I 2012 rapporterte Rigspolitiet om en sterk økning i antall medlemmer i innvandrergjenger i København, og dette året brøt det løs en gjengkrig. Ulike gjenger likviderte hverandres medlemmer og gjøv løs med skytevåpen, kniver, kubein, køller og rattlås. Det førte også til en ny trend; nye allianser i gjengmiljøene. Gjengene besto av en rekke ulike innvandrergrupper, slik som tyrkere, palestinere, somaliere, bosniere – og sikkert en og annen etnisk dansk.
Gjengkrigen dette året førte til at den voldsparate Loyal to Familia (LTF) ble stiftet (som stort sett besto av tidlige medlemmer fra en annen gjeng).
Da LTFs store lederskikkelse, danskpakistanske Shuaib Khan (da 30), ble løslatt fra fengsel i mars 2017 sto det nærmere 100 unge menn og tok ham i mot.
«De laget stor festivitas og hyllet ham som en annen gud. Det var fullstendig absurd og et forsøk på en maktdemonstrasjon. Vi har aldri sett noe lignende før, heller ikke når ledende MC-skikkelser har blitt løslatt», sa lederen for det danske fengselsforbundet, Kim Østerbye, den gang.
Fredag 24. januar 2020 falt en historisk og prinsipiell dom i Danmark. Gjengen Loyal To Familia (LTF) ble erklært forbudt og tvinges dermed til oppløsning, rapporterte vi lykkelig – man akk, så naivt. For LTF lever i beste velgående i Danmark.
Terrormotstandere?
I fjor ble det kjent at tre personer i Danmark var pågrepet mistenkt for å planlegge et terrorangrep mot jødiske lokaliteter, mens en person ble arrestert i Nederland. Sikkerhetspolitiet (PET) fortalte at saken hadde koblinger til utlandet og den forbudte gjengen LTF.
I september ble det kjent at en 21-åring var blitt siktet for brannattentat mot en kvinne i København. Dette skjedde under terrorparagrafen, meldte Ekstra Bladet. Ifølge påtalemyndigheten satte mannen fyr på en balkong, hvoretter brannen spredte seg til balkongmøblene og boligen. Boligen tilhørte en kvinne som er en del av det jødiske miljøet. Hendelsen fant sted i mai. Etterforskningen skjedde i samarbeid mellom Københavns Politi og PET, der sistnevnte gjorde det kjent at 21-åringen er knyttet til LTF.
Men omtalen likte ikke LTF. Tirsdag sendte de Ekstra Bladet et brev der gjengen sier de tar avstand fra terror.
«Vi i LTF tar sterk avstand fra enhver form for terrorhandling som rettes mot sivile eller stater uavhengig av hudfarge, religion eller politisk linje.»
Latteren har nok sittet løst i avisen, for tonen i lederartikkelen er ikke å ta feil av:
«Vi noterer oss denne anerkjennelsen av demokratiske frihetsrettigheter. Vi skulle imidlertid gjerne ha deltatt på den generalforsamlingen, hvor gjengen besluttet å tilnærme seg FNs menneskerettigheter.» Og i denne anledningen har avisen noen spørsmål.
Hvor er grensen?
«LTF myrder, overfaller, selger narkotika og sender leiesoldater etter fiendene sine. Gjengen raser rundt i den ene blodige gjengkrigen etter den andre. Akkurat nå slåss man for eksempel med to ulike grupperinger – på åpen gate og til livsfare for tilfeldige personer.»
Så skal liksom grensen gå ved terror? er det sarkastiske spørsmålet.
«Skal det forstås som ‘ja, det kan godt være at vi dreper, men det er ikke på grunn av hudfarge, religion eller politikk’? Og hva blir det neste? En pressemelding om hvor lang fødselspermisjon er i LTF? Eller hvor LTF står i den grønne omstillingen?»
For LTF hevder at den siktede 21-åringen ikke er medlem i LTF. Han skal ha hatt en drøm, heter det, der han har «ønsket å ta del i vårt brorskap». Men blir han dømt til fengsel for terrorisme, kan han visstnok bare glemme den drømmen, ifølge gjengen.
Så hvis den «unge mann ‘bare’ er en god, gjennomsnittlig, gammeldags gjengkriger, som ikke diskriminerer hvem han vil drepe, så er han velkommen i hulen?» lyder avisens neste spørsmål.
«Intern etterforskning»
Avisen forteller at de tidligere har skrevet om en annen LTFer, en 27 år gammel mann, som nå er siktet og fengslet in absentia for et dobbeltdrap og terrorvirksomhet. Han er på flukt og skal befinne seg i Libanon.
I brevet informerer LTF at de har gjennomført en «intern etterforskning» – der konklusjonen er at terrormistanken ikke har noe for seg.
«Vi er lettet.»
«Vi har som sagt bare noen spørsmål. For eksempel også dette: Hvordan kan en forbudt gjeng ha sin egen presseavdeling?»
Hvordan man skal få bukt med gjengproblematikken fremstår som mildt sagt vanskelig. Når selv et land som Danmark – med sine gjengpakker og doble straffer – ikke klarer det, så ligger Norge tynt an.
Latterliggjøring i Ekstra Bladets leder er helt på sin plass.