Det er helt fabelaktig at Abid Raja (V) nå har innsett utfordringene som den ikke-bærekraftige innvandringen og islam har brakt med seg til vårt lille land, og en slik innrømmelse måtte jo komme. For det er som vi i HRS har påpekt over flere tiår; man kan skjule det en stund, så lar det seg ikke lengre skjule – og da er det antakelig for sent å gjøre noe med det.
Men tro ikke at det bakstreverske Ap har noen planer om å gi seg.
Integrering og ansvar
I et tilsvar i Aftenposten til Raja sier Tonje Brenna:
«Jeg er stolt over at mange piler peker i riktig retning i integreringen, men jeg er bekymret for fremtiden når Raja og Venstre går til valg på å samarbeide med Fremskrittspartiet. De snakker med utestemme om integrering, men kutter konsekvent i integreringstiltak som norskopplæring eller frivillige organisasjoner. Ting vi vet virker.»
Hvilke mange piler som peker i riktig retning i integreringen finner ikke Brenna plass til i sitt korte tilsvar, men hun bør kanskje minnes om at det ikke er det som fungerer som er problemet. Brenna og Ap må snart få øynene opp for det som ikke går bra – og det er mye. Men det trenger jeg ikke gjenta for tusende gang, utover at det største problemet er at det er så få politikerne som innser at integrering er et ansvar som først og fremst påhviler innvandrere selv.
Vi kan ikke tvinge noen til å integrere seg, men vi kan sanksjonere de som ikke påtar seg dette ansvaret. Da må vi være klar og tydelig på hva som forventes av innvandrere. Hvorfor skal ikke innvandrere selv ta ansvar for å lære seg norsk, uten at det koster skattebetalerne milliarder av kroner? Vi har det dyreste mottaksapparatet i hele Europa, ja, antakelig i hele verden.
Det er helt riktig av FrP konsekvent å kutte i integreringstiltak som norskopplæring eller til frivillige organisasjoner. At Brenna drar opp sistnevnte er for øvrig en vits, for hvem var det som i 2019-valgkampen gjorde alt de kunne for å bli kvitt HRS? Endog med en valgkampvideo full av løgner om HRS. Jo, selvsagt, fordi vi er en organisasjon som hele tiden har lagt oss i selen for å få frem fakta og pekt på problemene, og det er den ubehagelige sannheten som ikke passer inn i Aps narrativ. Da er det klart mer behagelig å forholde seg til de hundrevis av NGO-ene som intet gjør eller som dyrker sine egne – for våre skattepenger.
Ting vi vet virker, du snakker om tøv. Vi er lut lei.
Hvilke krav?
Når nå Raja, som for øvrig var en av de ivrigste for å få bort HRS, sier det samme som oss, blir det brann i rosenes leir. For Raja har åpenbart tenkt å bli litt ærligere på sine mer voksne dager. På Politisk Kvarter i dag kom det klart frem at han ikke ville ta avstand fra forslag selv om de kom fra FrP. Det er sjumilssteg. Det er nesten som å høre en voksen snakke. Så da gjenstår det for Raja å få Venstre til å lytte til hans nye erkjennelser og endre partiets politikk.
For det mangler ikke på forslag på innvandrings- og integreringsfeltet fra FrP, men det vil ikke Ap erkjenne. Ap vil heller stjele andres ideer og fremstille de som sine egne, for nytekning er mangelvare hos dem. Det er ikke rart. Tar man ikke realitetene inn over seg, er det umulig å komme med treffsikre tiltak.
«Regjeringens politikk er tuftet på at innvandrere skal møte de samme forventningene og få de samme mulighetene som alle andre. Av rettigheter følger også tydelige plikter. I Norge tilbyr vi norskkurs og samfunnskunnskap, men forventer også egeninnsats. Dropper du ut, dropper vi støtten. Vi skal ha et arbeidsliv som gir muligheter for flere. Kan du jobbe, skal du jobbe. Vi stiller krav, men vi skal også stille opp.»
Tror Brenna på det hun selv sier? Det er ingen som mener at innvandrere skal være annenrangs borgere, men at disse rettigheter følges av tydelige plikter passer kanskje i Brennas hode og i regjeringens talepunkter, men i den virkelige verden er det blank løgn. «Dropper du ut, dropper vi støtten» burde erstattes med dropper du ut, overflytter vi deg til Nav-systemet. Like fint er det med «Kan du jobbe, skal du jobbe», men hva skjer hvis så ikke skjer? Ingenting. De lave forventingers rasisme slår øyeblikkelig inn, og «kravene» blir lagt så lavt at enhver kan snuble over.
Utfordringer
Hva skjer så når Brenna snakker om utfordringer?
«For mange innvandrere opplever at de må kjempe for sin frihet til å leve sitt liv. En frihet de fleste av oss tar som en selvfølge. Den friheten skal alle ha i Norge. Vi som bor og vokser opp i Norge, skal være sjef i eget liv.
Derfor vil vi gjøre mer. Øverst på dagsordenen står arbeidet med å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Det finnes allerede en rekke tiltak, men vi må gjøre mer for å beskytte og hjelpe dem som blir utsatt for dette. Vi må gjøre mer for å straffeforfølge dem som utsetter andre for denne uretten.»
Vi må gjøre mer. Så langt strakk de kravene seg. Påpek så gjerne at vi som bor i Norge skal være sjef i eget liv, det er i alle fall som musikk i ørene for mang enn muslim. Som kanskje Brenna burde vite er det mange muslimer – også unge, og de kan være født her – som er i sterk opposisjon til våre frihetsverdier.
Og rosinen i pølsa: Hun skal ta sitt ansvar – med en ny handlingplan.
Den har vi jo aldri hørt før.