Partibarometeret for oktober forteller om en stadig mer høyreorientert velgermasse der Fremskrittspartiet er vinneren, mens Høyre fortsatt er Norges største parti. Men avstanden mellom FrP og H blir stadig mindre. Taperne er utvilsomt regjeringen. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet går tilbake, og det ser mildt sagt dårlig ut under ett år før neste stortingsvalg.
Regjeringen tror kanskje selv at de har «styrt Norge trygt i en krevende tid», men stadig færre av velgere tror på dem. Lovnadene de kommer med, ikke minst at folk skal få bedre råd, skjer bare ikke. Og den skandaliserte bebude skattelettelsen som finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) glisende brukte som budsjettlekkasje, ble bare en ny spiker i tillitskrisekista.
FrP kan juble, regjeringen kan grine
Partimålingen for oktober, utført av Opinion for Fri Fagbevegelse og Dagsavisen, taler sitt tydelige språk, og det er virkelig verdt å merke seg at den ble utført før regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 ble lagt på bordet. Personlig har jeg liten tro på at dette statsbudsjettet gir så mange fornyet håp om bedringer for fremtiden.
Målingen gir et solid borgerlig flertall med Høyre på 23,1 prosent (ned 0,6 prosentpoeng fra forrige måling) og FrP på 22,5 prosent (opp 2,3 pp), mens Venstre lander på 5,5 prosent (opp 0,2 pp) og KrF på 4,3 prosent (opp 2,2 pp). Dette gir de fire borgerlige partiene til sammen en oppslutning på 55,4 prosent, mens H og FrP alene får 45,6 prosent.
Ser vi på mandater til Stortinget i denne målingen i forhold til valget i 2021, vil det ha gitt Høyre 40, som er fire flere enn i dag. Mer oppsiktsvekkende er det at FrP ville fått 41, som er hele 21 flere enn nå. Venstre ville endt med ni, én mer enn i dag, mens KrF ville endt med syv, som er tre flere enn de nå har på Stortinget. Til sammen ender de på 97 mandater, mens H og FrP ville fått 81 mandater. En regjering må minst ha 85 mandater for å ha flertall på Stortinget.
På den rødgrønne siden ser det begredelig ut, med unntak for SV – antakelig fordi de ikke sitter i regjering. Ap ender på 18 prosent (ned 2,1 pp), mens Sp får 4,9 prosent (ned 1,1 pp). SV får 10,6 prosent (opp 2,0 pp), og er dermed over dobbelt så stor som regjeringspartiet Sp. Dette tilsier at Ap og Sp til sammen (22,9 pst) ikke engang når opp til Høyre (23,1 pst).
Rødt ender på 5,6 prosent (ned 0,3 pp), mens MDG synes i ferd med å fase seg ut av norsk politikk med 2,8 prosent (ned 0,2 pp).
Mandatfordelingen til de rødgrønne ville gitt Ap 35, som er 13 færre enn i dag. Sp ville endt med åtte, som er hele 20 færre. SV ville fått 18, som er fem flere, mens Rødt ville økt med to, fra åtte til ti, og MDG ville mistet to og sittet igjen med én. Det gir at dagens regjeringspartier Ap og Sp til sammen ville hatt 43 mandater, og dytter vi på SV ville de endt med 61.
Med en så dårlig måling – igjen – for regjeringen, er det ikke underlig at Johannes Berg, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), sier til Fri Fagbevegelse at «situasjonen er alvorlig for regjeringen».
Bare prat
En som ikke synes å ta alvoret innover seg, er Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Han har åpenbart troen på at man kan snakke seg til oppgang.
– Dette kommer til å snu. Vi har styrt Norge trygt gjennom en krevende tid. Vi kommer nå med nye grep for å utvikle hele Norge, styrker Forsvaret og sørger for at brede lag vil få det bedre.
– Vi skal bare jobbe videre på for det vi tror på. Et Norge med små forskjeller sosialt og geografisk, legger han til.
Og den stakkars Kjersti Stenseng, Aps partisekretær, kan bare skru på repeat-knappen med påskriften «Dette er en for dårlig måling for Ap».
– Vårt mål er å sikre flertall for en Arbeiderparti-ledet regjering etter valget. Da må vi ligge høyere enn dette, sier hun.
– Vår viktigste jobb nå er å trygge folks økonomi og sørge for at folk får bedre råd. Det har vi levert mange gode eksempler på i statsbudsjettet for 2025. Reduserte barnehagepriser og SFO, økt barnetrygd og økt studiestøtte er noen av tiltakene som skal bidra til å bedre økonomien til folk.
Disse svarene er til å bli sprø av, men viser vel både Sps og Aps avstand til folk flest og manglende evne til selvkritikk.
Høyre-leder Erna Solberg sier til Fri Fagbevegelse at målingen er til «å bli glad av», og det tror vi på. Hun har grunn til å glede seg over at ikke velgerne straffer henne og partiet hardere etter Sindre Finnes sitt aksjerot. Men selv velger hun å peke på regjeringen for å forklare målingen, ved at de «prater mye om store utfordringer som de ikke leverer på. Det er langt fra ord til handling.»
FrP-leder Sylvi Listhaug synes mest opptatt av å vise måtehold, og peker på at det er «veldig lenge til valget». Samtidig tror hun flere vil ha FrPs politikk. Kanskje hun har rett, i den grad velgerne faktisk kjenner de ulike partienes politiske program. Men hvis hun og partiet står inne for disse ord, lover det godt:
– Høyre og Ap er på mange områder like. Vi ønsker en helt ny politisk kurs hvor vi slutter å sløse bort penger på bistand, innvandring, integrering og klimatiltak med tvilsom effekt. Vi er nødt til å ha et sterkt Frp som prioriterer kjerneoppgavene.
Personlig skulle jeg ønske et hele det politisk spekteret tok innover seg IT-gründer og milliardær Jens Rugseths ord, som selv er rømt til Sveits:
– Hovedargumentet for å ikke flytte tilbake til Norge, er at Norge har verdens beste potensial, men har politikere som sløser bort pengene og ikke tør å gjøre prioriteringer. Jeg orker ikke å være en del av det.
Prioriteringer
Nettopp prioriteringer burde vært løftet høyt opp på den politiske dagsorden. Og da først og fremst en offentlig diskusjon om hva man skal prioritere ned eller bort. Den synes aldri å komme. Ingen av politikerne vil tilsynelatende fjerne noe som helst, til tross for alle tullete formål som har funnet veien inn på statsbudsjettet.
Hadde man tatt en kraftig opprydding og noen solide grep, så ville kanskje flere innsett at man bare ikke kan forvente å bli finansiert av staten uten at det kreves solide resultater tilbake. Men både effektivitet og produktivitet synes fjernt for mange.
Jens Rugseth viser vei i Nettavisens artikkel, når han kommenterer forslaget til statsbudsjett 2025 – som nå er på vanvittige 2.000 milliarder kroner.
– De gjør ingenting for å bedre situasjonen for vanlige folk. Det er det som burde vært Vedums oppdrag, men i stedet så øker han statens andel av det totale brutto nasjonalproduktet mot snart 65 prosent. Selv om alle vet at en større offentlig sektor betyr en større ineffektivitet, sier Rugseth, og legger oppgitt til:
– Vedum tenker at staten vet best hvordan pengene skal brukes. Det er rett og slett sløseri. Befolkningen skal egentlig bare sitte og nikke til det staten gjør.
Han er også – av forståelige grunner for oss fleste, bare ikke regjeringen – imot å øke oljepengebruken:
– Staten øker oljepengebruken med rundt 10-15 prosent, men det er jo ikke én borger som vil være i nærheten av å få det samme i lønnsøkning. Mens staten bare kan øke forbruket sitt, med den effekten at befolkningen høyere renter lengre, sier Rugseth.
Og som nevnt før, når SV nå skal i budsjettforhandlinger med regjeringen, så vil etter all sannsynlighet oljepengebruken øke enda mer.
Men de rødgrønne partiene, og spesielt SV, vil neppe lytte til Jens Rugseth – han er jo milliardær. Dessuten trenger de ikke lytte; de er jo de største milliardærene selv, bare at det er med andres penger.
Det er ikke underlig at stadig flere trekker mot høyresiden, både her og i Europa forøvrig, og nå er det også flere amerikanere som identifiserer seg som republikanere enn som demokrater.