Ifølge venner av Mirweis Maroofkhel (24) var han en strålende og hjelpsom kar, som brått endte livet sitt i Storgata i Oslo lørdag 12. oktober. Da ble han knivdrept av to unge menn, også de av utenlandsk opprinnelse.
Afghanske Maroofkhel kom til Norge under folkevandringskrisa i 2015, ifølge Drammens Tidende (DT), og han kom som enslig mindreårige asylsøker (EMA) på 15 år. DT viser til at Maroofkhels håpet på «trygghet og et bedre liv», med henvisning til blant annet Eivind Kopland, fotballtreneren som kjente Mirweis gjennom arbeidet med unge flyktninger i Modum.
– Han kom hit for å finne et bedre liv, sier Kopland til avisen.
EMA med familie
Det er ikke vanskelig å skjønne den unge guttens drøm. Det er derimot langt vanskeligere å skjønne hvordan Maroofkhel tok seg helt til Norge, og om norske myndigheter i det hele tatt vurderte om han virkelig var uten familie i Afghanistan. Som kjent er EMA svært kostbart for Norge, da tilretteleggingen gjøres så optimalt som mulig.
Etter en periode på flyktningmottak fikk han opphold og startet et nytt kapittel i Drammen, byen han lærte å kalle sitt hjem, skriver DT.
Kopland kan videre fortelle at Maroofkhel «etterlater seg familie i Afghanistan, en mor og en bror», noe som formidles uten skrupler. Man vet altså at han har familie i hjemlandet. Og for å «gi familien et siste farvel» har en vennegjeng «samlet inn penger slik at kisten kan sendes hjem», forteller en venn og landsmann av Maroofkhel. Ifølge Bygdeposten kom det inn over 87.000 kroner på to dager.
Denne vennen og Maroofkhel skal ha bodd over to år på samme mottak for EMA, og fortsatte å holde kontakten etter at begge etablerte seg med egne hjem i Drammen.
Han forteller videre at vennegjengen «opprettet en gruppe på sosiale medier der enkelte medlemmer har hatt kontakt med de etterlatte i Afghanistan». Så enkelt er det, med andre ord, noe som ikke norske myndigheter vil ta innover seg. «Alle» skjønner nok at EMA-systemet misbrukes i stor stil, men ingen vil ta tak i det. Det verste med det er at familier på andre siden av jordkloden fortsetter å sende sine barn ut i verden – typisk i hendene på kyniske menneskesmuglere – med de farer det innebærer.
Ferden til Maroofkhel gikk godt, men det endte ikke like godt.
«Et bestemt miljø»
Ifølge Avisa Oslo ble to menn i 20-årene pågrepet, siktet for drapet eller medvirkning til drapet på Maroofkhel. «De er begge utenlandske statsborgere, og kommer fra ulike land», heter det, uten at vi får vite noe mer om hvilke land det er snakk om. Men vi får vite at de har lovlig opphold i Norge.
Da den ene av de siktede ble avhørt informerte hans forsvarer, Bjørn Rudjord, informerte NTB om at avhøret ble ferdigstilt samme kveld.
– Vi er ferdige nå. Han erkjenner ikke straffskyld, uttalte Rudjord.
Da den andre siktede avhørt, fortalte hans forsvarer, Alexander Mardazad fra Elden advokatfirma, at klienten hadde gitt en detaljert forklaring.
– Basert på den forklaringen har han ikke gjort seg skyldig i noe, sa Mardazad.
Det kanskje mest interessante er imidlertid hva krimleder Thomas Pedersen Enger opplyser.
– Vi har gjort beslag av et stikkvåpen som vi undersøker om kan knyttes til hendelsen. Det er ingen ting som tyder på at det er noen fare for allmennheten, men at dette er en uoverensstemmelse mellom personer i et gitt miljø, sier enger til Avisa Olso.
Men hvilket «gitt miljø» snakker vi om? Siden opplysninger tyder på at det handler om personer med ulike opprinnelsesland og et knivdrap, er det lett å spekulere i at det handler om et kriminelt miljø der det har oppstått konflikter. Men hvilke konflikter er det som kan få slike alvorlige utfall?
Hvis man tillater seg å spekulere videre, kan det kanskje nettopp peke tilbake til EMA. Unge mennesker som faktisk har familie i hjemlandet, og der samme familie forventer at når deres familiemedlemmer får opphold i Europa, så skal det sendes penger hjem. At land som Norge er ekstremt dyrt å leve i, har nok de samme mindre forståelse for. Det kan igjen presse de unge ut i kriminalitet i et forsøk på å tilfredsstille gjenværende familie, som kanskje også sitter med skyhøy gjeld etter å ha betalt menneskesmuglerne.
Ifølge Bygdeposten samles venner og kjente til en minnestund Åmot kirke fredag 1. november.
«Det blir ikke noe religiøst arrangement, siden Mirweis var muslim, men et sted hvor man kan samles for å dele minner», sier Dora Gonzales Kjøll, som jobber ved mottaket der Maroofkhel var de første årene i Norge.