Hadde nynazister valgt 22. juli som demonstrasjonsdato og ropt om hvit makt ville det vakt oppstandelse. Med rette. Datoer har betydning. Terroren der 77 personer ble brutalt drept, åtte av dem mistet livet i Oslo, 69 i massakren på Utøya, i all hovedsak tenåringer. 66 skadde. For livet.
Det krever ikke mye snev av empati for å skjønne at datoen er spikret fast, det er en dato som bærer i seg menneskers aller verste traume.
Israel fikk sitt Utøya. Ganget opp med 15-gangen både med tanke på antall drepte og bestialitet. Dokumentasjonen er overveldende og gruoppvekkende. Bilder og videoer av brente babyer, torturerte familier og henrettede voldtektsofre. Kidnappinger, tortur, avskårne kroppsdeler. Terroristenes metoder er så bestialske at foreldre til kidnappede ungdommer gikk ut i mediene og sa de håpet at barna deres var drept. Dersom du som forelder tar de ordene i din munn, er alternativet så forferdelig at man ikke klarer å tenke tanken helt ut.
Denne dagen velger altså Palestinakomiteen å arrangere demonstrasjon. Beskrivelsen av arrangementet er like grotesk som valg av dato.
Det er altså «skremmende eskalering av dehumaniserende språk», «ment å utslette all empati og evne til å se palestinere som medmennesker» som er innsalget til arrangementet.
Dehumaniserende språk? Hvordan kan mennesker ved sine fulle fem sette slikt opp mot bestialske terrorhandlinger mot sivile? Hvordan er det mulig å påberope seg evnen til empati uten å ta innover seg hva jødene opplevde denne dagen? Hvordan er det mulig å ha så totalt fravær av respekt?
Det framstår grenseløst kaldblodig, slik det har framstått i snart ett år. Hvem husker vel ikke Palestinakomiteens leder, Line Khateeb, som framsto nær jublende da hun kommenterte Hamas’ terrorangrep på NRK Dagsrevyen 7. oktober i fjor. Hamas «brøt gjennom gjerdet og på en måte frigjorde seg» var beskrivelsen hun brukte. Hun nektet å kalle angrepet terror.
Men alene er hun ikke.
En stor bukett
Rødts Sofia Rana, styremedlem i Antirasistisk senter, var i gang på sosiale medier før terrorofrenes kropper var kalde, hvor hun skrev at det er «fælt når væpnet kamp går utover sivile», men at «motstand er et legitimt svar på … urettferdighetene».
Siden 7. oktober har Rana bedrevet aktivisme fra morgen til kveld, der hun både på Facebook og X promoterer den palestinske «frigjøringskampen». Innimellom alt hatet kommer stadige forsikringer om at hat nettopp ikke er hat likevel, der leserne tvert imot opplyses om at de er rasister dersom de påpeker jødehat.
Ideen om at palestinsk frigjøring er antisemittisme er så jævla rasistisk og det er egentlig sjokkerende at så mange såkalte politisk progressive folk tror på det. Dere høres ut som identitære som prater om folkemord mot hvite. Det er pinlig å høre på.
I august var det åpenbart fokus på den forestående markeringen av 7. oktober. På Facebooksiden til Rana dukket Kristin Foss opp med opplysningen om at «sionistene har booka foran Stortinget hele dagen».
Urtubia er nestleder i Grorud SV og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun spyr altså ved tanken på at jødene skal markere årsdagen for massakrene, mens Rana mener man måtte forvente det.
Ser man nærmere på Palestinakomiteens invitasjon til markeringen 7. oktober, finner man presiseringen av «tilsluttede organisasjoner».
Vi er mange som trenger å være sammen denne dagen. Derfor inviterer vi til samling på SALT på Langkaia etterpå. Der vil det bli noen ord fra scenen og ett minutts stillhet, men vi ønsker i hovedsak å tilby et sted hvor folk kan samles.
Program på SALT:
18:00: Dørene åpner
19:00: Sosialistisk kor
Tale fra Line Khateeb, leder i Palestinakomiteen
Tilsluttede organisasjoner:
Antirasistisk senter
BDS Norge
FRI Oslo og Viken
Kvinnegruppa Ottar
Ship to Gaza Norway
Sosionomer mot folkemord
Rød Ungdom
PIM – Kampanjen palestinske barn i israelske militære fengsler
SAIH Blindern
De er «mange som trenger å være sammen denne dagen» fastslås det freidig. Det er altså ikke bare norskpalestinere som mangler helt elementær respekt for andre mennesker, men en hel rekke organisasjoner, hvorav det mest idiotiske, beklager uttrykket, må være kvinner, sosionomer og medlemsorganisasjonen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner i Norge.
Finnes det ikke engang en antydning til refleksjon over hva de selv ville vært utsatt for dersom «de folkemyrdede» fikk det som de ønsker i Midtøsten? Har de reflektert et sekund over kvinner og minoriteters stilling i henhold til sharia?
Renspikket hat
Og «Antirasistisk senter». Det skal godt gjøres å bli mer rasistisk enn å bagatellisere terror mot en etnisk gruppe. Vi spurte tre uker etter Hamas’ terrorangrep: Hvor er antirasistene når jødene trenger dem?
Rasisme mot jøder er åpenbart ikke interessant å bry seg med for organisasjonen som mottar statsstøtte for arbeid de selv beskriver på følgende måte:
Antirasistisk Senter er en uavhengig stiftelse som arbeider for å bekjempe rasisme og diskriminering i Norge. Antirasistisk Senters visjon er et kulturelt mangfoldig og sosialt rettferdig samfunn.
Israelske hjelpemannskaper var knapt i gang med å få oversikt over hvor mange barn, kvinner, menn og eldre som var brutalt nedslaktet i terrorangrepet fra Hamas, før organisasjonen oppdaterte sin Facebook-profil. Terroren var redusert til «oppblussing av krigshandlinger», mens organisasjonen tydelig uttrykker støtte til det de kaller «kamp for frihet, mot okkupasjon og undertrykkelse».
Å ha solidaritet med sivilbefolkningen i Gaza er det ingenting galt med. Krig er brutalt. Når man ikke evner å ha allmennmenneskelig sympati for terrorofre, kan det ikke lenger kalles solidaritet, frihetskamp eller empati. Det må kalles det dét er når Palestinakomiteen og en rekke tilsluttede organisasjoner skal samles på jødenes 22. juli:
Det er renspikket hat. Jødehat.
Hovedillustrasjon: saturday-october-seven.com