For volden og terroren er det utelukkende innvandringskritikerne som står for, skal vi tro Bareddine Maize, Mohammed Isak Abdullahi og Hawa Muuse, som har skrevet et flammende innlegg i den flerkulturelle avisen Utrop.
Maize og Abdullahi begge er tilknyttet IRN, og at de målbærer holdningene som framkommer i Utrop er derfor ikke uventet, men Hawa Muuse er ikke (i alle fall formelt) tilknyttet det islamske rådet. Hun er seniorrådgiver i Norges Røde Kors og har sågar sittet i den regjeringsoppnevnte Ekstremismekommisjonen, der hun presenteres som følger:
Nytt av året er at Muuse også er løftet inn i Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Tilknytningen til både Ekstremismekommisjonen og PFU er ganske interessant når man ser hvilket nivå både argumentasjon og kildekritikk befinner seg på i artikkelen Moskeer under angrep – fra Gaza til Southport, for her er det både antisemittiske troper, falske påstander og bruk av Middle East Eye som kilde, nyhetsbyrået som har bindinger til Qatar og Det muslimske brorskapet.
Ekstremisme
De tre innleder artikkelen i det man må kalle friskt driv, idet de skriver følgende:
Siden starten av folkemordet har okkupasjonshæren fullstendig ødelagt minst 604 moskeer på Gazastripen. Et annet sted i verden hvor den anti-muslimske rasismen er fullstendig åpenlys for tiden, er i Storbritannia – hvor rasistiske og islamofobe ekstremister har terrorisert blant annet moskeer.
Allerede her er det nok å gripe fatt i. For det første foregår det ikke noe folkemord på Gazastripen. For å definere krigføring som folkemord etter folkeretten må man kunne bevise «intensjon om å ødelegge» helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. Til tross for mange døde og lidende på Gaza, er det ikke slik at Israel går inn for å utrydde sivile. Dette vet enhver som følger krigen med et halvt øye, men det er alvorlig at et medlem av Ekstremismekommisjonen og PFU framsetter usanne påstander som om de var opplest og vedtatt.
De «rasistiske og islamofobe ekstremistene» det vises til er – i alle fall håper og antar jeg det – det fåtallet demonstranter som tyr til voldelige virkemidler under opptøyene i kjølvannet av drapet på tre småjenter. Vold skal man alltid ta avstand fra, og samtidig som man gjør det, må man ikke tillegge mennesker holdninger man ikke har belegg for å kunne tillegge dem.
Visst finnes det rasister, men enhver som har demonstrert i England og Storbritannia forøvrig, kan ikke karakteriseres som rasister. Det er fortvilte borgere som har følt de negative følgene av hovedsaklig muslimsk innvandring på kroppen i en årrekke. Fortvilelse bør ikke fordømmes, snarere burde fortvilelsen forstås.
Hamas finnes ikke
Muuse og IRN-medlemmene fortsetter. Først er det krigen på Gazastripen som skal beskrives:
Vi ser videoer av foreldre som skriker mens flammene sluker barna deres i skolebygg de har søkt tilflukt i. For det finnes ingen trygge steder å søke ly, verken Rafah, sykehus eller skoler slipper unna okkupasjonsmaktens nådeløse terrorbombing. Ei heller har hellige Gudshus blitt skånet.
Ja, de videoene ser vi alle. De er skrekkelige. Det er ikke til å tro at foreldre ikke tar med seg eller sender barna sine til de sikkerhetssonene som opprettes.
Muuse og IRN nevner naturlig nok ikke Hamas. Det er som om terrorangrepet mot sivile jøder 7. oktober i fjor aldri fant sted, som om avdekkingen av tunnelene under Gaza, som om de FN-ansattes deltakelse i Hamas’ væpnede angrep, som om Hamas-tilknytningen blant journalister og fotografer aldri har funnet sted. Opplysningene som utelates om den «nådeløse terrorbombingen» av sykehus, skoler og moskeer er at den omfattende militære infrastrukturen til Hamas er plassert nettopp disse stedene, enten inne i byggene eller i tunneler under dem.
Det er vanskelig å forstå hvordan palestinerne på den ene siden «finnes ingen trygge steder å søke ly», mens det i mediene forøvrig fokuseres på at palestinerne blir gitt evakueringsordre.
Hatet
Så er det tid for den ensidige fortellingen om Storbritannia.
Et annet sted i verden hvor den anti-muslimske rasismen er fullstendig åpenlys for tiden, er i Storbritannia – hvor rasistiske og islamofobe ekstremister har terrorisert moskeer, hoteller som huser flyktninger, forretninger eid av muslimer, samt mørkhudete medborgere de får øye på.
Artikkelforfatterne fortsetter:
Til tross for at det er åpenbart at de høyreekstreme som herjer i britiske gater, utøver politisk vold mot sivile (per definisjon terrorisme) og er motivert av hat mot muslimer og mørkhudede, har myndigheter og medier omtalt terroren som “protester” og til og med “sammenstøt med muslimer”, og vegret seg for å bruke merkelappene rasistisk og islamofob om volden. English Defence Leauge (EDL), organisasjonen som mobiliserer til volden, har heller ikke blitt listet som en terrororganisasjon.
Har det gått IRN og Muuse hus forbi at EDL er oppløst? Selv den svært så venstreorienterte Nigel Copsey, professor i moderne historie ved Teesside-universitet i Middlesbrough og forsker på høyreekstremisme, presiserte nettopp hvor feilaktig påstanden om EDLs innblanding i opptøyene er da han ble intervjuet av Aftenposten nylig.
I starten av opptøyene ble det sagt at den høyreekstreme organisasjonen English Defence League sto bak. Men den organisasjonen er nedlagt.
At det har vært «sammenstøt med muslimer» og at det har vært «protester» er da også helt korrekt gjengitt og har ingenting med islamofobi og rasisme å gjøre. Vi har vist til det samme i en rekke saker, og det samme har vært løftet i Aftenposten, der sosiolog Kjetil Rolness skriver at «Ekstrem innvandring skaper ekstreme reaksjoner»:
Når folk blir spurt om årsakene til opptøyene, peker mange på «the usual suspects» som Robinson og Farage. Men to tredjedeler peker på faktoren som nettopp har skapt disse typene, nemlig «innvandringspolitikken de seneste årene».
Mens svenskene lærte av flyktningkrisen i 2015, har britene – gjennom velmente, men ugjennomtenkte vedtak – lagt seg åpen for rekordinnvandring. Uten noe demokratisk mandat. Helt siden 1992 har velgerne stemt fram regjeringer som lovet å stramme inn. Det var også et hovedargument for Brexit. Boris Johnson lovet lavere, selektiv innvandring av høykompetente personer.
Men hva skjedde? De siste fem årene er nettoinnvandringen til Storbritannia fra land utenfor EU på 2 millioner(!) personer. Bare 15 prosent kom for å jobbe. Og jobbene er blitt stadig mer «low skill» og «low pay». Sånt gir inntrykk av vekst, men svekker økonomien og legger press på helsevesenet, skolesystemet, infrastrukturen og boligmarkedet.
En stor dæsj konspirasjonsteori
Avslutningsvis i Utrop går det raskt utforbakke idet de muslimske meningsbærerne kommer med påstander de henter fra Middle East Eye (MEE). Selv i Arab News har MEEs forbindelser til Brorskapet blitt problematisert:
Fra kongelige familiedramaer til å bevæpne den palestinske saken ved å anklage Qatars fiender for å inngå hemmelige avtaler med Israel, har MEEs «eksklusive» innhold en tendens til å fokusere på å angripe land ved å bruke anonyme kilder. Dette illustrerer tydelig at formålet ikke er å rapportere, men å spre et pro-Qatar-narrativ i Vesten, hvor Al Jazeera ikke har klart å trenge effektivt gjennom. MEEs «eksklusivitet» er at de er eksklusive i kreativitet, ikke i pålitelighet.
De muslimske debattantene skriver følgende, med MEE som kildehenvisning:
Stadig flere påpeker at volden mot palestinere og britiske muslimer må sees i sammenheng. Makthavernes støtte til apartheidstaten Israel, har gitt islamofobe aktører i Vesten økt selvtillit til å dehumanisere muslimer. Folkemordet har dessuten blitt legitimert ved å spille på islamofobe troper om arabere som farlige antisemitter, terrorister og seksualforbrytere. Videre er EDL – i likhet med anti-muslimske høyreekstreme som Anders Behring Breivik – varme forsvarere av Israel, som de anser kjemper samme ideologiske kamp som dem. Forskning viser også finansielle koblinger mellom pro-Israel og islamofobe grupper.
Les det igjen og la det synke inn hva de påstår. Det er skremmende at Utrop velger å sette dette på trykk. Koplingen mellom terroristen Breivik og forsvarere av Israel er i seg selv hinsides, men at artikkelforfatterne benytter den mest kjente antisemittiske tropen av alle ved å vise til «finansielle koplinger mellom pro-Israel og islamofobe grupper», er såpass drøy at den kunne inngått i et lærebokeksempel. I Kjetil Braut Simonsens I skyggen av Holocaust: Antisemittisme i norsk historie 1945–2023 står det i omtalen på Idunn at «ingen seriøse aktører i norsk offentlighet vil vedkjenne seg å bevisst spille på antisemittiske troper. Diskusjonene dreier seg heller om hvor grensene går – når er en ytring antisemittisk? Når antisemittismen er skandalisert, men likevel ikke er et marginalisert fenomen i Norge, skyldes dette i stor grad at disse grensene for mange framstår som uklare, og at samfunnsdebattanter ofte ikke evner å gjenkjenne bestemte klisjeer og troper som forankret i en antisemittisk tradisjon.»
Gitt spesielt Muuses lange erfaring i offentligheten, må hun nødvendigvis forstå hva hun driver med når hun signerer kronikken i Utrop. Apropos lærebokeksempel står det følgende i undervisningsopplegget til Aldri mer 22. juli:
Har man først fått for seg at jøder er ”flinke med penger” har man gått i to feller. Først myten om at jøder har spesielle evner eller forutsetninger for å være god med penger. Dernest bedriver man gruppetenkning; Alle jøder er flinke med penger. Når man deretter teller opp antall jøder i internasjonal finans, er det fort gjort å se at jødene er overrepresentert. Derfra er veien til å tro at jøder har en egen agenda, eller at de konspirerer, ikke lang. De som fremmer konspirasjonsteorier om jødisk søken etter verdensherredømme gjør ikke den samme øvelsen med andre yrkesgrupper. For eksempel blant leger. Man vil se den samme tendensen til overrepresentasjon av jøder. En opptelling blant symfonikere og dirigenter vil antagelig også gi samme tendens.
IRN og Muuse framstiller seg som forsvarere av en sårbare gruppe muslimer som stadig herjes av majoritetssamfunnets rasisme og islamofobi. Dersom man skal forsvare sin egen minoritet ved å demonisere den mest utsatte minoriteten vi har, jødene, framstår man ganske enkelt ikke troverdig. Dette er ren propaganda for de kjipeste delene av norsk moskemiljø. At det er invitert inn i Ekstremismekommisjonen og PFU er hårreisende.