Tallene over familieinnvandringer til Norge ble publisert av SSB 1.november, og det er ingen grunn til å juble over utviklingen, selv om den bør sies å være av det forutsigbare slaget.
Familieinnvandringen til Norge har økt i de siste årene, og er nå større enn rett før pandemien. Av familieinnvandrerne fra land utenfor EU/EFTA-området har det kommet flest fra India, Pakistan og Syria. Relativt få ukrainske familieinnvandrere har ankommet landet de siste to årene.
SSB skriver at det eksakte antallet familieinnvandringer er usikkert, men at det kan være enda høyere enn de har antatt.
Tallene for familieinnvandrere må for de siste par årene derfor leses som et minimum: minst 16 845 og 14 443 personer innvandret til landet i henholdsvis 2022 og 2023 for å gjenforenes eller etablere familie. På grunnlag av dette alene kan vi slutte at antallet familieinnvandringer er høyere enn det som var tilfelle i årene rett før pandemien. Antar vi videre at innvandringen til Norge var likt sammensatt som i årene før pandemien (2017-2019), lander vi på estimater på antall familieinnvandrere på henholdsvis om lag 18 900 i 2022 og 15 200 i 2023. Dersom de reelle antallene ligger et sted i nærheten av disse estimatene vil dette i så fall bety at familieinnvandringen i 2022 var rekordhøy, også sammenlignet med toppåret 2012, men at antallet ankomne familieinnvandrere sank noe året etter.
Tall som dobler seg
Så har det seg slik at en andel av de familieinnvandrede knyttes til arbeidsinnvandrede fra EU/EFTA-landene, mens det er den ikke-vestlige innvandringen som utgjør det man mildt sagt kan kalle en integreringsutfordring, og familieinnvandringen fra land utenfor EU/EFTA er på oppsving. SSBs figur viser de ti største gruppene av familieinnvandrere fra land utenfor EU/EFTA-området de to siste årene.
Her er det India, Pakistan og Syria som utmerker seg, og da spesielt Syria, der antallet familieinnvandrede har mer enn doblet seg fra 2022 til 2023. SSB presiserer:
Som med indere, kommer syriske familieinnvandrere først og fremst gjennom familiegjenforeninger med innvandrere. For syrere er informasjonen om innvandringsgrunnen til referansepersonen, dvs. personen familieinnvandreren kommer til, komplett nok til at vi kan se at de aller fleste kommer til flyktninger. Antallet syriske familieinnvandrere økte sterkt i 2023 sammenlignet med årene før: 850 personer med syrisk statsborgerskap kom dette året, mot imellom 350 og 400 personer per år i de to foregående årene.
Og mange skal bli flere, det er ikke vanskelig å framsette en treffsikker spådom om. Tallene følger ganske enkelt et mønster. Syrerne som kom under migrantkrisen har på ingen måte tenkt å returnere til hjemlandet, tvert i mot blir de «norske» – og de er mange.
Vi belyste antallet i desember i fjor i saken Eksplosiv økning i norske statsborgerskap.
I fjor lå de på innvilgelses-toppen, og flere enn 4.000 syrere fikk norsk statsborgerskap i løpet av fjoråret, viser tall fra UDI. Årets tall er ennå ikke klare, men det er ingen grunn til å anta at de vil være lavere.
Nå, ett år senere, er selvsagt tallene for 2023 tilgjengelige. Mens antallet innvilgede statsborgerskap for syrere hadde en innvilgelsesprosent på 97 i 2022, er innvilgelsesprosenten i 2023 på 98. Og antallet innvilgede statsborgerskap ble mer enn doblet fra året i forveien det også. På UDIs nettsider kan man lese at blant de drøye 37.000 nyutdelte norske statsborgerskapene, var over svimlende 9.000 av dem til syrere.
Uintegrerbare
Under migrasjonskrisen i 2015 sto eksperter og medier i kø for å formidle at de syriske flyktningene ville bli en flott ressurs for Norge – vi tillot oss allerede da å tvile.
– Folk fra Syria flykter ikke på grunn av fattigdom, men på grunn av krig, sa professor i historie og Syria-ekspert Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen i september 2015.
– Enkelte klager på at det er de mest ressurssterke som kommer seg i trygghet. Men det positive er jo at disse sannsynligvis vil integrere seg lettere og enklere komme seg i arbeid enn mange andre asylsøkere, la Vikør til.
Eksperten var ikke alene om å mene at med høy utdannelse og ressurssterk bakgrunn, ville mange av syrerne kunne bidra i Norge fra dag én, men syrerne har vist seg å bidra med noe ganske mer alvorlig enn kompetanseregn.
Skal man ha fokus på tall som fordobler seg på kort tid, så kan man ta en kikk på reelle integreringsutfordringer av det psykisk og fysisk voldelige slaget. Kompetanseteamets årsrapport for i fjor viste det som har vært kjent i fagmiljøene noen år nå. Syrerne utmerker seg.
Kompetanseteamet skriver:
De mest frekvente hovedbekymringene i saker som gjelder personer med Syria som landbakgrunn er «trusler og vold» (109 saker), «negativ sosial kontroll» (45 saker), «ufrivillig opphold i utlandet» (39 saker), «frykt for tvangsekteskap» (25 saker) og «frykt for ufrivillig opphold i utlandet» (15 saker).
Før 2022 har det vært få saker med denne bakgrunnen som gjelder «ufrivillig opphold i utlandet» og «frykt for ufrivillig opphold i utlandet». Fra 2022 til 2023 har hovedbekymringskategorien «ufrivillig opphold i utlandet» blitt mer enn tredoblet, fra 12 i 2022 til 39 i 2023. Det har også vært en økning i antall saker der personen det er bekymring for befinner seg i utlandet fra 21 saker i 2022 til 34 saker i 2023. Økningen kan muligens være et tegn på at personer med bakgrunn fra Syria nå i større grad reiser tilbake til Syria eller naboland som Irak og Tyrkia. Økt reiseaktivitet kan også ha sammenheng med at flere har vært i Norge så lenge at de har fått norsk statsborgerskap og norsk pass.
Det er ingen dårlig hypotese. De bruker altså statsborgerskapet for det det er verdt, både med tanke på familieinnvandring og med tanke på å opprettholde sosial kontroll over egne barn. Det er allerede tre år siden vi påpekte at nær tre av fire saker om barneekteskap i Norge omhandler syrere og at politiets representant i Kompetanseteamet advarte om at det syriske miljøet har etablert egenjustis.
Høyst sannsynlig bidrar den eksplosive veksten i familieinnvandringer til et integreringsetterslep det vil være nær sagt umulig å rette opp.