Jeg husker det som var det i går. HRS skulle i møte i København med statsråd på innvandringsfeltet, Bertel Haarder (V). Det var for 21 år siden. I den anledningen tok vi den første store satsen på verdifeltet og fikk publisert en kronikk i Berlingske samme dag som møtet ble avholdt der vi tok til orde for «verdimessig assimilering». Reaksjonen til Haarder var at kronikken var «vågal». Det syntes vi også (samme kronikk, med tittelen «Den multikulturelle trussel», ble kort tid etter publisert i Klassekampen).
Hva skal man forbinde med en reaksjon som «vågal»? Jo, man har risikert noe som er farlig. Og det er i et slikt lys man må lese alle etter-dilterne, de kommer frem i lyset når de ikke risikerer noe som helst. Egentlig er det der Mette Frederiksen er nå. Hun erkjenner åpent, og uten den minste nøling, at islam er i full strid med vårt demokratiske verdigrunnlag, i et meget omfattende intervju i Jyllands-Posten.
Kjemper mot demokratiet vårt
Hvorfor Jyllands-Posten? Jo, fordi avisen i forrige måned foretok en holdnings-måling blant muslimer i Danmark som sendte sjokkbølger utover det ganske land. Hele 35 prosent av de 702 muslimene som deltok i undersøkelsen svarte at de er «helt enige» eller «overveiende enige» i at «Hamas angrep på Israel 7. oktober 2023, til tross for de sivile ofrene, var en berettiget handling etter år med undertrykkelse av den israelske staten». 22 prosent mener at koranen bør ha innflytelse over dansk lovverk, 40 prosent aksepterer ikke at en datter gifter seg med en ikke-muslim, og nesten to av tre ikke vil akseptere at barnet deres er homofil. Og at knapt én av fem mener det er greit å bryte loven for å følge sin muslimske tro.
«Det er helt sprøtt», sier Frederiksen om resultatene av målingen, og hun rister på hodet. Frederiksen har erkjent at «trusselen er kommet for å bli», sier hun.
Mette Frederiksen ser trusselen i det hun sier er «radikale» holdninger, som i ulik grad trives i deler av den muslimske befolkningen i Danmark. Holdninger som Jyllands-Posten har avdekket i den nevnte holdningsundersøkelsen utført av analysefirmaet Wilke.
Statsministerens helhetsinntrykk er tydelig:
– Det er mange mennesker som ikke er demokrater i landet vårt.
Frederiksen mener trusselen ødelegger samfunnslimet.
– Jeg tror på demokrati, at demokrati ikke først og fremst er de konkrete handlingene, det vil si når du stemmer i et valg eller når vi vedtar noe i Folketinget. Begge elementene er viktige, men demokrati er også alt du ikke kan se, sier Mette Frederiksen og legger til:
– Det er måten vi underviser, utdanner, omgås med hverandre og den grunnleggende respekten vi har for samfunnet. Det er summen av det hele som gjør Danmark til et av verdens beste samfunn.
– Og det at man nå har en så stor befolkningsgruppe som rett og slett ikke støtter det – for noen forakter de det – er farlig for oss som samfunn, sier hun.
Frederiksen erkjenner at trusselen er demografien, for som hun sier har et sterkt demokrati som Danmark alltid hatt ytterliggående element politisk og religiøst, men disse elementene har vært marginale. I dag snakker vi om helt andre størrelser hva gjelder antall.
Som du selv sier: Det er tross alt bare en minoritet av en minoritet vi snakker om her … (sier Jyllands-Posten).
– Men det er en utfordring. Du kan ikke diskutere dette hvis du ikke tør innrømme at det er det. For ja, det er en minoritet innenfor minoriteten, men det er en minoritet som har vokst seg stor. Og det er en større andel av den minoriteten, sier hun.
Danske verdier, basta!
Frederiksen er lynende klar: alle i Danmark bør være enige om og ikke gå på akkord med, er et bestemt sett med verdier, danske verdier. En melding svært lik det Venstre-statsrådene Morten Dahlin og Marie Bjerre kom med til Jyllands-Posten i juli i år. De krevde «verdibasert assimilering» av utlendinger som kommer til Danmark. Utlendinger må med andre ord gi opp sine egne verdier og fullstendig tilpasse seg danskenes verdier.
Selvsagt handler ikke dette om hvilken mat du spiser, det handler ene og alene om verdier, som likestilling mellom kjønnene, frihet til å fravelge religion, med mer.
Det er ikke tilfeldig at Mette Frederiksen nevner disse tingene når temaet er holdninger blant muslimer spesielt, understreker hun.
Ser du en sammenheng mellom noen av disse holdningene og religionen islam?
– Ja, det gjør jeg. Dessverre.
Frederiksen peker på kriminalitetsstatistikken, som ikke ser pen ut for ikke-vestlige fra MENApt-land. Altså har det noe med islam å gjøre. Samtidig vedkjenner den danske statsministeren at hun ikke har kunnskap nok til å peke spesifikt på hva det er med islam som legger grunnlaget for problemene hun ser. Hun kan «bare konstantere at det er slik det er. Og det er ikke bare i Danmark».
Frederiksen er spesielt bekymret for en trend som gjentar seg gjennom hele undersøkelsen. Nemlig en markant forskjell mellom holdningene til unge og eldre muslimer til alt fra forståelsen av et terrorangrep, til jenters og kvinners manglende rett til selv å bestemme hvem de vil gifte seg med, og til respekt for rettssikkerheten.
– Det spiller nesten ingen rolle hvilken gjennomslagskraft du tar, den unge generasjonen er mer radikalisert og lenger unna vanlige demokratiske spilleregler og dermed livssyn enn foreldre og besteforeldre, sier Mette Frederiksen.
Statsministeren trekker selv frem ett eksempel: Her blir de spurte muslimene spurt om de verdsetter sin tro eller dansk lov høyest i situasjoner der det er nødvendig å velge. Blant de unge muslimene (18-29 år) svarer 28 prosent at de vil «følge oppfatningen av å være en troende muslim, selv om det betyr at jeg bryter lover og regler i Danmark».
Det handler om demografi
Blant eldre over 55 år er det kun 3 prosent det samme.
— Hvis det størrelsesforholdet gjaldt hele befolkningen, og man også handlet på det, så ville det faktisk ikke vært et velfungerende samfunn, vurderer Mette Frederiksen.
I løpet av årene har Frederiksen, etter eget utsagn, snakket med «minst hundrevis, kanskje tusenvis» av førstegenerasjonsinnvandrere i Danmark. Mennesker som i dag er foreldre eller besteforeldre til nye generasjoner av etterkommere. Og én ting var vanlig blant førstegenerasjonen: takknemlighet.
– Over enten å komme i sikkerhet eller å ha fått muligheten til å få jobb og senere stifte familie. De har møtt et samfunn som har skattefinansierte skoler, sykehus og, for noen, en leilighet for dem. En dyp, dyp, dyp takknemlighet, sier Mette Frederiksen.
– Og ingen motstand mot Danmark heller. Med de eldre har jeg aldri opplevd motstand mot danske verdier, Dannebrog, kristendom eller noe annet som er et symbol på oss dansker.
Med nye generasjoner innvandrere ser hun noe annet: «Mange av de unge er født og oppvokst i Danmark. Likevel velger de å ta et sett med verdier og en måte å se verden på fra et land som er uendelig langt unna her og bringe det inn i samfunnet vårt.»
Hvorfor de unge har blitt slik, har Frederiksen ikke en forklaring på. Hun mener man må spørre de unge for å finne svaret.
Ett resultat i JPs måling tyder imidlertid på en forklaring. Her svarer 37 prosent. av muslimene at innvandringsdebatten i Danmark får dem til å føle seg «uønsket», noe som gjør dem mindre tilbøyelige til å integreres.
Er det debattens skyld?
Kan det være at debatten, som du selv bidrar til, er noe av grunnen til at kanskje særlig de yngre generasjonene vender seg mot Danmark?
— Jeg kjøper rett og slett ikke den premissen, sier Mette Frederiksen og setter seg opp i stolen.
«Vi må være forsiktige med generaliseringer. Det er også derfor jeg starter med å si at jeg tror vi har noen veldig alvorlige problemer, men jeg konstaterer også at flertallet av muslimene som bor her er demokrater. Men jeg kjøper fundamentalt sett ikke premisset om at det på grunn av en politisk debatt er greit å støtte Hamas eller mislike homofile, sier hun.
– Du må ta ansvar for dine egne handlinger, men også for dine egne verdier. Jeg tror det er en stråmann, og jeg har forresten aldri sett noen leve godt av å posisjonere seg i en slik offerrolle som jeg tror de gjør. De har kommet (…) til et av verdens beste land og har fått alt i gave. For noen å svare på den enorme gjestfriheten ved å begå kriminalitet eller støtte Hamas, det er… Det er veldig voldelig.
Ansvaret for å bli integrert, sier Frederiksen ligger helt og holdent på muslimene selv. Ikke på Danmark. Og hun er krystallklar på at antallet som innvandrer fra MENApt har sammenheng med integreringsmulighetene, et standpunkt som inntil for få år siden i Norge var uhørt.
Så viser det seg at Frederiksen er en skap-HRS-er. «Vi må beskytte barna, jentene og kvinnene», sier hun.
Men hun tror ikke alt kan løses politisk, hvilket må sies å være et politisk mageplask.
– Du må alltid se på hvordan du kan gjøre mer. Men vi må holde oss til at ansvaret ligger hos den enkelte. Dette er ikke noe som bare kan løses politisk. Jeg tror faktisk ikke vi kan løse det helt heller. Jeg tror ikke vi kommer til å se alle – eller praktisk talt alle – være demokratiske med det første. Det kommer ikke til å skje.
Hvorfor ikke?
– Fordi utviklingen går feil vei. Hvis det var slik at det hadde gått i positiv retning generasjon etter generasjon, så kunne man tro at det går i riktig retning, men det går faktisk i feil retning. Så jeg er ikke på det punktet hvor jeg tror vi kan få til dette med de velkjente verktøyene. Men derfor må vi selvfølgelig gjøre alt vi kan, sier hun.
Har ingen politisk løsning
Frederiksen sier i klartekst at hun er «på et punkt hvor jeg tror at vi ikke kan løse det hele politisk». Så har hun da gitt opp?
– Jeg gir aldri opp. Men akkurat som jeg heller ikke tror at Russland og Putin vil at Europa skal gjøre noe godt – det handler ikke om å gi opp. Dessverre er det bare å konstatere at vi har noen fiender som ikke ønsker oss vel. På samme måte har jeg kommet dit nå at det er noen i Danmark som heller ikke vil at Danmark skal gjøre det bra. Dessverre.
Er de fiender?
– Jeg trenger ikke legge til det ordet. Men det er klart at hvis du er veldig radikalisert og er imot demokrati, så er du i en kategori hvor vi må være veldig, veldig forsiktige. Og det er vår etterretningstjeneste, sier statsministeren og legger til:
– Det er mye som står på spill. Det er samholdet vi snakker om. Og alle kan se med det blotte øye at det er det som blir utfordret, fordi vi begynner å bevege oss bort fra deler av samfunnet, fordi vi er usikre, fordi det skjer noe i samfunnet vårt som vi ikke liker. Og det gjelder også meg selv.
Frederiksens erkjennelser er ekte, de er ærlige. De er usminkede. At hun ikke ser en løsning på de verdimessige problemene med særlig unge muslimer, er ikke underlig. For nødvendige og svært barske realpolitiske løsninger er ikke vårt demokrati klar for. Disse løsningene vil minne om hva Trump står overfor når han tar over: massive deportasjoner.
Tross mangel på løsninger, skal Frederiksens ærlige erkjennelser ønskes dypt velkommen.