Politiets avlytting av gjengmedlemmer og vitneforklaringer avslører at det etter flere drap i en opphetet gjengkonflikt i 2021 har vært forhandlinger om blodpenger ved Al-Hidayah-moskeen.
Ifølge avlyttingen har en imam satt et beløp som skal «rense» den ene siden av konflikten, melder TV2.
Foreningen bak moskeen, Islamic Center for the European Countries (ICEL), avviser overfor TV 2 at styret, den daglige ledelsen eller imamen i moskeen har «vært involvert i eller har kjennskap til» slike forhandlinger.
Det er imidlertid ikke benektet at de kan ha funnet sted.
Drap på høylys dag i en frisørsalong
Opplysningene om blodpenge-forhandlingene har kommet frem i en verserende rettssak ved Retten i Glostrup, der tre personer er siktet for drap og drapsforsøk.
Ifølge politiet var de tre tiltalte alle knyttet til den beryktede københavnergjengen NNV, som i dag offisielt er oppløst. Medlemmene skal ha gått til to andre rockegrupper (som det kalles i Danmark), Hells Angels og Satudarah.
Saken gjelder en skyteepisode i en frisørsalong i Rødovre 3. desember 2021, der svartkledde gjerningsmenn tok seg inn i salongen på høylys dag, avfyrte flere skudd og stakk av. En 17 år gammel bulgarsk frisørlærling ble drept, eieren av frisørsalongen ble alvorlig skadet og en 15 år gammel kunde ble lettere skadet.
I forbindelse med etterforskningen av drapet i frisørsalongen, avlyttet politiet bilen til et ledende NNV-medlem.
Politiet har avlyttet flere samtaler mellom to ledende medlemmer i gjengen i mai 2022 – cirka fem måneder etter drapet på 17-åringen i frisørsalongen i Rødovre. I avlyttingen sier et ledende gjengmedlem blant annet at «vi har gjort feil» og:
– Imamen har satt et beløp for å rense oss, og det beløpet vil vi gjerne betale.
Gjengemedlemmet nevner også selv begrepet «blodpenger», og det andre gjengmedlemmet svarer bl.a.
– Vi møtes ved Habashi-moskeen, hvor vi har møttes de andre gangene.
Statsråd gikk i taket i sinne
Habashi-moskeen er et annet navn på Al-Hidayah-moskeen i nordvest i København.
Samtidig har et sentralt vitne i Retten i Glostrup bekreftet at han deltok i et møte om drapet på den 17 år gamle frisørstudenten i Al-Hidayah-moskeen, og at både de avlyttede gjengmedlemmene og en imam var tilstede.
ICEL har tidligere fått et kritisk søkelys mot seg da Berlingske i 2020 skrev at senteret «opptrer som en islamsk domstol». Berlingske begrunnet dette med ICELs egen beskrivelse på Kirkedepartementets liste over anerkjente trossamfunn:
– I tillegg avgir senteret juridiske islamske dommer og svar i alle saker som gjelder islamsk tro, skrev ICEL om seg selv.
Dette fikk daværende innvandrings- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S) til å bli «riktig sint innerst inne» og kreve et oppgjør med moskeer som har etablert «sharia-domstoler».
Da rykket ICEL ut med en pressemelding der de «på det sterkeste» avviste Berlingskes beskrivelse av senteret som en domstol.
– Det eneste juridiske tilskuddet vi har er utstedelse av offisielle vigselsattester i henhold til tillatelse fra Kirkedepartementet, het det blant annet.
På ICELs nettside står det i dag at senteret ble grunnlagt i 1991 som et «religiøst, kulturelt, sosialt, sportslig og pedagogisk senter som tilbyr aktuelle tjenester, ivaretar muslimers anliggender og løser eventuelle problemer eller konflikter de kan støte på». Etter HRS sin erfaring er klassiske konflikter at en kvinne vil skille seg, at en ung avviser å inngå et foreldrestyrt arrangert ekteskap, at det inngås flerkoneri, at imamer «utsteder fatwaer» om at en kvinne kan ikke nekte ektemannen sex, at barn som nekter å be skal slås, med mer som kom frem i TV2s avsløringer gjennom skjulte opptak i 2016.
Tolkning av 100 kameler
Vitnet selv var til stede på et møte i moskeen fordi sønnen ble drept i den opphetede gjengkonflikten i desember 2021, og i retten kalte han møtet for et «forsoningsmøte».
Ifølge vitnet sto både drapet på sønnen og drapet på den 17 år gamle bulgareren på agendaen. Og ifølge vitnet ble det på møtet innrømmet at begge drapene var en feil.
Som en del av soningen var det opp til imamen å bestemme om noen skulle betale en bot og i så fall hvor mye den skulle være.
For et slikt formål er det viktig å finne en moderne og rettferdig tolkning av ordene i Koranen, forklarte han i retten:
– Hvis en troende muslim dreper en annen muslim ved en feiltakelse, er boten 100 kameler. Det er tolkningen av den hellige skrift.
I retten nektet vitnet for å ha mottatt noen form for bot, på samme måte som han etter eget utsagn skal ha sagt til imamen at han ikke brydde seg om kamelene var verdt «en krone eller en million».
Hvorvidt forhandlingene i moskeen endte med at blodpenger ble utbetalt – og i så fall til hvem – er fortsatt usikkert.
Foreldrene til den drepte 17 år gamle frisørstudenten har i retten nektet for at de har forhandlet eller mottatt blodpenger.
Islamforsker Jesper Petersen fra Københavns Universitet mener saken er et godt eksempel på hvordan forhandlinger utenfor rettssystemet kan foregå.
– Hvis du betaler noe for å bli rengjort, og hvis du vil ordne opp i noe uten de danske domstolene, så er det en parallell rettspraksis. Vi bruker ordet blodpenger på dansk, sier han.
Ofte kan kompensasjonen for blodpengene være at man gir fra seg retten til å ta hevn og at man trekker seg fra det offisielle etterforskningsarbeidet, heter det.
– Da sier du til politiet at du ikke kan huske noe, sier islamforskeren.
Lignende tilfeller i Aarhus
Det er ikke bare i Al-Hidayah-moskeen i København det holdes møter om alvorlige straffesaker utenfor det danske rettssystemet.
Østjyllands Politi vurderer at det i utsatte boligområder i Aarhus finnes såkalte meklingsråd, hvor imamer får betalt for å delta i forhandlinger for for eksempel å holde voldssaker utenfor domstolene og politiets søkelys. Det sa politiinspektør Rene Raffo til Berlingske tidligere denne måneden. Han forteller at fornærmede eller vitner blir presset til å endre sine forklaringer til politiet – eller helt trekke tilbake sine forklaringer.
– I retten kan de til og med ha problemer med å huske at de har vært på åstedet på det gitte tidspunktet, selv om det egentlig er helt sikkert at de har vært der, sier han.
Noen av sakene løses også i meklingsrådene, uten at politiet eller domstolene har kjennskap til sakene, og imamer fungerer i noen tilfeller som tilretteleggere for forhandlingene, sier politiinspektøren.
Ifølge politiets opplysninger er personer som får penger for å stå for meklingene, på samme måte som det også er personer som får bøter under forhandlingene.
– Det betyr at det legges litt penger på bordet, og så trekker man en strek over saken, sier han til TV 2 og understreker at meklingsrådene derfor kan ødelegge politiets etterforskning og gjøre det vanskelig å dømme gjerningsmenn, sier Raffo.
TV 2 kan ikke dokumentere om forhandlingene i Al-Hidayah-moskeen i København hadde som mål å holde politiet utenfor etterforskningsarbeidet.
Det er imidlertid slik at minnet om et nøkkelvitne fra skytingen i frisørsalongen har endret seg.
Husker ikke «noe i det hele tatt»
Umiddelbart etter skyteepisoden i frisørsalongen i desember 2021 fortalte den skadde eieren av salongen flere ulike detaljer til politiet.
TV 2 har sett deler av avhøret, og her kommer det blant annet frem at salongeieren beskrev gjerningsmennenes høyde, kroppsbygning, klær og våpen.
Han beskrev også i detalj hvordan skytingen fant sted, hvordan førstehjelp ble gitt til den 17 år gamle bulgareren, hvordan det var tomme patronhylser «overalt» og hvordan han selv «spilte død» da han ble truffet av skuddveksling.
Frisørsalongeieren kunne ikke huske noen av disse da han ble avhørt i retten i Glostrup 16. september i år.
53 ganger var svaret hans på aktors spørsmål at han ikke kunne huske de ulike tingene det ble spurt om. Faktisk husket han ikke engang å snakke med politiet.
– Han husker ingenting i det hele tatt, som det står i rettsdokumentene.
Overfor TV2 nekter han for å ha løyet i retten, likesom han ikke ønsker å kommentere saken ytterligere. TV2 spør:
Men spiller det noen rolle for deg at bakmennene blir tatt?
– Nei, det bryr jeg meg ikke om, svarer han.
Ifølge politiets avlyttinger deltok en slektning av eieren av frisørsalongen i blodpenge-forhandlingene.
Moskeen nekter for involvering
Gjennom telefonsamtaler, mailer og oppmøte i moskeen har TV 2 forsøkt å få moskeens imam til å stille opp til et intervju.
Det var imidlertid ikke mulig å få noe annet enn en uttalelse fra styrelederen for Islamic Center for European Countries (ICEL), Abdul El-Noury, som svarte i en epost på vegne av både foreningen og moskeen.
Moskeen skriver at den ikke har noen tilknytning til «den aktuelle saken» og den har aldri vært involvert i konflikter med kriminelle grupperinger.
– Våre lokaler er åpne for mange aktiviteter, men vi tar sterkt avstand fra enhver form for kriminalitet eller uformelle avtaler som ikke følger dansk lov. Hvis folk har oppholdt seg her og inngått en avtale, har det ingen tilknytning til oss, står det i tillegg.
Det var omtrent nøyaktig det samme som ble uttalt fra Tawfiiq Islamsk Senter i år 2000 i Norge, da en imam i moskeen ble tatt på skjult kamera der han oppfordret unge Kadra til å la seg bli kjønnslemlestet. Ifølge Tawfiiqs styre var denne imamen bare på en tilfeldig gjennomreise fra Sverige, og hadde ingen formell tilknytning til moskeen. Altså stod ikke moskeen inne for hans holdninger, de representerte ikke moskeen, hette det.
Dom i saken fra København faller i november ved Retten i Glostrup.
Igjen kan vi konstatere at vi har fått et helt eget samfunn i samfunnene våre i Vest-Europa. Basert på klassisk sharia.
Illustrasjon: HRS