Oppmerksomheten rundt Italias utflytting av deler av asylsystemet til det sørøst-europeiske landet Albania er stor, da flere land har hatt lignende planer om å finne tredjeland som mot betaling vil håndtere deres migrasjonsutfordringer. Men både Storbritannia og Danmark har mislyktes med planene om asylsentre i Rwanda.
Håpet blant mange land i EU/EØS er at de italienske planene også kan bremse Europas utfordringer med uønsket og ulovlig migrasjon.
Avtalen
Italias statsminister Giorgia Meloni og Albanias statsminister Edi Rama signerte i november i fjor en femårig avtale om samarbeid mellom de to landene når det gjelder asylsøkere i Italia. Albania, som har 2,8 millioner innbyggere, har gått med på å huse opptil 3.000 migranter hver måned, 36.000 om året, mens Italia behandler asylsøknadene deres.
Italia skal begynne å sortere migranter fra afrikanske land direkte over på båter i Middelhavet når de blir reddet til sjøs. Gravide, mødre med barn og mindreårige som er alene vil bli plukket ut, mens primært (unge) menn settes på båter med kurs for den albanske havnebyen Shengjin.
I Shengjin er det bygget boligenheter og kontorer i et område som dekker rundt 4.000 kvadratmeter og er omgitt av et fem meter høyt metallgjerde med piggtråd. Ett annet senter er bygget i Gjader, på en tidligere militær flyplass i fjellet, også det lukket, som ligger 80 km unna den albanske hovedstaden Tirana. Begge sentrene er noe forsinket, i Gjader fordi det skal være vanskelig å komme seg dit.
Albania er ikke medlem av EU, og ideen om å sende asylsøkere utenfor unionen har blitt møtt med en viss skepsis. Italia vil forbli juridisk ansvarlig for asylsøkere som er internert ved de albanske sentrene gjennom hele prosessen, og vil organisere deres returer til hjemlandet dersom de får avslag på asylsøknaden. Det er også forventet at de italienske ansatte ved sentrene skal foreta en raskere asylsøknadsbehandling enn i dag, det skal nå ta rundt en måned mot dagens opp mot åtte måneder. Man forventer også at returen, som også er Italias ansvar, ved avslag skal bli mer effektiv.
Albania leier således bare ut to landområder og mottar 670 millioner euro (rundt 7 milliarder kroner) for avtalen.
Så gjenstår det å se om avtalen vil forløpe så knirkefritt som det er tenkt.
Skryt og kritikk
Store internasjonale aktører innen flyktning- og migrasjonsfeltet omtaler Italias avtale med Albania som nyskapende, noen mener den er umenneskelig, mens andre mener den ikke vil fungere.
«Antallet asylsøkere i Europa nådde et alarmerende høyt nivå i fjor. Vi kan ikke lenger håndtere migrasjonsutfordringene slik vi har gjort tidligere. Noe må endres», sier Michael Spindelegger, direktør for den internasjonale organisasjonen ICMPD (International Centre for Migration Policy Development) til Berlingske.
ICMPD har 21 medlemsland og gir råd om migrasjonspolitikk i samarbeid med EU, FN og 90 land over hele verden.
«Nå har vi hatt debatten om hvordan vi skal løse migrasjonsutfordringene i 20 år, og løsningen venter fortsatt. Her kommer Italia med et innovativt forslag til hvordan det kan håndteres, og det er en løsning vi aldri har sett maken til», fortsetter Spindelegger.
Men avtalen faller i dårlig smak hos den humanitære hjelpeorganisasjonen for flyktninger og migranter, International Rescue Committee (IRC):
«Vi synes det er en dypt bekymringsfull, ondsinnet og unødvendig dyr avtale. Det strider mot Europas plikt til å tilby folk rett til å søke om asyl på europeisk territorium. All erfaring tilsier at det bare vil gjøre reisen til Europa langt farligere og dyrere, men det vil ikke avskrekke folk fra å prøve», sier Susanna Zanfrini, direktør for IRCs italienske avdeling.
Hun påpeker at vi snakker om «ekte mennesker og ikke bare tall, men mennesker som allerede er under stort psykisk press, og i stedet for å ta dem i sikkerhet, ønsker man å ta dem til et de facto fengsel».
Nye ruter
Ved FNs flyktningbyrå (UNHCR) sier Europadirektør Philippe Leclerc at man ikke kan forvente med denne avtalen at menneskesmuglere vil slutte med sin virksomhet. Det kan være, sier han, at den kan få en avskrekkende effekt ved at færre setter kursen mot Italia, men de vil bare velge et annet land.
Men det spørs om de italienske myndighetene bryr seg nevneverdig om det, så lenge de kan avhjelpe seg selv.
En av de nye rutene er utvilsomt til Spania. I årets første måneder har godt over 3.000 migranter ankommet etter den relativt lange reisen over Middelhavet fra kysten av Algerie til Balearene, en øygruppe utenfor østkysten av Spania, hvor de fire største øyene er Mallorca, Menorca, Ibiza og Formentera. I årevis har Spania generelt slitt med å holde tritt med det store migrasjonspresset, dermed er den nye ruten et mareritt. Tildels fordi det kan få negative konsekvenser for øyenes turisme og at overføringer til fastlandet kan skape konflikter, men kanskje mest av alt fordi asyltrafikken via en ny rute kan bli vanskelig å få stoppet.
Så kan det jo legges til at under folkevandringskrisen 2015-2016 ble det iverksatt et nettverk av avtaler med vestafrikanske land, og dermed styrte strømmen av migranter stort sett utenom Spania. Og på toppen av det hele; det var faktisk Spania som rundt år 2000 startet med slike avtaler.
Det vil ikke være noe genistrek for Europas yttergrenseland å avvente for lenge, særlig hvis EU-kommisjonen fortsetter å fremstå som lite løsningsorienterte.
Vil flere følge etter?
Hos ICMPD har de imidlertid store forhåpninger til det italienske prosjektet, selv om også de er kjent med at menneskesmuglere finner nye ruter. Antakelig tror de at flere land vil følge etter med lignende avtaler, og kanskje også EU.
«Hvis vi ser at antallet migranter til Italia reduseres drastisk når det hele starter, tror jeg vi vil se en rask reaksjon med nye initiativ fra EU når en ny kommisjon er på plass», sier Michael Spindelegger til Berlingske.
I alle fall følger Danmark prosjektet tett. Innvandrings- og integreringsminister Kaare Dybvad Bek (S) sier i et intervju til Berlingske at Danmark er initiativtaker til en gruppe på 15 EU-land som har gått sammen for å be EU-kommisjonen undersøke om en slik Italia-Albania-modell kan utvides til å omfatte resten av EU.
«I Europa er det behov for å utvikle nye måter å løse problemet med at det er alt for mange migranter, hvorav flertallet ikke har behov for asyl. Det er befriende at Italia prøver nye metoder», sier ministeren og legger til:
«Vi har oppfordret til å se på den italienske modellen, og hvis vi kunne gjøre det, vil vi gjerne gjøre det sammen med noen av våre likesinnede land som Østerrike, Tsjekkia eller Nederland», sier Dybvad Bek.
Kanskje også Norge følger med? Det er jo lov å håpe.