Fra kirkeminister Morten Dahlin (V) og likestillingsminister Marie Bjerre (V) heter det i Jyllands-Posten:
– Som samfunn har vi ikke vært ærlige nok på hva vi forventer. Når det kommer til verdier er det ikke integrering vi forventer som samfunn – det er i realiteten en assimilering, sier statsråd Dahlin.
De understreker at det er verdiassimilering og ikke kulturell assimilering som forventes.
«Tredje erkjennelse»
Ifølge Bjerre betyr det at innvandrere må ta fullverdig del i «den danske verdipakken», der man ikke kan velge noen verdier og fravelge andre. Interessant er det også at mens enhver verdidebatt i Norge ender opp i en verbal brytekamp om hva som egentlig er norske verdier, så synes de fleste i Danmark å være innforstått med hva som ligger i dette begrepet. Det i seg selv sier noe om hvor mye tryggere danskene er på seg selv, sin nasjon og sin historie.
Beskjeden fra de to statsrådene kommer etter at Frederik Vad (igjen) har skapt debatt. Han er den nye talspersonen for innvandring og integrering i det danske Socialdemokratiet, hvor hans holdning til dette politikkområde sier mye om hvorfor Danmark klarer seg bedre enn Norge. Det handler om å være ærlig – ikke minst overfor seg selv. Vad har tidligere skapt debatt ved å hevde at noen innvandrergrupper bekjenner seg til en bestemt kultur med røtter i Midtøsten og Nord-Afrika som er bærere av dominerende atferd og en herrefolksmentalitet. Han la heller ikke skjul på at dette blant annet er forankret i islam, selv om han også avslørte manglende islamkunnskaper.
I begynnelsen av april gikk Vad på Folketingets talerstol og erklærte at Danmark står overfor en «tredje erkjennelse» i innvandringsdebatten. Først måtte en erkjenne at antallet innvandrere betydde noe, deretter at utdanning og sysselsetting betydde noe, og nå:
– Jobb, utdanning, bolig, turpass for foreningslivet og en plettfritt vandel er alene ikke nok om man samtidig bruker sin posisjon til å undergrave det danske samfunnet innenfra, lød det fra Vad.
Og med det pekte Vad på innvandrere som på overflaten virker godt integrerte, men som i det skjulte kan motarbeide danske verdier. Det gikk selvsagt ikke upåaktet hen, og han ble blant annet – også av sine egne – beskyldt for å mistenkeliggjøre og generalisere «velutdannede folk som er en del av samfunnet for å ha en skjult agenda», slik som Musa Kekec (S) i kommunestyret i Ballerup uttalte det.
Alt Vad kunne gjøre var å presisere at dette selvsagt ikke gjaldt alle, som igjen viser hvordan en debatt om ulike problemer med innvandringen effektivt kan stanses. Det er vel ikke på mange andre områder i samfunnet at generaliseringsspøkelset dukker opp når man adresserer problemer. For eksempel er det rimelig utenkelig at en problematikk som incest skulle stoppes fordi «alle» kunne bli mistenkeliggjort.
Mangler kunnskap
Bakteppet for Vad var blant annet en ny rapport fra svenske Brå (Brottsförebyggande rådet) om såkalte «muliggjørere» (enablers, red.) for kriminelle nettverk i Sverige som inkluderer rettsvesenet, kommunale administrasjoner, bank- og finansnæringen, juridiske rådgivere, sikkerhets- og sikkerhetsbransjen og transportsektoren, der kriminelle gjenger har rekruttert ansatte til å hjelpe dem med deres lyssky virksomhet. I tillegg har Vad brukt erfaringer som det danske RED-senteret, som hjelper ofre for æresrelatert vold og negativ sosial kontroll, har brakt til offentligheten.
– Vi hører om en politibetjent som ringer et krisesenter og presser lederen for å få navnet på en bestemt kvinne som er på det senteret; en sosialarbeider som henlegger visse barnesaker; en familieterapeut i en dansk frivillig organisasjon som i stedet for å hjelpe barn ut av sosial kontroll, bidrar til at en forelder kan kidnappe barna sine og sende dem på gjenoppdragelsesreise (avlære dem vestlige verdier, red.), fortsatte Vad.
Problemet for Vad er at han ikke kan tallfeste problematikken – og han har heller ingen løsning på dem. Tvert om presiserte Vad at Danmark trenger mer kunnskap om dette feltet. Tallfeste problematikken kan heller ikke statsrådene Bjerre og Dahlin, og de har har ikke klart for seg når en innvandrer etter deres syn er «tilstrekkelig assimilert», som nyhetsbyrået Ritzau uttrykker det. Statsrådene viser heller til eksempler som «er grenseoverskridende» slik som muslimske ekteskapskontrakter, kjønnsdelt svømmeundervisning, krav om å la islam og ramadan fylle mer av det offentlige rom samt at de viser til økningen i antall antisemittiske hendelser etter 7. oktober.
Men «tilstrekkelig assimilert» er et motstridene uttrykk, for enten er man verdimessig assimilert eller så er man det ikke. Når man tar fullverdig del i det danske samfunnet – på det danske samfunnets premisser – da er man verdiassimilert, selv om man også ivaretar medbrakt kultur (som ikke er på kollisjonskurs med danske verdier).
På spørsmål om hva statsrådene vil gjøre med problemet, sier Bjerre at det vurderes et rettslig inngrep mot muslimske ekteskapskontrakter, uten at dette utdypes mer. Dahlin viser til at regjeringen undersøker om «demokratisamtaler» kan innføres før innvilgelse av statsborgerskap. Hva en slik demokratisamtale skal bestå av kan man nok tenke seg, noe helt annet er hvordan mennesker fra dysfunksjonelle stater og klanstrukturer faktisk er i stand til å «overgi» seg til et demokrati. Den veien kan være usedvanlig lang for noen, som igjen må få som konsekvens at mange kanskje aldri vil oppnå dansk statsborgerskap. Er man klar for slike konsekvenser?
Flertallets klare krav
Selv om regjeringen ved kirkeministeren og likestillingsministeren etter en måneds debatt går rett til kravet om verdiassimilering, så har Vads påstand om at enkelte grupper av innvandrere bruker «sin posisjon i samfunnet til å undergrave Danmark innenfra» ført til at et solid politisk flertall vil ha undersøkt om det foregår infiltrasjon i Danmark.
Dette har også Venstre gitt sin tilslutning til.
«Venstre har i flere tiår vært garantisten for en streng, men rettferdig innvandringspolitikk, og derfor er vi langt fra samme situasjon som i Sverige, som holder på å bli overtatt av kriminelle utlendinger og innvandrergjenger. Men sakene fra Aarhus og Aalborg ser ut til å være alvorlige, og derfor tror jeg det kan være fornuftig å sette i gang en undersøkelse av om vi har et problem med infiltrasjon her hjemme, slik vi ser i Sverige», skriver Venstres politiske talsmann, Torsten Schack, til Berlingske og viser blant annet til saken om den sosialdemokratiske rådmannen i Aalborg, Nuuradiin Hussein, som aktivt har blandet seg inn i en sak der en familie sto overfor en tvangsfjerning.
Utover Venstre har Danmarksdemokraterne, SF, Liberal Alliance, Moderaterne, Det Konservative Folkeparti, Radikale Venstre, Dansk Folkeparti og Alternative gitt sin støtte til en undersøkelse av omfanget av såkalt infiltrasjon i Danmark.
I tillegg har den svenske avisen Dagens Nyheter (DN) avslørt hvordan kriminelle gjenger rekrutterer politiansatte, ikke minst kvinnelige, i et groomingsystem. Men mens DN kunne vise til at det siden 2018 er avslørt 514 lekkasjer fra politiet til kriminelle i Sverige, sier derimot Brås rapport ingenting om omfanget.
Innvandrings- og integreringsminister Kaare Dybvad Bek (S) har ved flere anledninger fått spørsmål om han vil ta initiativ til å lage en undersøkelse à la den svenske hvor man også prøver å tallfeste omfanget. Men selv om Dybvad er enig med sin partikollega Vad, har han vært noe nølende til en slik undersøkelse.
«I utgangspunktet har jeg bedt min embetsverk om å se nærmere på den svenske undersøkelsen og hvordan svenske myndigheter vil adressere problemet. Da må vi fortløpende vurdere behovet for nye initiativ etterpå», het det i et skriftlig svar fra Dybvad til Berlingske. Men det er altså ikke godt nok mener et flertall av partiene i Folketinget.
Moderaternes innvandringspolitiske talsperson, Mohammad Rona, sier kort og godt at «det må undersøkes», mens Danmarksdemokraternes innvandringspolitiske talsperson, Peter Skaarup, kaller det «helt nødvendig» med en undersøkelse. Fra Liberal Alliances Steffen Larsen heter det at de planlegger å komme med en resolusjon om nettopp en slik undersøkelse, men inviterer de øvrige partiene med.
SF, som ellers har vært nølende med å blande seg inn i debatten, ønsker også en undersøkelse.
— I SF synes vi det er viktig at fakta er på plass slik at diskusjonen føres på et saklig grunnlag, og man verken bagatelliserer problemene eller generaliserer. Så vi er åpne for en undersøkelse, sier innvandringspolitiske talsperson Anne Valentina Berthelsen.
Mette Abildgaard fra De Konservative etterlyser også mer kunnskap.
— Jeg synes debatten har vist at det er behov for å ta denne debatten på et litt mer opplyst grunnlag, fordi den bygger mye på opplevelser som ulike partier melder om, sier hun.
Forutinntatte forskere
Med et slikt flertall i Folketinget har innvandrings- og integreringsministeren innsett at det ikke nytter å vente på hva svenskene vil foreta seg, for like før helgen hadde pipen fått en annen lyd:
— Jeg er helt enig med både Frederik Vad og de andre partiene i at det er en god idé for oss å få litt mer informasjon om dette. Dette kommer også tydelig frem i debatten. Det hører jeg ofte når jeg snakker med folk som jobber med dette, men det er klart det ville vært bedre om vi visste noe mer spesifikt om det, sier Dybvad.
På spørsmål om hvorfor han tidligere har vært mer reservert, kommer Dybvad med det som burde være en oppsiktsvekkende forklaring:
— Det var i grunnen bare fordi vi hadde en undersøkelse for noen år siden om negativ sosial kontroll, som Inger Støjberg (tidligere innvandrings- og integreringsminister for Venstre, red.) satte i gang, hvor det endte opp med at det ble noen forskere som ikke erkjente problemet som utførte den. Derfor synes jeg det er viktig at man tenker over hvordan man gjør det, sier han, og fortsetter:
— Men jeg er enig i at vi skal lage en undersøkelse, men vi må gjøre det på en måte der vi er sikre på at vi også får et bilde som reflekterer virkeligheten og som ikke er en sammensetning av all mulig teoretisk tenkning.
Forskere som ikke erkjente problemet? Finnes det enda forskere som ikke har innsett hva spesielt den ikke-bærekraftige innvandringen også har brakt med seg? Forskere som ikke tror at negativ sosial kontroll er et reelt problem for mange, og derfor bruker skattebetalernes penger til å leke seg med (alternative) teorier – mest av alt for å bortforklare problemene? Akkurat den øvelsen har de jo også vært gode på i Sverige. Dybvad har bedt sine tjenestemenn om å forberede en undersøkelse, som han regner med vil ferdigstilles innen utgangen av året.
Men mest av alt er det gledelig at et flertall i det danske Folketinget faktisk tar innover seg de svenske erfaringene, og ønsker å finne ut hva situasjonen er i Danmark ut fra fakta.
I Norge er det taust om problematikken.