Ikke uventet kommer Høyre med tidenes strengeste innvandringspolitikk. Forslaget erutarbeidet av Høyres programkomité, der forøvrig både Mari Holm Lønseth og Ola Svenneby er medlemmer.
Dagbladet har gjengitt listen:
1. Strengere vilkår for å få familiegjenforening. Blant annet gjennom å vurdere å innføre forsørgerkrav for flyktninger som søker familiegjenforening og stille krav til å lære seg norsk for de som blir gjenforent.
2. Strengere vilkår for å få permanent oppholdstillatelse (selvforsørgelse gjennom arbeidsdeltakelse i fire år, ikke gjeldskrav mot seg, ikke tvil om identitet).
3. Strengere krav for å få statsborgerskap (strengere språkkrav, ikke gjeldskrav mot seg, ikke tvil om identitet).
4. Holde antallet kvoteflyktninger lavt i årene fremover og se antallet kvoteflyktninger i sammenheng med asylankomstene.
5. Returnere asylsøkere som har vært i andre trygge land før de kom til Norge, dersom det er mulig.
6. Utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland.
7. Som hovedregel bare gi midlertidig opphold og forvente tilbakeføring til områder personer har flyktet fra når dette blir trygt.
8. Styrke returarbeidet, herunder arbeide aktivt for å inngå flere returavtaler for å sikre effektiv retur av personer uten oppholdstillatelse.
9. Gjennomgå regelverk og praksis knyttet til tilbakekall av oppholdstillatelser med mål om at flere straffbare handlinger skal føre til utvisning.
10. Ikke bosette flere flyktninger i områder med levekårsutfordringer eller en innvandrerandel over 25 prosent.
11. Knytte aktivitetsplikt og krav om norskopplæring til flere ikke-universelle ytelser (som for eksempel bostøtte).
12. Krav om å delta i norskopplæring eller kvalifiseringsprogram om man har redusert pris i SFO eller barnehage og ikke er i jobb.
13. Aktivt benytte en integreringskontrakt mellom kommunen og den enkelte flyktning for å opplyse om rettigheter, plikter og forventninger i Norge.
14. Innstramminger i regelverket for familieetableringer med hensikt om å stanse partnervold, for eksempel ved å innføre en karanteneordning for familieetablering for voldsutøveren.
15. Styrke opplæringen i norske verdier og samfunnsnormer, særlig knyttet til ytringsfrihet og aksept for kvinner og minoriteter.
16. Kartlegge den enkelte flyktnings kompetanse tidlig, slik at utdanningstilbud i introduksjonsprogrammet og bosettingskommune kan tilpasses og øke sannsynligheten for å komme tidlig i jobb.
17. Vurdere å forlenge perioden en kommune kan henvise en flyktning til første bosettingskommune for å motta sosiale ytelser, for at flere flyktninger blir boende i første bosetningskommune.
18. Bruke lønnstilskudd og jobbprogrammer for å få innvandrere raskere ut i arbeid, med særlig vekt på innvandrerkvinner.
19. Bruke frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører aktivt i integreringsarbeidet for å få flere i jobb og inn i samfunnslivet raskere.
20. Tilby mottaksklasser ekstra norskopplæring i sommerferien, og stille tydelige krav til at mottakselever skal bli inkludert i skolens aktiviteter og læringsmiljø.
De fleste vil nok registrere at listen ikke inneholder så mye nytt, mye av dette har HRS foreslått tilbake til 2003, men det revolusjonerende nye er at Høyre faktisk har tatt innover seg realitetene av konsekvensene av den politikken som har vært ført over flere tiår.
Her har Høyre, og ikke minst Erna Solberg, vært en bremsekloss over like mange år, uten at jeg noen gang har skjønt hvordan Solberg kan ha vært så blind og døv på dette feltet. Mest sannsynlig er hun blitt lurt, rett og slett fordi at hun har hørt på feil folk. Ingen nevnt, ingen glemt.
Gode intensjoner
Men uansett forslag fra programkomiteen så vet vi én ting; dette blir alt annet enn enkelt. Politikken på dette feltet er ikke bare styrt av internasjonale avtaler og konvensjoner, men det er også sauset sammen i et rettighetsbasert regelverk og praksis der det ene slår det andre ihjel. Og rettighetene har bare økt de siste 20-30 årene.
For eksempel viser Holm Lønseth til at forslaget om å utvide tilgangen til å ta tilbake oppholdstillatelse (pkt. 9) vil kunne ramme foreldre som sender sine barn til opprinnelseslandet på koranskoler, et forslag de luftet i mai år. Det høres tilforlatelig ut, men hvilken lovhjemmel som skal benyttes i disse tilfellene hører vi ingenting om. Det vil også kreve at de samme har dobbelt statsborgerskap, og selv da vil det nok bli vanskelig.
Når komiteen viser til at hovedregelen fo flyktninger og asylsøkere skal være midlertidig opphold og hjemsendelse når forholdene tilsier det, er det vel bare å minne om at dette allerede er hovedregelen – og vi ser jo hvordan det går. Høyre synes sånn sett ikke å ha tatt innover seg hvor rettighetsbasert dagens system er, for uansett hvor mye bedre forholdene blir i landet de angivelig flyktet fra, så vil stort sett alltid forholdene være bedre i Norge. Da vises det til botid, barnas tilknytning og lignende, og så er den saken lukket.
Hovedregelen for ethvert parti bør være å innse at når først noen har kommet inn i Norge, så blir det ekstremt vanskelig å få dem ut igjen. Det tilsier bare én ting: Stopp i den ikke-bærekraftige innvandringen. Så langt tør imidlertid programkomiteen ikke å gå, antakelig fordi de vet at de ikke vil få flertall for det i partiet og fordi det vil innebære å gå til yttergrensen i forhold til en rekke internasjonale avtaler.
På spørsmål om dette fra Dagbladet, er da Holm Lønseth også unnvikende, og viser til at de «i hvert fall er klare på er at antall kvoteflyktninger skal holdes lavt. Akkurat nå vil jeg si 1000 kvoteflyktninger i året er lavt, men vi må også vurdere å ta imot færre enn det, men det må ses i sammenheng med øvrig innvandring slik at vi får mulighet til å integrere de vi tar imot».
Dette tenk-på-et-tall er en feilslått politikk som har vært holdt kunstig livet over lang tid. Vi sliter allerede så mye med integreringen at det må ryddes mest mulig opp før vi tar imot en eneste til av flyktninger eller asylanter som vi erfaringsmessig vet vil bli vanskelig å få til å ta fullverdig del i det norske samfunnet. I tillegg er det fryktelig dyrt, og pengene kunne således vært benyttet på en mye mer effektiv måte.
Krav
Programkomiteens liste er absolutt best der de stiller krav til innvandrerne i Norge. For det første fordi det er fullt mulig å gjennomføre, og for det andre fordi det vil styrke integreringen og antakelig øke rettferdighetsfølelsen hos folk flest.
Strengere vilkår for familiegjenforening ved forsørgerkrav og norsk språk, er et språk alle forstår, det samme med strengere vilkår for permanent opphold og statsborgerskap – der ikke minst selvforsørgelse må vektlegges, sammen med minstekravet om å forså frihetsverdiene og kulturen i Norge, og at vi er et samfunn der rettigheter og plikter skal gå hånd i hånd.
Men som nevnt har vi et rettighetsbasert regelverk som igjen tilsier at det er mange lover og regler som må endres på. Vi har rett og slett ikke et regelverk for et flerkulturelt samfunn. La oss gå tilbake til problematikken med at barns dumpes i utlandet. Hadde vi for eksempel hatt en opplæringslov som sa at elevene skal lære norsk, så kunne vi brukt en slik paragraf for å stikke kjepper i hjulene for foreldre som sender barna på lange opphold i opprinnelseslandet. Men det har vi aldri fått på plass, uten at jeg tror så mange skjønner hvorfor.
Vi kunne også innføre et system der foreldre måtte fremlegge dokumentasjon på at barna i utlandet fikk et opplæringstilbud som er på høyde med det norske. Vanskelig? Ja, men ikke umulig. Det er fortsatt mulig å ta kontroller, for eksempel ved at myndighetsaktører sjekker aktuell skole eller at barnet/den unge må avgi en «kontrolleksamen» i Norge.
Så har vi alt det andre som spenner beina under et velfungerende flerkulturelt samfunn, for eksempel statsborgerskapsloven. Du blir norsk statsborger hvis mor eller far er norsk statsborger. At norsk statsborgerskap følges av far passer ikke bare som hånd i hanske med flerkoneri, men det gjør også at vi ikke har kontroll; vi aner ikke hvor mange (potensielle) norske statsborgere som finnes i verden. Statsborgerskap bør kun følges av at mor er norsk statsborger.
Selvsagt er det flott at Høyre har beveget seg i riktig retning, men det kreves enda mer. Vi registrerer at Høyre ikke er moden ennå for å nevne islam, men nå har den elefanten vokst seg så stor at de fleste skjønner hvilken hemsko det er for fremtiden.