statsminister når hun ikke er det. Dessuten har jeg ikke registrert at Solberg beskyldes for å holde informasjon tilbake for Stortinget, men det er altså det som er stridens kjerne nå med Brenna. Men også der har Ap allerede konkludert: Hun har ifølge Ap «i tilstrekkelig grad informert kontrollkomiteen om saken». Men det mener altså ikke alle.
Til Aftenposten er Jacobsen enda klarere, da han påstår at det ikke var ny informasjon i det som kom frem i DN-saken.
– Fremskrittspartiets mistillitsforslag fremstår helt urimelig og er noe vi avviser, sier Jacobsen.
For mange av oss andre er det mest urimelige at Brenna ikke utviser noen ydmykhet i saken, som om å være lei seg og beklage for det ene etter andre over tid, kan sikre hennes politiske fremtid. Men hun sitter nok trygt i båten, for man har åpenbart nok politiske venner på Stortinget.
Nå får neppe heller FrPs mistillitsforslag flertall i Stortinget, rett og slett fordi ingen vil overta den nåværende regjerings konkursbo. For hadde det vært flertall for mistillit, hadde Støre antakelig tatt Ap ut av regjering. Noe annet har han neppe råd til, da Brenna også er nestleder i partiet. Som man reder, ligger man.