Sitatet for to år siden var fra Christian Tybring-Gjedde, men nettopp «takknemlighet for vår kristne kulturarv og med refleksjon over fortid, nåtid og fremtid» er bare blitt et viktigere budskap.
Ikke minst fordi religionskritikere aldri slutter med å henvise til det gamle testamentet og hvor grusom kristendommen har vært, men det er helt betydningsløst i det store og hele. Jesus var bruddet med den kristendommen de beskriver, og hans budskap gjorde opplysningstiden mulig.
Der kristendommens Jesus brøt med hevnreglene og proklamerte at «sannheten skal frigjøre dere» (Johannes 8:32), er store deler av koranen og hadith viet eksplisitte oppfordringer til (blod-)hevn på den eller dem som krenker Muhammed.
Vi lever i en tid der samfunnskendringene skjer i et voldsomt tempo, både her i hjemlige Norge og i verden forøvrig. De største endringene er knyttet til verdikamp og stadig større angrep mot verdens demokratier. Det er med tungt hjerte vi erkjenner at frihetsverdiene innskrenkes, ikke bare i global målestokk, men også her i Norge.
Man må kjenne historien for å kunne registrere endringene til fulle. Derfor har vi på ulike måter tilnærmet oss historiske endringer i sakene vi har arbeidet med den siste uken. I likhet med påskens budskap om håp, tror vi at håpet finnes i sannheten, i kunnskapen om hva som fører til samfunnets negative utvikling. Ser man, erkjenner man, kan man også lære og handle annerledes. Det skal og må alltid finnes håp.
Med disse sakene ønsker vi våre lesere en riktig god påske.
Hvor mange med rett til norsk statsborgerskap finnes i verden?