Så langt er det kun veldig små kommuner som med en viss legitimitet kan avvise bosetting av såkalte flyktninger. «Såkalte» fordi det er mange av disse som i vanlige folks øyne slett ikke er flyktninger, men asylsøkere, typisk for en bedre økonomisk og tryggere fremtid. At de samme kan være sårt tiltrengt i sine hjemland, det bryr vi oss visstnok ikke så mye om.
Ideen om å døpe asylanter om til flyktninger har aldri noen forklart, men vi har tidligere hevdet at det ble gjort nettopp for å gjøre bosetting i kommuner enklere. For erfaringen var at kommuner var mer velvillige til å bosette flyktninger enn asylanter, ikke minst ut fra negative erfaringer med sistnevnte. Når man nå ikke kan skille mellom gruppene, så skjønner vi jo også hvem det går mest ut over.
Dessuten var det – nå er situasjonen noe annerledes på grunn av krigen i Ukraina – langt flere asylanter enn flyktninger. Men vi er fortsatt ikke kommet lengre enn at ulike regjeringer snakker om å redusere antallet flyktninger, som typisk er kvoteflyktninger (utpekt av FNs høykommissær for flyktninger). Asylsøkerne kan vi vanskeligere regulere, for de kommer jo bare tuslende over grensen triumferende med «retten til å søke asyl».
Så blir det opp til hver enkelt land å avgjøre om de har behov for beskyttelse eller ikke, der rettighetskartet er så langt og bredt at det nesten ikke finnes grunner for å avvise de rettighetskrevende. Derfor får de fleste bli, og dessuten er det jo nesten umulig å få dem returnert. Hvor mange som per se lever under jorda i Norge er det ingen som vet, og antakelig enda færre som vil vite.
Realitetene i kommunene
Ute i kommunene sitter de med realitetene i fanget, for ikke å si i budsjettene. Og det går bare ikke opp.
Utgiftene til ulike innvandrergrupper er enorme i seg selv, i tillegg til den ytterligere økonomiske belastningen på infrastruktur, både fysisk og sosial. På toppen av kransekaken finner vi religion- og kulturelkollisjonene samt den medfølgende kriminaliteten. Da er det ikke underlig at de fem største politiforbundene i Norden har gått sammen om en felles uttalelse der de advarer mot at svenske tilstander er blitt nordiske tilstander.
Når Stords ordfører Sigbjørn Framnes (FrP) og kommunedirektør Tommy Johansen sier at kommunen ikke lenger har råd til å ta imot flyktninger, så tester de antakelig hvor langt de kan strekke strikken. For «alle» vet at ulike innvandringsgrupper er svært kostnadskrevende. Det vet selvsagt også regjeringen, men de, uansett regjering, tviholder på at den statlige kostnadsdekningen er god nok. Det er den ikke. Enten har man ikke skjønt det, eller så lever man fortsatt i den usigelige idiotiske drømmen om at alle innvandrere i yrkesaktiv alder vil bli selvforsørgende etter fem år i Norge.
Så skal vi heller ikke glemme at staten det er oss, så det er skattebetalerne som betaler for noe som vi slett ikke har bedt om. Vi har ikke engang fått mulighet til å uttale oss om det. Nå når de negative konsekvensene lengre ikke lar seg skjule, er det virkelig på tide at kommunene setter foten ned. Noe annet er fullstendig uansvarlig.
Mer penger! Mer penger!
Det var ved framleggingen av kommunebudsjettet for 2025 at forslaget fra Stord om full flyktningstopp ble kjent. Sunnhordaland avis, her via Nettavisen, skriver at anstrengt kommuneøkonomi, boligmangel og stort press på helsetjenestene blir nevnt som årsakene til kommunedirektør Tommy Johansens forslag. De kunne sikkert lagt til økonomisk press på sosiale tjenester, eldreomsorg, barnehager og skoler. Næringslivet i Stord går derimot godt, men det bidrar igjen til at boligprisene i Stord har økt. Og med økte boligpriser koster det kommunen enda mer å bosette flyktninger.
Ordfører Framnes sier han tror alle på Stord vil bidra til å bosette flyktninger, hvilket han neppe tror på selv, men det er jo ikke lov å si annet. Grunnen til at han sier det, handler nok mer om at det Stord kommune er ute etter er mer penger fra regjeringen. Altså deg og meg. Det fremkommer også at Framnes får støtte fra kommuneorganisasjonen KS; mer penger. Alltid mer penger.
Hvor ble det av full flyktningstopp? Nei, det går nok med Stord som det gikk i Drammen, da FrP foreslo å kun ta imot flyktninger fra Ukraina på grunn eksisterende integreringsutfordringer og høye kostnader. Det blir full stopp for å i det hele tatt tenke noe slikt. Rasisme ljomet det i Drammen – fra de som intet ansvar har eller intet ansvar tar.
Det eneste eksemplet jeg kan komme på hvor en kommune har klart å stå i en skitstorm, var da Senja kommunestyre sa nei til bosetting av en irak-kurdisk familie med da tre multifunksjonshemmede unge voksne barn (den ene er nå død). Det var en bosetting som Senja ikke hadde økonomi til, men aktivister, inkludert politikere og journalister, lot følelser styre over realiteter og var dermed villig til å sette kommuneøkonomien over styr.
Ta ansvar
Så mangler det heller ikke på klager fra kommuner over hvor pressede budsjetter de har. Det de samme derimot er veldig forsiktige med, er å fortelle hvorfor budsjettene skriker etter mer penger. Senest i dag har vi fortalt om kommunekrisen i Sarpsborg, og den viser – igjen – hvor kreativ mange forsøker å være når kriser rammer.
For hva er problemet i Sarpsborg? Jo, yngrebølgen! Det er som man kan ramle av stolen. Sannheter er selvsagt et gigantisk innvandret problem.
Fremstillingen om den såkalte yngrebølgen er like skammelig som når daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) pekte på eldrebølgen (som riktignok er reell) for å forklare innstramninger i finanspolitikken. Han hevdet at vi blir færre i yrkesaktiv alder og at utgiftene til omsorg og pensjon øker etterhvert som befolkningen blir eldre. Vi blir slett ikke færre i yrkesaktiv alder, men blir færre yrkesaktive i yrkesaktiv alder. Altså enda flere som stadig færre skattebetalerne skal helt eller delvis finansiere.
Mens regjeringen kan skjule problemene via oljefondet, har kommunene ingen ekstra pengebinge. De må prioritere eller klare å hente mer penger fra felleskassen. Mer penger kan etter alle solemerker Stord og andre kommuner bare glemme, for det ville utlyse et ras av norske kommuner som ber om det samme. Ikke minst for å slippe å legge ned skoler og generelt stramme inn på kommunens velferdstjenester. Eller man kan gjøre som mange har gjort; øke kommunale skatter og avgifter, slik at man skyver økte kostnader over på kommunens innbyggere. Så kan regjeringen og politiske partier fortsette sin «humane» innvandringspolitikk.
Dette kommer ikke til å stoppe før kommunene selv tar ansvar. Så ja, full stopp av bosetting av flyktninger på Stord. Det vil kanskje mote opp andre kommuner til å gjøre det samme. Nå må problemene adresseres til riktig adressat.