Som drammenser har jeg mange minner knyttet til Landfalløya kapell. Kapellet ligger et steinkast fra barnehagen mine barn gikk i, og var ramme for Luciatog og juleavslutninger. Det var også konserter i kapellet, og gudstjeneste julaften, slik at drammensere i nærområdet kunne gå til kapellet i stedet for å ta bilen til sentrumskirkene.
Landfalløya kapell slik det framsto tidligere. Foto: By Peulle – Own work, CC BY-SA 4.0,
I 2016 var det stopp. Det verneverdige kapellet ble avvigslet og solgt til et pakistansk ektepar i byen. Korset på taket ble umiddelbart revet ned, inn kom et muslimsk trossamfunn, og i oktober i fjor ble det klart at hele innsiden av kapellet er revet og omgjort for moské-bruk.
Vi omtalte raseringen av kapellet i fjor, og kan gjengi hva Hege Storhaug skrev den gang:
«Oppskriften på hvordan overta en kirke og gjøre den om til en moské er for lengst gitt av en somalisk hatpredikant i Canada, som har frekventert Norge og instruert sine følgere:
1. Først pengeinnsamling så kirkebygget kan kjøpes.
2. Sørg for et privat salg, fordi da vet man ikke nødvendigvis hvem man selger til.
3. Ikke fortell at dere er muslimer, men oppgi et generisk navn (et tilfeldig navn).
Det var nesten det samme som skjedde i Drammen i 2016. Landfalløya kapell ble kjøpt av et privat pakistansk ektepar i byen som skulle bruke det til «veldedig arbeide med barn, unge og eldre mennesker» (Vårt Land, betalingsmur). Ekteparet «ga» kapellet etter oppkjøpet til den muslimske organisasjonen Al Ghazali Muslim Senter. Et styremedlem i kapellet sa dette etter at lureriet var et faktum:
I salgsstyret til Landfalløya kapell er de ikke kjent med at bygget skal brukes til moské.
– Dette er ukjent for oss, sier styremedlem Runar Løvaas.
– Er det uproblematisk å bruke kapellet til moské?
– Vi har solgt kapellet til en privat familie, og de kan i prinsippet bruke det til hva som helst. Til oss har de fortalt at de skulle bruke bygget til arbeid rettet mot barn, unge og eldre mennesker. Religion har ikke vært nevnt.
Nei, religion ble ikke nevnt, men korset gikk raskt ned etter oppkjøpet. Og like etter dette kom det frem at Landfalløya kapell skulle bli en moské.
Nå viser det seg at moskeens ledelse ikke begrenset seg til å fjerne korset fra tårnet. De gikk også løs på det verneverdige bygget (verneklasse A) fra sent 1800-tallet.
Galleriet er revet, mens det tidligere kapellrommet med åpning helt opp til taket er delt i to horisontalt med ny loftsetasje. I tillegg er det bygd flere bad og toaletter samt boder.
Alt dette skulle det vært søkt om å få gjøre i forkant ettersom kapellet er underlagt den strengeste vernebestemmelsen.
– At bygningen har vernestatus A – svært høy verneverdi, er et skjerpende moment i denne vurderingen, men ikke avgjørende, da kommunen er av den oppfatting at arbeidene er så omfattende at de ville blitt ansett som søknadspliktige uavhengig av bygningens vernestatus, skriver kommunen.»
-Tilbakefør!
Nyheten om raseringen av kapellet falt ikke i god jord i Drammen kommune, og resultatet var en klar oppfordring om å tilbakeføre kapellet til opprinnelig stand. Det islamske trossamfunnet fikk frist til 16. januar i år. Dersom de ikke utførte tilbakeføringsarbeidet i løpet av de månedene de ble gitt, skulle moskeen ilegges en tvangsmulkt pålydende 10.000 kroner, deretter dagbøter på 1.000 kroner, het det den gang.
Deretter ble det stille. Det må unektelig ha vært en stille periode for naboene også, for det skjedde ingenting. Alt ble stående som det var, både utvendig og innvendig. I tillegg til å rasere interiøret, hadde moskeen kledd taket med solcellepaneler og ytterveggen med en rekke varmepumper. Både byantikvaren og fylkeskommunens kulturarvavdeling reagerte på de skjemmende endringene, men de står altså slik fremdeles.
For moskeens del skulle det vise seg å være en smart avgjørelse å sitte stille i båten. Da de ikke hadde løftet en finger for å møte kommunens pålegg innen fristen for tilbakeføring gikk ut, sendte de heller en etterpåsøknad om bruksendring.
-Godkjenn…
Lokalavisen Drammens Tidende har skrevet om hva som skjedde, og hvordan truslene om dagbøter og tvangsmulkt plutselig forsvant som dugg for solen i Drammen.
Dagen før fristen gikk ut, sendte Al Ghazali senter inn søknad om bruksendring av kapellet, og kommunen satte ulovlighetssaken på pause mens de behandlet den nye søknaden. Området er i dag avsatt til boligformål, og en dispensasjon slik at bygget kan brukes som et kulturhus er nødvendig for å eventuelt godkjenne blant annet den innvendige ombyggingen.
Nå er anbefalingen klar: Kommuneadministrasjonen anbefaler politikerne å si ja til bruksendringen.
«Å søke om gjennomførte endringer i ettertid er en vanlig og ønskelig måte å ordne opp i ulovlige forhold på», skriver kommunen.
Blant annet vises det til at eierne har valgt å trekke solcellepanelene fra søknaden, som betyr at en godkjenning innebærer at taket skal være solcellefritt, samt at varmepumpene er tegnet inn på østsiden av bygget, det vil si kortsiden som vender vekk fra veien.
Kommunedirektøren mener den største fordelen ved å si ja til endringene, er at det verneverdige bygget fortsatt brukes, og med det hindrer forfall.
«Den planlagte aktiviteten for barn og unge i bygget er positiv og ønskelig. Videre mener kommunen at det er naturlig at bygget igjen får en funksjon som et felles forsamlingslokale, i tråd med det bygget er ment oppført som» skriver kommuneadministrasjonen i sin anbefaling.
Da jeg leste dette fikk jeg opp en setning fra Elsa Beskows barnebok Okke, Nutte og Pillerill i hodet, jeg tror i alle fall det er derfra jeg har den: «Så lurt, skrek straks de andre, så lurt ha funnet på!»
Og ja, jeg tenker det med ironi, for makan til defaitisme skal godt gjøres å utvise. Defaitisme defineres i Store norske leksikon som «nederlagstro, vilje til å gi opp. Uttrykket brukes også allment om en svak, selvoppgivende holdning», men tillegget til definisjonen i Wikipedia er faktisk relevant i sakens anledning:
Defaitistiske holdninger kan ofte fungere som selvoppfyllende profetier: Hvis mange nok gir opp å gjøre motstand, enten det er i krig eller sport, vil motstanden svekkes og en risikerer å tape. Derfor er spredning av defaitistiske holdninger en velkjent og velbrukt propagandateknikk.
Det er noe klamt, selvutslettende og konformt i Drammen, og det strekker seg langt forbi den feige håndteringen av rasering av kapellet.
Drammens politisk korrekte spagat
Selvsagt er det latterlig når kommuneadministrasjonen skriver at «den planlagte aktiviteten for barn og unge i bygget er positiv og ønskelig». Hvorfor i all verden er det ønskelig med mer islam for byens muslimske barn? Bildet av de hijabkledde småjentene i det tidligere kapellet bør snarere indikere det motsatte, men i Drammen er viljen til å late som om det selvvalgte utenforskapet er positivt, sterkt tilstede.
Vi trenger ikke engang gå tilbake til det nå fastslått ulovlige vedtaket om å ønske ukrainske flyktninger framfor andre. Det er bare å følge lokalnyhetene i byen. Det skal ikke handle om innvandring fra muslimske land, selv om alle vet at det gjør det. Et par eksempler fra siste ukes saker i Drammens Tidende kan illustrere fenomenet.
Mandag kunne man lese at ansatte ikke kan gå alene, men stille opp i par, iført kniv- og skuddsikker vest når de sjekker kommunale boliger.
Da fortalte styreleder Anita Winsnes om et stadig tøffere arbeidsmiljø og en stor økning i hærverk og «hard bruk» av kommunale boliger.
Drammen Eiendom KF er et kommunalt eid selskap, og de har ansvaret for drift og vedlikehold av en lang rekke av kommunens bygg – blant annet rundt 1.400 kommunale boliger. I en del av disse boligene bor det mennesker med store utfordringer.
«Mennesker med store utfordringer» har både norsk og utenlandsk herkomst, men man vet hvilken gruppe som er overrepresentert på voldsstatistikk og statistikk over alvorlige psykiske lidelser. Hvorfor ikke være ærlig på at Drammen ikke makter oppdraget, at det må stilles på pause?
Eller nyheten om at «Drammen utmerker seg spesielt i antallet thaimassasjesteder. Ved flere av dem er tilbudet om sex bare et spørsmål unna». Alle som bor i byen vet hvorfor det er driftsgrunnlag for 28 massasjesteder i Drammen, det kan man enkelt registrere ved å se hvem som går inn døra.
Luksusmeningene
Men i Drammen er trykket fra de politisk korrekte så sterkt at de langt fleste har gitt opp. Det er bare å registrere hvordan byens Høyre-ordfører har oppført seg i etterkant av flyktningesaken. Feig, unnvikende og ja til mangfold, mens Frps svært så ryddige Jon Helgheim ble stående igjen med rasiststempel for å ha påpekt det åpenbare i at Drammen ikke tåler mer muslimsk innvandring, men allerede strever med et lass utfordringer de allerede bosatte medfører.
Luksusmeningene kommer ikke bare til syne i kommuneadministrasjonen og Drammen bystyre, det røktes også av lokalavisen Drammens Tidende. Avisens politiske redaktør er uttalt på venstresiden politisk, og når hun skal oppsummere de ressurssterkes debatt om byens omdømme i etterkant av flyktningesaken, skriver hun på Facebook:
God stemning på Drammen kulturhus i går kveld da vi spurte hvordan det egentlig står til med byens omdømme .
Det var i grunnen ganske mye optimisme i luften denne vårkvelden, vel å merke hvis byens politikere og utviklere tar valg som bidrar til å bevare byens sjel og identitet – det som gjør oss litt Berlin-ish. At vi dyrker det urbane, og at vi klarer å balansere realisme og optimisme ved å være en flerkulturell og internasjonal by.
Mye skiller oss fra konkurrerende liksom-byer rundt hovedstaden, blant annet at andelen innbyggere med kulturell kapital er mye større, og har økt de siste årene. Slike ting som påvirker markedene og kulturtilbudene.
Litt Berlin-ish er neppe noen ønskedrøm for Drammen. Den tyske byen som utpeker seg med så store innvandrede problemer at den omtales spesifikt vedrørende dette i Politico, byen som har rekordmange knivangrep som følge av masseinnvandring og der byens innbyggere i likhet med resten av landet håper at loven om masseretur av illegale migranter trer i kraft.
Man kan selvsagt bruke begrepet «innbyggere med kulturell kapital», men redelig er det jo ikke. Som vi skrev i saken «Riktige» og «gratis» meninger som gir status: «Mens den tidligere venstresiden var opptatt av kamp for sosial rettferdighet, framstår de nå opptatt av kamp om å klatre høyest på den sosiale rangsstigen. Det er lett å la seg friste av å bære meninger som ikke har negative følger for en selv, samtidig som man får markert at man tilhører eliten. Men de som taper på dette nye systemet for klasseinndeling av samfunnet forblir de samme: Det blir dem som må erfare de politiske følgene. Av og til er det langt nyttigere å lytte til mannen i gata enn å lytte til akademia. Når det er status involvert, vet du hvem du bør lytte til.»
Det er enkelt å la seg forføre til inkluderende meninger når rasismestempelet sitter løst og anklagene om at byens omdømme blir ødelagt framsettes av en kø ulike aktører, fra Venstre-politiker Herman Ekle Lund, islamist og Partiet Sentrum-politiker Sajid Mukhtar til Sylo Taraku fra Tankesmien Agenda. Verken disse eller byens medieledere trenger frykte voldelige angrep eller å måtte selge egen kropp for å få pengene til å strekke til. De kan bry seg med denslags som får dem til å skinne i lyset fra hverandre.
Denne gang bør Drammen lytte til byantikvaren, fylkeskommunens kulturarvavdeling og Nærutvalget for Bragernes og Øren, som alle har latt seg opprøre av hvordan eierne av det tidligere Landfalløya kapell har tatt seg til rette og ødelagt det verneverdige bygget. Både hærverk og vold kunne også sluttet å være kriminelt dersom man vedtok at det ikke var straffbart, men det betyr ikke at det ville vært en god løsning på problemet. Møtes rasering med godkjent-stempel er det et sterkt signal om å la den norske kulturelle kapitalen få samme kursfall som den norske kronen.