Bassem Naeem, talsperson for internasjonale relasjoner i Hamas, takket onsdag Norge for anerkjennelsen av Palestina.
– Vi har alltid nytt godt av sterk støtte fra Norge, både til den palestinske saken og til det palestinske folks rettigheter, sier Naeem.
Han avslutter med å takke Norge for anerkjennelsen.
– Både til den norske regjeringen, og det norske folk – takk for alle disse sterke standpunktene og denne sterke støtten til den palestinske saken, sa Naeem til TV2.
Takknemligheten flommer også i den islamske republikken Iran, ikke til Norge spesielt, men til vestlige aktivister generelt. For mens utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) iherdig påstår at anerkjennelse av en palestinsk stat er noe helt annet enn å støtte Hamas, ser Hamas selv den symbolske handlingen som en direkte støtte.
Stemningen var høy i kontoret til den islamske åndelige lederen i Iran onsdag, der Hamas-leder Ismail Haniyeh og hans delegasjon var på besøk. Khamenei har lagt ut en rekke meldinger på X, der det framkommer at det personlige oppmøtet ikke minst handler om at Hamas, i likhet med nevnte norske utenriksminister, ville kondolere etter Ebrahim Raisis dødsfall. Likevel var det opplevelsen av vestlig støtte som sto i høysetet i møtet.
«Den ekstraordinære motstanden fra Gaza har forbløffet verden. Hvem hadde trodd at det ville komme en dag der folk synger til støtte for Palestina og heiser flagg på amerikanske universiteter? I fremtiden kan vi også få se en utvikling i spørsmålet om Palestina som framstår utrolig i dag», filosoferer den islamske republikkens øverste sharia-leder.
Et par timer senere filosoferer han videre: «På samme måte som de to guddommelige løftene til Moses’ mor ble realisert, ble det guddommelige løftet om seieren til en liten gruppe som Palestina, over en stor gruppe som USA, NATO, Storbritannia og Israel realisert, og dannelsen av en palestinsk stat fra elven til havet vil bli realisert.»
«Dette tullet»
At «små seire» kan lede til større seire i fremtiden er ikke Khamenei alene om å filosofere om. En anerkjennelse av en palestinsk stat anses som et nødvendig steg på veien til det som er det endelige målet: Å slette Israel fra kartet. Dette er ikke bare Hamas’ og puppet master Irans mål, det finnes plenty av folk i hjemlige Norge som håper på det samme. Gårdagen ble feiret, men samtidig kritisert også i norske kommentarfelt.
Hos Rabita-moskeens Basim Ghozlan så det slik ut:
«Dette tullet» nekter også Antirasistisk Senter- og Rødt-profil Sofia Rana å forholde seg til. Det er «From the River to the Sea» som gjelder:
Drømmen om å fjerne jødene lever i beste velgående, og har fått ekstra energi av Støre-regjeringens hode- og historieløse anerkjennelse av Palestina.
Jeg skrev selv følgende på Facebook onsdag: «Helt siden signeringen av Oslo-avtalen har det vært forsøkt å få til en palestinsk stat. Norge har ledet Giverlandsgruppen og bidratt til at palestinerne er verdens heftigst subsidierte folk. Milliardene har drysset mens fredstankene på mottakersiden aldri noensinne har endret seg. Om palestinerne vil ha fred? Jada, de er helt tydelige på den biten. Palestinerne er ikke villige til å akseptere en palestinsk stat så lenge det betyr at det er en jødisk stat ved siden av den. Så enkelt.
Når regjeringen Støre stilte opp i Marmorhallen i morgentimene og proklamerte at Norge vil anerkjenne en palestinsk stat, er det pinlig på så mange nivåer at det er fysisk ubehagelig å være vitne til seansen. Den eneste formildende omstendigheten rundt det hele er at Norge er betydningsløs i global sammenheng.
Timingen kunne neppe vært verre enn nettopp nå. Det er umulig å se den norske regjeringens anerkjennelse av Palestina som noe annet enn en indirekte støtte ikke bare til Hamas, Hezbollah, Palestinsk islamsk jihad og andre fraksjoner som deltok i massakren på israelske sivile under terrorangrepet den 7. oktober i fjor. Det er også en anerkjennelse av den islamske republikken Iran, som bruker de samme gruppene i sin proxykrig mot Israel. Det må sees slik i en tid der de samme gruppene har økt oppslutning blant det palestinske folket og der det ikke finnes noen reell samling bak de sittende palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden.»
Det er ingen overraskelse at det er god stemning i den islamske republikkens ledelse i disse dager. På egen jord kan Khamenei og revolusjonsgarden fortsette å henrette dissidenter i et tempo som mangler sidestykke, mens påtatt indignerte politikere og aktivister i Vesten snakker om «apartheid» og «fred». Støre-regjeringens Palestina-anerkjennelse er godt nytt. Mens israelske soldater forsvarer Midtøstens eneste fungerende demokrati mot islamsk terrorisme, vet de som trekker i trådene for terror at ting tar tid. Hvert steg på veien er likevel et steg nærmere seier.