Det er voldsomme og selvtalende tall som Dansk Arbeidsgiverforening (DA) legger på bordet, og som Berlingske har fått eksklusiv tilgang til. Analysen av mottakerne av uførepensjon regnet etter opprinnelsesland avdekker en voldsom overrepresentasjon av særlig noen innvandrergrupper, med fellesbetegnelse at de har opprinnelse fra muslimske land.
Bare først: I Danmark (og Sverige) kalles denne ytelsen førtidspensjon. Det er en betegnelse på pensjon som ytes før man har nådd den ordinære pensjonsalderen, som er synonymt med vår uførepensjon. Pensjonsalderen i Danmark er 67 år.
10 på topp
Ifølge DAs visedirektør Erik E. Simonsen har politikere tatt altfor lite hensyn til området når andelen innvandrere på førtidspensjon er så betydelig høyere enn for danskene, sier han til Berlingske.
Analysen viser at 6,6 prosent av danskene får førtidspensjon i yrkesaktiv alder (18-67 år), mens tallet er mye høyere for borgere fra en rekke muslimske land. Mellom 15 og 29 prosent av alle med opprinnelse i land som Irak, Libanon, Tyrkia, Somalia, Algerie og Afghanistan er førtidspensjonert.
Statistikken toppes av innbyggere med opprinnelse i Irak. Her mottar cirka hver tredje i yrkesaktiv alder førtidspensjon. Det er fire ganger så mange som personer med dansk opprinnelse.
DA har også fått brutt ned tallene på aldersgruppene under og over 50 år. Da blir forskjellene enda mer markant. For dem over 50 år er mellom 40 og 65 prosent fra de samme muslimske landene på førtidspensjonering/uførepensjon, mens tilsvarende tall for personer med dansk opprinnelse er 11 prosent. Igjen toppes listen av dem med irakisk opprinnelse, der to av tre får førtidspensjonering når de er mellom 50 og 67 år. Det er også Irak som topper listen over den yngre gruppen (18-49 år) med 13, 2 prosent mot danskenes 3,7 prosent.
Økning
Berlingske viser videre til at antallet ikke-vestlige innvandrere og etterkommere på førtidspensjon har også økt betydelig de siste to tiårene, fra 16.861 personer i 2004 til 47.622 personer i 2024. Det er en økning på over 182 prosent. Økningen har vært jevn og trutt i hele perioden.
I samme periode har antallet personer med dansk opprinnelse på førtidspensjon falt fra 250.443 personer i 2004 til 207.256 personer i 2024. Det er en nedgang på over 17 prosent, men etter 2019, da var antallet 176.709, har det vært en jevn oppgang.
Til sammen utgjør ikke-vestlige innvandrere og etterkommere 18 prosent av alle mottakere av førtidspensjon/uførepensjon, mens de utgjør om lag 9 prosent av befolkningen,
DA mener at tallene må føre til selvransakelse hos politikere og gjennomføring av omfattende reformer.
– Det er en voldsom utvikling som vi må ha stoppet, slik at folk ikke blir parkert permanent på førtidspensjon i dette omfang. Jeg tviler på at det alene et sykdomsbilde som gjør enhver form for sysselsetting umulig for så mange borgere fra aktuelle land. Man mistenker at saksbehandlerne i altfor mange saker har gitt opp og derfor tilkjent dem førtidspensjon, sier Erik E. Simonsen.
Sjokkerte
Ifølge Berlingske er de borgerlige opposisjonspartiene «sjokkert over tallene» og ønsker en gjennomgang av ordningen. Danmarksdemokraterne, Liberal Alliance, Konservative og Dansk Folkeparti oppfordrer arbeidsministeren til å innkalle til forhandlinger og åpner også for å gjenoppta mange av disse sakene.
Liberal Alliance peker på at ordningen i utgangspunktet skal være en midlertidig ytelse ved sykdommer der man kan bli frisk igjen.
– Tallene skriker til himmels og er helt ute av proporsjoner. Vi kan godt anta at det er folk på førtidspensjon som ikke burde være det – og det er ekstremt urettferdig overfor danskene som går på jobb og betaler skatt hver dag, sier LAs Sólbjørg Jakobsen til Berlingske.
De Konservative skyter inn med at tallene for «altfor høye».
Dansk Folkeparti istemmer:
– Dette er helt vanvittige tall. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil det kunne ende opp med det kun er innvandrere på dansk førtidspensjon. Det er fullstendig urimelig om den høyeste og mest luksuriøse sosiale ytelsen først og fremst gis til folk fra utlandet, sier Mikkel Bjørn.
Danmarksdemokraternes Inger Støjberg er ikke noe mildere:
– Systemet har sviktet fordi man i altfor mange år ikke har våget å stille krav til innvandrerne. Det er jo også en av forklaringene på hvorfor integreringen har gått dårlig i relativt mange år i Danmark.
Ansvarsfraskrivelse
Den sosialdemokratiske arbeidsministeren, Ane Halsboe-Jørgensen, kaller tallene for «voldsomme». Men i hennes øyne viser tallene «med all tydelighet at vi fortsatt betaler en pris for tiårs feil i innvandringspolitikken», som jo er en elegant ansvarsfraskrivelse.
For hun avviser også gjenåpning av tidligere saker, ut fra en heller tynn analyse.
– Som utgangspunkt tror jeg på at borgere er på førtidspensjonering av en grunn. Det er ganske mange regler man må leve opp til, sier Halsboe-Jørgensen til Berlingske.
På spørsmål fra avisen om hun tror at 65,9 prosent av irakisk opprinnelse mellom 50 og 67 år har et slikt sykdomsbilde at det nødvendiggjør førtidspensjonering, tar hun «en Støre» – hun følger med. For hun forsikrer om at hun «holder øye med disse tallene».
Samtidig er hun bevisst at førtidspensjonering er luksuriøs ytelse, men hun snor seg unna spørsmålet.
– Førtidspensjonering er en livslang fordel som mange har slitt med å oppnå. Derfor skal vi trå varsomt politisk. Jeg er opptatt av å bli klokere på hvorfor utviklingen ser ut som den gjør.
Tja, da kunne man jo begynne med å gjenåpne noen av sakene, og kanskje også finne ut av hvor mottakerne faktisk befinner seg; i Danmark eller i opprinnelseslandet?
Noen norske tall
NRK tar i dag også et blikk på uføretrygdede i Norge – og vi opererer med helt andre tall enn Danmark. For nær 700.000 mennesker i Norge står utenfor skole og jobb. I 2023 brukte Norge 116 milliarder på uføretrygd, og ved utgangen av juni 2024 mottok 369.800 personer uføretrygd.
Men i motsetning til den danske analysen har NRK – typisk nok – valgt å fokusere på særlig en kvinne, hvit vel og merke, som «endelig innafor». Altså ei som etter alle solemerker faktisk har slitt og sliter, men som også har jobbet hardt for å faktisk komme seg i jobb. Det er neppe særlig representativt for de som har klart å oppnå uføretrygd.
Vi får vite at i overkant av 111.000 personer mellom 20 og 29 år sto ved utgangen av 2023 helt utenfor både utdanning og arbeid – av disse er 20.000 uføretrygdet. Dette er en dobling fra 2010, rapporterer NRK. Olav Gunnar Ballo, fastlege i Alta og tidligere stortingsrepresentant for SV, mener at det har vært «en dreining til mer sykeliggjøring av det han mener er normale tilstander hos de fleste mennesker».
Om det er noen innvandrergrupper som er overrepresentert har nok NRK ikke tenkt på engang. Og det vil de nok heller ikke gjøre heller.