– Vi kan ikke sitte stille og se på at narkotikabruken blant ungdom eskalerer, og at stadig yngre barn blir trukket inn i en kriminell løpebane, sier bystyrerepresentant i Oslo, Ingeborg Bjørnevik (FrP) til NRK.
Hun opplyser at Frp på Stortinget jobber for å gjeninnføre praksisen.
Da Politidirektoratet bestemte seg for å slutte med narkohunder i skolen i 2021 var det etter press fra Elevorganisasjonen. Begrunnelsen deres var i mine øyne både egoistisk og uansvarlig. For det ble argumentert med at det føltes «utrygt og svært stigmatiserende» for elevene.
Hvis det «føltes» utrygt og stigmatiserende så var det kanskje fordi en hadde noe å skjule, og det ville i alle fall ikke hjelpe dem som kanskje allerede er hektet på narko eller som selger narko, kanskje under press.
Tilbake til 2013 sendte Elevorganisasjonen et brev til Justisdepartementet hvor de hevdet «razziaene var et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon».
– Vi mener at narkorazziaene er et brudd på elevenes rettssikkerhet, fordi det ikke foreligger noen skjellig grunn til mistanke, forklarte daværende leder for Elevorganisasjonen, Liv Andrea Holm Heide ifølge NRK.
Åtte år senere tok altså Politidirektoratet beslutningen om å slutte med narkohunder, og det til tross for at skolene ønsket at politiet benyttet hunder, ikke minst som et forebyggende tiltak. Direktoratet påpekte også at søk med narkotikahund i klasserom er svært effektivt, men landet på at de negative konsekvensene er større enn de positive.
De kjøpte med andre ord elevenes påstand om stigmatisering.
Ingeborg Bjørnevik sier seg uenig i denne beskrivelsen.
– Politiet må få alle virkemidler de trenger for å få bukt med en utvikling der vi ser barn ned i barneskolealder er ute og omsetter dop på vegne av gjengkriminelle, sier Bjørnevik.
Nå må først og fremst politiet riste av seg berøringsangsten. For er det noe som er utrygt, så er det elever gis mer og mer makt i skolen.