Krig og uroligheter

Netanyahu: «Den som myrder gisler ønsker ingen avtale»

Statsminister Benjamin Netanyahu står overfor et umulig valg. Enten å godta Hamas betingelser for å slippe gislene fri, eller å fortsette kampen for å utslette Hamas og slippe dem fri på den måten. Israels fremtid avhenger av han velger rett.

Som de fleste nok har fått med seg ble det nylig oppdaget seks døde gisler i en av Hamas sine tuneller helt syd i Gaza, nær Rafah der grenseovergangen mellom Gaza og Egypt er. Gislene bar preg av å ha blitt skutt kort tid før personell fra Israel Defence Forces (IDF) oppdaget dem.

Vi husker at for få dager siden ble et annet gissel oppdaget i live i en tunnel i samme området. Det er ikke usannsynlig at dette frigitte gisselet har kunnet gi viktig informasjon til IDF, og at det er grunnen til at terroristene i Hamas forsto at IDF nærmet seg og derfor tok livet av de seks for å unngå noe slikt.

Israels dilemma

Regjeringen Netanyahu er i et forferdelig dilemma der det bare finnes dårlige løsninger. Uansett hva de gjør, blir det galt. Det sitter fremdeles rundt 100 gisler forskjellige steder i Gaza som det ikke er gjort rede for. Man må regne med at mange av dem fremdeles er i live. Det er tross alt det eneste forhandlingskort Hamas har.

Det Hamas forlanger for å slippe fri gislene er selvsagt våpenhvile, og at IDF trekker seg ut av deler av Gaza. Dessuten at Israel slipper fri et antall fengslede palestinere. Dette er antagelig det minste problemet for Israel.

Verre er det at Hamas krever at Israel trekker seg ut av den såkalte Philadelphikorridoren, som er IDFs kodenavn for grenseområdet mellom Gaza og Egypt. Dette er en ca. 15 km lang landstripe som er helt essensiell for Hamas. Gjennom denne landstripen går et utall tuneller til Egypt, og det er gjennom disse tunellene det sendes inn våpen og ammunisjon til Hamas. IDF oppdaget nylig en tunnel stor nok til å få kjøretøy gjennom.

Før Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 ble det inngått en avtale mellom Israel og Egypt, hvoretter Egypt skulle ha ansvaret for å bevokte grensen på sin side, mens de palestinske selvstyremyndighetene (PA) skulle ha ansvaret på Gazas side av grensen. Som vi vet tapte PA i 2006 det eneste valget som har blitt holdt i Gaza hvoretter Hamas overtok makten. Tatt i betraktning det store antall tuneller som er oppdaget må gravingen ha startet kort tid etter valget.

Så kan man lure på hvorfor de egyptiske grensevaktene har godtatt dette. Svaret er nok at de har vært med på det. Egypt er et gjennomkorrupt land og grensevaktene har neppe hatt noe i mot å spe på sin ellers magre lønn ved å hjelpe Hamas med å bygge og drifte tunellene. Det har aldri vært mangel på penger på palestinsk side – det har blant annet Norge sørget for.

På den ene siden har Netanyahu hensynet til gislenes familier som med støtte fra venstresiden krever at Israel gjør absolutt alt for å få frigitt gislene, noe som er fullt forståelig. På den annen side vil en tilbaketrekking fra Philadelphikorridoren gjøre at Hamas kan få mer våpen og personell inn fra Egypt som de kan bruke mot IDF og den israelske sivilbefolkningen.

Å forhandle med terrorister

Det er hevdet at statsminister Netanyahu ikke vil gå med på Hamas krav av personlige grunner, at han vil holde koalisjonsregjeringen samlet og at han vil bli stilt for retten for korrupsjon dersom han må gå av som statsminister.

Det er godt mulig at det er noe sannhet i dette, men uansett hva man mener om Netanyahu sitter han i dag med ansvaret og må ta et valg. Hittil har han nektet å gå med på Hamas sine betingelser og grunnen er helt åpenbart at han frykter for hva som kan skje dersom Hamas igjen får tilgang til alle tunellene i Philadelphikorridoren.

Vi må ikke glemme hva slags folk den israelske regjering må forholde seg til. Nylig fant IDF deler av den skriftlige planen for angrepet den 7. oktober i fjor. Den er datert oktober 2022, det vil si ett år før angrepet skjedde, og viser at det var en del av planen å drepe israelske sivile i kibbutzen Mefalsim helt syd i Israel, og ta gisler.

Oversettelsene fra arabisk til engelsk er gjort av Palestinian Media Watch (PMW) og gjengis av oss med PMWs tillatelse:

The mission: At X hour on X day, the platoon will attack Kibbutz Mefalsim in order to kill and take captives…

The platoon will attack Kibbutz Mefalsim from the main gate, confront the regional defence forces and any other force in the kibbutz, and take control of it.

Soldiers and civilians should be captured, hostages should be held, and negotiations should be carried out about them.

Page 2:

    1. The units’ duties – basic units

1) Platoon – roles:

  1. If the squad succeeds in activating…
  2. Advancing via… north of Abu Safiyya Gate until breach B14 (i.e., a place on Hamas’ map).
  3. The platoon will advance via Route 49, and afterwards Route 50, and afterwards… the gate of Mefalsim.
  4. Leaving a team at the… junction southwest of Kibbutz Mefalsim to secure the junction.
  5. The first team will open a breach in the barbed wire fence and attack the kibbutz from the southwest.
  6. The platoon will attack Kibbutz Mefalsim from the main gate, confront the regional defense forces and any other force in the kibbutz, and take control of it.
  7. Soldiers and civilians should be captured, hostages should be held, and negotiations should be carried out about them.
  8. An anti-aircraft team will operate against the enemy’s aircraft”

Page 3:

Text: Operation Kibbutz Mefalsim plan stage B

    1. The mission: At X hour on X day, the platoon will attack Kibbutz Mefalsim in order to kill and take captives…
    1. Executing the mission:

Maneuvering:

The platoon will attack Kibbutz Mefalsim. The two first squads will confront the kibbutz’s regional defense forces and take control of them. The third squad will take control of the intersection connecting Mefalsim to Route 242.

Dette er deler av planen som ble lagt i god tid før angrepet 7. oktober 2023. Faksimile av planen på arabisk ligger her.

I ettertid kan det konstateres at planen fungerte overraskende godt.

Litt språkhjelp må også til

Når man bare snakker arabisk og skal ta til fange gisler som snakker hebraisk trenger man selvsagt en liste over nyttige ord. Hva heter for eksempel «Ta av deg klærne» eller «Spre beina» på hebraisk? Slikt er kjekt å vite.

Derfor fikk selvsagt hamasterroristene utdelt en «språkguide» for å gjøre jobben enklere for dem. Denne ble også funnet av IDF i juli og viser at alt var planlagt – også at kvinner og menn skulle adskilles og at voldtekt var en del av opplegget. Hvorfor skulle terroristene ellers vite hvordan de skulle kommandere kvinner til å ta av klærne og spre beina?

 

 

Språkguiden viser med all mulig tydelighet at det var planlagt å ta gisler, å drepe sivile og å voldta kvinner. Alt fremgår av spørsmålstillingen som er oversatt fra arabisk til hebraisk slik at terroristene kunne gjøre seg forstått.

 

De som husker litt tilbake vet at etter 7. oktober i fjor nektet Hamas for at angrepet var planlagt av dem. Men nå foreligger bevisene – svart på hvitt. Det er ikke mulig å snakke seg vekk fra dette.

Dokumentene ble avgradert av den israelske etterretningstjenesten i juli og offentliggjort på en pressebriefing der PMW var til stede. Oversettelsen fra arabisk til engelsk er gjort av PMW.

Me too – unless you are a jew

Den 11. mars i år la vi ut en artikkel om hva som skjedde da en gruppe jøder og israelvenner skulle gå i 8. mars tog på kvinnedagen for å protestere mot vold mot kvinner.

Den jødiske gruppen talte omkring 50 personer. De hadde fått tillatelse av 8. mars komiteen til å delta (en tillatelse HRS har sett), noe som også ble bestridt da propalestinere gikk til angrep på gruppen. Blant annet hevdet Rødts Sofia Rana på sin Facebook-side at en slik tillatelse ikke forelå, noe hun senere på kvelden fjernet.

Deltakelsen til den jødiske gruppen var for å vise støtte til israelske kvinner som har blitt drept og/eller utsatt for seksuell vold under Hamas’ terrorangrep 7. oktober, samt støtte til gislene, herav 19 kvinner, som fortsatt er gisler under Hamas. De ble tildelt plass under hovedparolen «Støtt kvinners fredsarbeid – bekjemp voldtekt som våpen». Her hadde jødene blant annet en parole som lød «Metoo – unless you are a jew».

På et møte i forkant hadde den jødiske gruppen diskutert at de kunne utsettes for ubehageligheter. Deres strategi var å ikke la seg provosere, uavhengig av hva skjedde. Og det klarte faktisk gruppen, hvilket det står respekt av. For det gruppen møtte var en nedlatende og provoserende mobb, gjennomsyret av blindt Israelhat og en antisemittisme som bare ser ut til å vokse seg sterkere for hver dag som går. Tro så ikke at det bare var palestinere, andre innvandrere eller muslimer blant angriperne, der var også etniske nordmenn med «det samme ville blikket» som det omtales som.

«Horer!», «Barnemordere!», «Skadedyr!» ropte mobben opp i ansiktet på jødene. Og med det som kan kalles en imaginær tegnestift i skoen klarte jødene å holde seg forholdsvis rolig. De ba de hissige propalestinere om ikke å gå dem helt opp i ansiktet og svarte så rolig de kunne på alle de hinsidige verbale angrepene. De prøvde også å roe gemyttene ved å tilby seg å gå aller sist i toget, men selv ikke det var godt nok for mobben. Her skulle de tydeligvis demonstrere makt ved å forhindre jødene både bevegelsesfrihet og ytringsfrihet.

Når det nå foreligger uhåndgripelig bevis for at voldtekt og seksuell vold mot kvinnene som ble tatt som gisler av Hamas ikke bare «tilfeldigvis» skjedde, men at det også var planlagt, hva sier de som fremsatte trusler mot de jødiske kvinnene slik at politiet måtte danne en jernring rundt dem? Hva sier de som nektet kvinnene å gå i toget til tross for at de hadde skriftlig tillatelse fra arrangøren? Hva sier feministene, sosialistene og de fra Palestinakomiteen som veivet med palestinaflagg?

Antagelig mente de som skulle bære fanen der det sto «Støtt kvinners fredsarbeid – bekjemp voldtekt som våpen» at parolen til de jødiske kvinnene var alt for treffende.

Me too – unless you are a jew.

Netanyahu har tatt sitt valg

Den 1. september ble det lagt ut en pressemelding fra den israelske stasministers kontor. Pressemeldingen er en reaksjon på at Hamas myrdet seks gisler mens forhandlingene om våpenhvile og frigivelse av gisler foregikk i Egypt og Qatar, og er ikke til å misforstå:

I say to the Hamas terrorists who murdered our hostages and I say to their leaders: You will pay the price. We will not rest, nor will be silent. We will pursue you, we will find you and we will settle accounts with you.

Statsministerens kontor skriver også at Israel har godtatt flere forslag til våpenhvileavtaler fremsatt av USA, som Hamas har avvist. Grunnen er åpenbar – Hamas vil ha Israel helt ut av Gaza og i særdeleshet ut av Philadelphikorridoren mot Egypt. Bare på den måten kan Hamas få smuglet inn tilstrekkelig med våpen, ammunisjon og folk til å fortsette sitt terrorregime i Gaza. Men det vil bety at Israel fortsatt vil ha et islamistisk regime som nærmeste nabo, et regime som ikke vil nøle med å angripe Israel på nytt.

En annen grunn til ikke å overlate Philadelphikorridoren til Hamas er selvsagt også at gislene kan sendes gjennom tunellene til Egypt og derfra er det ikke noe problem for Hamas å sende dem videre til Iran. Da vil katastrofen være komplett. Akkurat den muligheten bør den israelske venstresiden ta inn over seg.

Valget står mellom Israels kortsiktige interesse i å få alle gislene hjem, og den langsiktige interesse som består i å sikre Israels fremtidige eksistens. Netanyahu har valgt det siste.

De israelske fagforeningene har nå iverksatt generalstreik som regjeringen forsøker å stoppe fordi den anses som en ulovlig politisk streik, samtidig som det er voldsomme demonstrasjoner over hele Israel. Normalt pleier folket å slutte seg opp om regjeringen når et land blir angrepet utenfra, slik som i Ukraina. I Israel er det annerledes, noe som skyldes gisselsituasjonen. Her står den politiske venstresiden sammen med gislenes familier og krever gislene løslatt uansett hva Hamas måtte kreve, mens høyresiden representert ved Likud og statsminister Netanyahu bruker militærmakt og håper at han på den måten kan få frigitt gislene.

Netanyahu har tatt sitt valg, og det innebærer at Israel vil måtte okkupere Gaza i uoverskuelig fremtid. Men det vil etter folkeretten være en lovlig okkupasjon, fordi den er utløst av Hamas som angrep Israel. Israel kan ikke trekke seg ut av Gaza uten å risikere det samme som skjedde da Israel trakk seg ut i 2005.

Man kan være enig eller uenig i det valget som er tatt, og Netanyahu vil stå eller falle ved denne avgjørelsen. Han har valgt å prioritere Israels fremtidige eksistens. For hvis jødene ikke kan være trygge i Israel, hvor ellers skal de dra?